– Sommer åpent, Norge stenger, sukket min lokale innvandrerkjøpmann da jeg stoppet innom ham natt til tirsdag for å kjøpe røyk.
Han hadde bare hatt tre-fire kunder på de siste par timene, og det var over midnatt.
Han har rett, selvfølgelig. Så jeg stjeler hjertesukket hans og skriver det litt om:
Norge stenger, «Sommeråpent».
For Norge er stengt nå, og åpner ikke igjen før i midten av august. Og NRK har plassert sommerflaggskipet sitt, «Sommeråpent», om bord på et skip og sendt det avgårde langs sommerkysten, hvor det skal lete etter sommer-Norge, sommernordmenn, sommerferie, sommermat, sommervær, sommeraktiviteter, sommermusikk og føre sommersamtaler, og det hele skal sendes på sommer-fjernsyn.
Riktignok startet TV 2 sin «Sommertid»-sending for en måned siden, men som vi alle vet – det er ikke offisielt sommer i Norge før NRK sier at det er det. Og de sa det da de startet «Sommeråpent» 22. juni.
«Sommeråpent» har forlatt Oslo-navlen og Operatakets sommerelitisme, det reiser dit folk flest er. Riktignok bor det flest folk på Østlandet enn noe annet sted i landet, men som vi kommer til å bli minnet på i den kommende valgkampen: det er forskjell på flest folk og folk flest.
Så. Derfor har jeg vært sammen med «Sommeråpent» de siste dagene. Jeg lurer på folk flest, og jeg lurer på om de vil ta imot NRK med varme og gjestfrihet, siden folk flest gjerne vil at NRK og lisensen skal brenne i helvete. Og jeg lurer på hvordan NRK vil oppføre seg ute blant folk flest.
Tirsdag: Skudeneshavn
Egentlig skulle jeg ha begynt i Skudeneshavn på tirsdag, men ved en feiltagelse tok jeg opp Extra-trekningen i stedet og fikk bare med begynnelsen, hvor Nadia Hasnaoiu kunne fortelle at de ble møtt med drillpiker og mannskor, og noen lokale bønder fra Jæren ga dem ferske grønnsaker.
– Jeg kan fortelle at garvede NRK-teknikere sto og gråt, altså, sier Nadia, – og …
Det var alt jeg hadde på opptageren.
Men det høres ut som om forholdene om bord på selve Sommeråpentbåten er tøffe, hvis teknikerne begynte å gråte over å få mat.
Onsdag: Fedje
Nadia ønsker velkommen til Fedje. Bak seg har hun en gruppe folk flest i allværsjakker. De klapper og er glade. Det vises bilder fra dagens tilbakelagte etappe, hvor NRK har filmet folk flest der de styrter ut av hyttene sine, eller kjører langsmed Sommeråpentskipet i småbåtene sine, mens de vinker og smiler og vifter med norske flagg.
– Og da vi la til kai ble vi møtt med sang og folkedans, sier Nadia.
Det virker da som om folk flest synes det er stas med NRK?
NRK-Magnus presenterer en ekte fedjing som står og griller hvalkjøtt, og NRK-Magnus sier han har hørt at folk på Fedje kaller hverandre forskjellige ting.
– He vi e nå e vi fedjepalla, dei andre e ekjekatta, tror jeg grillmannen sier.
– Hvorfor er det slik? spør Magnus.
– Veit’kje, sier grillmannen.
Slikt setter jo stopper for videre samtale om akkurat det fenomenet.
Over til det faste innslaget hvor NRK-Vidar møter folk flest for å la dem fortelle om stedet sitt.
Bilder av skjærgård, barn, bedehus, arbeidsfolk og blomster til trist bluegrass, musikk man vanligvis legger på bilder av nedlagte fabrikker og fraflyttede småsteder i reportasjer om økonomisk nedgang i Midtvesten i USA.
NRK-Vidar har funnet Roald, som er mer opptatt av at kona kommer til å få sjokk når hun får se ham på tv enn å snakke om stedet sitt, men han tar med NRK-Vidar til et fyr og forteller at en gang var han på skolefest der.
Flere bilder av båter, naust, garn og smale veier akkompagnert av trist bluegrass.
Roald vil hjem til kona, for hun kommer til å få sjokk over at han som er så sjenert nettopp har gitt NRK en guidet tur av Fedje (eller i det minste fyret hvor han en gang var på skolefest), så NRK-Vidar blir med Roald hjem igjen.
– Jeg har nettopp vært turguide for NRK! roper Roald begeistret til kona.
– Det er jo utrolig! roper kona sjokkert, også ler de høyt.
Innslag ferdig.
– Åååå, koselige folk på Fedje der, sier Nadia i det tonefallet man vanligvis bruker når man akkurat har sett en YouTube-video av kattunger som gjør noe søtt.
Så har Nadia en alvorlig samtale med Lisbeth fra den lokale folkeaksjonen for hevingen av den tyske u-båten fra andre verdenskrig som ligger på havbunnen utenfor Fedje og lekker kvikksølv. Eller sommer-kvikksølv, burde jeg vel skrive for ikke å legge en demper på stemningen.
Nadia vil vite hvordan «politikerne» har tatt imot Lisbeth og aksjonistene, og måten Nadia sier «politikerne» på (man formelig hører anførselstegnene) avslører at hun mener de i Oslo, og ikke de lokale.
Spenning!
Hva mener faktisk folk flest om «politikerne»?
– Vi er glad de har respektert oss og lyttet til oss, begynner Lisbeth.
Har du hørt …! Ikke bare er altså folk flest åpenbart glad for å få NRK på besøk, men de kan til og med si noe hyggelig om «politikerne».
– Men, sier Lisbeth.
Å, huff. Et «men» i slike sammenhenger er aldri bra.
– Men vi har også lært at løfter ikke er mye verdt, «politikerne» sier en ting og mener en annen, så vi vet ikke hvor vi har dem, avslutter Lisbeth.
Nede på kaia klapper fedjepallane og ekjekattane.
– Ååååå, du får applaus her ute nå, Lisbeth, sier Nadia med YouTube-kattungestemme.
Ferdig med kvikksølv.
Ausekarene synger en sang nede på kaia hvor folk flest vifter med flagg og vinker og smiler i allværsjakker.
NRK-Magnus snakker litt med bandet etterpå, men ikke så lenge, for det er tydelig at «Sommeråpent» ikke handler om hva NRK kan gjøre for folk flest, men hva folk flest kan gjøre for NRK.
– Spill litt i bakgrunnen mens jeg forteller at NRK har verdens fineste fiskebilder, sier NRK-Magnus, og så spiller Ausekarane mens vi får se fiskebildene NRK-seerne har sendt inn.
– Ååååå, så mange fine bilder dere sender inn til oss, sier Nadia med YouTube-kattungevideostemme.
Så kommer de to jentene som skal spille Annie på Folketeateret i Oslo på besøk til Nadia og forteller om det. De avslutter med å synge «Tomorrow» i kor.
– Ååååå, jeg blir helt rørt, jeg! Tenk å se dere to på scenen …! roper Nadia med YouTube-katteungevideostemme.
Deretter et innslag om det er sant at alle kjenner alle på Fedje, noe folk flest gjør – i hvert fall de 12 menneskene utenfor butikken. De ler og fniser og peker på hverandre og sier hverandres navn.
Innslag ferdig.
– Ååååå, koselig å møte folket på Fedje, sier Nadia med – ja, du vet.
Nadia får så besøk av Fedjes siste hvalfangere. Siden hvalfangst er et alvorlig tema legger Nadia hodet på skakke, som om håret er litt tyngre på den ene siden.
– Hvordan gikk den siste turen dere var ute på nå? spør Nadia.
– Av og til går det sånn, og av og til går det sånn, sier hvalfanger-Jan.
– Er du redd for ikke å komme tilbake? spør Nadia, og nå er håret tyngre på den andre siden.
– Alt kan skje, svarer hvalfanger-Oddvar.
Norskekystens menn er ordknappe, så godt NRK også har invitert NRK-journalist Dag Lindebjerg, som er så glad for å være sammen med hvalfangerne at han knapt klarer å sitte stille.
Men Nadia har i tillegg til å ha hodet på skakke, nå også begynt å myse, noe som varsler et virkelig alvorlig spørsmål.
– Dag, myser Nadia. – Hvordan er det å se dem i gjerningsøyeblikket, når de skal ta livet av denne hvalen?
«Gjerningsøyeblikket»! «Når de skal ta livet av hvalen»! Himmel. Nadia kalte nettopp Fedjes siste hvalfangere for drapsmenn på riksdekkende sommerkosefjernsyn!
– Det er fantastisk at de holder på! hojer NRK-Dag. – Vi må fortsette å skyte hval!
Nadia retter opp hodet igjen, slutter å myse og avslører kveldens høydepunkt: Hun, NRK-Nadia, skal etterpå smake på nyskutt og nygrillet hvalkjøtt, til tross for at hun har hørt at det smaker tran og skosåle.
Nede fra kaia kan NRK-Magnus rapportere at det går bra med grillingen, og grillmannen avslører at hemmeligheten bak en god hvalbiff er Allround grillolja.
Nadia har i mellomtiden fått besøk av to speiderjenter som skal på speidernes landsleir i Stavanger. De viser Nadia hvordan man knyter knuter og forteller om hvordan det er å ligge i telt.
Hanne Sørvåg er også med, for hun har skrevet årets offisielle speidersang, med innlagte banjoriff (ufrivillig morsomt for oss som husker «Piknik med døden»).
Hanne synger årets offisielle speidersang – på engelsk.
Nede på kaia er hvalkjøttet ferdig, og Nadia gjentar sin angst for at dette skal smake tran og skosåle, men grillmannen forsikrer at hemmeligheten bak en god hvalbiff er Allround grillolja (er han sponset?).
Nå kommer det! Nadia skal smake!
Men hva i alle…?
Nadia sender tallerkenen videre til de to Annie-jentene og tvinger dem til å smake!
De tar en liten bit og tygger forsiktig.
Nadia forteller at noen har vunnet en DAB-radio.
– Likte dere hvalkjøtt? spør hun jentene.
De nikker høflig.
Ok. Ungene har smakt og overlevd. Nadias tur nå, vel.
– I morgen reiser vi til Balestrand, takk for i kveld! roper Nadia.
Rulletekst.
Konklusjon: Roald kom på tv, det er «Annie» i Oslo til høsten, noen NRK-journalister er for hvalfangst, andre NRK-journalister lar heller barn spise hvalkjøtt enn å smake det selv, og folk flest synger, danser, vinker og klapper når NRK er på besøk.
Torsdag: Balestrand
Nadia ønsker velkommen til Balestrand ved å fortelle at hun flere ganger i løpet av formiddagen har stukket av fra redaksjonsmøtene for å nyte utsikten i Sognefjorden.
Interessant.
Betyr dette at Nadia egentlig ikke aner hva som skal skje i kveld?
– Da vi kjørte inn fjorden ble vi møtt av musikkorps, og folk sto og vinket til oss fra land, sier Nadia.
Jeg begynner virkelig å mistenke at «Sommeråpent» virkelig skal handle om NRKs møte med folk flest, og ikke omvendt. For introduksjonen høres jo egentlig ut noe som Harald eller Sonja kunne ha sagt etter en av fylkesturene sine.
NRK-Vidars faste innslag hvor folk flest viser frem stedet Sommeråpentskipet har lagt til kai er klart til avspilling.
Bilder fra Fedje fra Balestrand av skjærgård, barn, bedehus, arbeidsfolk og blomster til trist bluegrass, musikk man vanligvis legger på reportasjer om nedlagte fabrikker og fraflyttede småsteder i Midtvesten i USA.
NRK-Vidar har funnet Roald Sigrunn, som er bekymret over hvordan hun ser ut på håret.
Hun forteller at det er vakker natur i Balestrand og at de har Kvikne hotell, før hun spør om dette skal på tv.
NRK-Vidar bekrefter at det Sigrunn sier skal sendes på tv samme kveld.
– Ikkje på fjernsynet?! spør en sjokkert Sigrunn, og uttrykker ikke bare forferdelse over hvordan hun ser ut på håret, men også hvilke klær hun har på seg.
Flere bilder av båter, naust, garn og smale veier på Fedje i Balestrand akkompagnert av trist bluegrassmusikk.
– Det er så vakker natur her, sier Sigrunn og legger til at hun har fulgt med på alle sendingene og at det nok blir kjekt å se på i kveld, også (selv om hun er med).
Innslag ferdig.
– Åååå, sier Nadia med YouTube-kattevideostemme.
Ukens partiledergjest er naturlig nok Liv Signe Navarsete, vi er jo i Sogn og Fjordane, og hun har tatt med seg døtrene sine, for dette er sommerkosepolitikk.
Her er spørsmålene redaksjonen skrev mens Nadia sto på dekket og nøt utsikten.
– Var Liv Signe ei fjellgeit?
– Hvordan fikk du med deg ungene på tur?
– Slappet dere av i ferien?
– Hva betød døtrene dine for deg etter at mannen din døde?
– Var dere glad for å gå i fjøset?
– Er du stolt over at odelsjenta har tatt over gården?
– Hvordan er det å ha en politiker-mamma?
– Hvordan er det å se mamma få så mye tyn i media?
– Hva synes dere om at hun ikke får like mye taletid som de andre?
– Kommer dere til å hisse dere opp over programledere som avbryter mamma under valgkampen?
Og i det døtrene skal svare på det sier Nadia at hun må avbryte dem, for nå er det tid for konkurranse.
NRK-Magnus viser frem noen flasker med eplemost og sier dette er områdets champagne, så snakker han litt med familien som lager eplemosten, men setter raskt over til Nadia, som avslører kveldens høydepunkt: Hun, NRK-Nadia, skal etterpå smake på nyskutt og nygrillet hvalkjøtt fersklaget eplemost.
Erik Newth er på besøk for å snakke om fremtiden, fordi hjemmesiden til Sogn og Fjordane heter framtidsfylket.no, og ikke visitsognandfjordane.com, som mange sikkert går rundt og tror.
Så derfor snakker Erik om velferdsteknologi – hus som tenker selv, pilleesker som forteller deg når du skal ta medisinen din, selvkjørende biler for folk som er så gamle at de ikke kan kjøre selv, og printere som skriver ut proteser i 3D. Eller hvordan man kan bruke fylker som Sogn og Fjordane til å gjenopplive mammuter og sabeltanntigre.
Innslag om den lokale kunstneren Bjørg, som etter å ha vært i Afrika fikk et nytt syn på livet sitt, og bestemte seg for å bli maler.
– Det er aldri for sent å begynne på nytt, sier Bjørg.
– Åååå, det var fint sagt, sier Nadia med YouTube-katteungevideostemme.
Synnøve Bjørseth spiller hardangerfele for å markere starten på Førde folkemusikkfestival.
Hardangerfele er egentlig veldig flott. Og jeg er ikke by-ironisk når jeg skriver det.
På tide å se på bildene NRK-seerne bruker tellerskritt på å sende inn til sommeralbumet. Til trist bluegrassmusikk.
NRK-Magnus intervjuer Just, som er amcar-entusiast, og vil vite hvordan Just ble just det.
– Det er på grunn av et NRK-program som het «Cannon», sier Just.
– Så vi er altså ansvarlig for det? nikker NRK-Magnus fornøyd, som om han godt husker den gangen han var med på å produsere «Cannon» for NRK.
For å markere at det er 4. juli får NRK-Magnus alle de fem amerikanske bilene på kaia til å starte samtidig, men NRKs lydmann sover så buldringen av fem åttesylindrede motorer høres bare ut som sint Toyota-summing.
– Ååååå, nå hadde han det morsomt, han Magnus fra Fredrikstad, sier Nadia med YouTube-katteungvideostemme.
Kvikne hotell fyller 100 år, så Nadia har besøk av hotellets direktør og en amerikansk reiselivsjournalist. Smart! En ting er når folk flest snakker om stedet sitt, noe helt annet er når en ekte amerikaner snakker om det – da snakker han ikke bare om stedet, men om Norge. Beautiful nature, the quiet, the isolation, the charm … Plutselig handler det om oss alle. America loves us.
Så forteller den musikkinteresserte hotelldirektøren om den traumatiske gangen han var på vei til Oslo og søsteren ringte for å fortelle at Eric Clapton akkurat hadde spist lunsj på hotellet.
– Ååååå, du kunne ha møtt Eric Clapton i Balustrand, sier Nadia med YouTube-katteungevideostemme.
Nadia inviterer brått den amerikanske reiselivsjournalisten med videre på «Sommeråpent»-turen, noe han på entusiastisk-amerikansk vis hyler at han vil.
Gabrielle synger «Regn fra blå himmel» på båtdekket.
Nadia og NRK-Thomas står ved eplemostflaskene på kaia, og Nadia får et glass som hun lukter forsiktig på og stusser over. Er kveldens høydepunkt nær?
– De har skjenkebevilling, forklarer NRK-Thomas.
Ah! NRK-programleder drikker alkohol på direkten!
Eller …?
– Til alle dere som reagerte på at jeg ikke smakte på hvalkjøttet i går, sier Nadia. – Jeg gjorde det ETTER sending.
Så for å unngå hvalkjøtt- eplemostseerstorm tar Nadia en slurk.
– Åååå, den var god, sier Nadia med YouTube-katteungevideostemme. – Vi sees i Kalvåg i morgen, hvor kveldens høydepunkt blir at Magnus og jeg skal danse på kaia!
Konklusjon: Roald Sigrunn kom på tv, Nadia sto på dekk mens de andre var i redaksjonsmøte, hotelldirektøren gikk glipp av Eric Clapton, Erik Newth mener man kan printe 3D-proteser i Sogn og Fjordane og en amerikansk reiselivsjournalist er plutselig med på turen.
Fredag: Kalvåg
Nadia ønsker velkommen til Kalvåg.
– Da vi la til kai ble vi møtt av selveste ordføreren som bød opp til dans, forteller Nadia og viser bilder av en kraftig mann i grå dress som svinger en kvinne vi aldri har sett før rundt på kaia foran tre trekkspillere, mens folk flest vinker og smiler og vifter med norske flagg i allværsjakkene sine.
Så ordføreren bød ikke Nadia opp til dans, altså. Kanskje hun var opptatt med den amerikanske reiselivsjournalisten …
Alex Rosén brøler inn på kaia med ropert og formaning om at folk må bruke redningsvest, særlig menn over 40. Han hopper ut i havnebassenget for å demonstrere hvordan en gasspatrondrevet redningsvest virker.
Over til det faste innslaget hvor NRK-Vidar møter folk flest for å la dem fortelle om stedet sitt.
Bilder fra Fedje Balestrand Kalvåg av skjærgård, barn, bedehus, arbeidsfolk og blomster til trist bluegrass, musikk man vanligvis legger på bilder av nedlagte fabrikker og fraflyttede småsteder i reportasjer om økonomisk nedgang i Midtvesten i USA.
NRK-Vidar har funnet Roald Sigrunn Vivian, som synes det er skummelt at hun skal på kveldens sending.
– Det er flott natur her, sier Vivian.
Flere bilder av båter, naust, garn og smale veier akkompagnert av trist bluegrass.
– Hadet, sier Vivian.
Innslag ferdig.
NRK-Thomas står på toppen av et veldig høyt tårn fylt av dagens sildefangst. Han snakker med Per som driver med sild, og som forteller at han bruker ferien sin i Italia.
Norge er ikke Pers nærmeste ferieland, for å si det sånn.
– Og nå skal vi høre litt på Vassendgutane, sier NRK-Thomas.
Folk flest klapper og vinker og smiler og vifter med norske flagg.
Folk flest danser, også. Skulle ikke Nadia og NRK-Thomas ta seg en svingdom, da?
Nei, Nadia har fått besøk av Kalvågs lokale primus motor, som hylles uhemmet av befolkningen. Han heter Sven Inge og har åpenbart på egenhånd blåst liv i caféer og restauranter og reiseliv og turisme.
Sønnen Jan Fredrik er også med, for han er daglig leder og kokk på restauranten. I tillegg til å investere i boliger for fastboende.
– Jeg kunne aldri tenke meg å bo i by, jeg hater sånne ting, sier Jan Fredrik.
Det er bare folk flest som kan si at de hater byer. Flest folk bor i byer, men hvis de sier at de aldri kunne tenke seg å bo i en bygd, de hater sånne ting, må de si det inni seg og ikke høyt.
Nadia leser en takkemail en mann som en gang besøkte Kalvåg har sendt til Sven Inge via «Sommeråpent».
Innslag om Torill, som har importert fem tonn sand fra Thailand i andre etasje til Carolas spa, hvor det også er et boblebad.
– Åååå, det var en frisk dukkert, det der, sier Nadia med YouTube-katteungevideostemme.
Så snakker hun med Gunnar som har vært i 198 land.
Gunnar møtte en gang en mann som hadde kniv i beltet i Somalia, Gunnar hadde på seg burka i Afghanistan, Gunnar sto på hendene i Nord-Korea som en slags protest mot regimet, og Gunnar holdt på å bli sjekket opp av en rik dame i Iran.
Nede på kaia sier NRK-Thomas at han også har funnet en som har vært mye ute og reist, nemlig Malfrid.
Malfrid er blant de eldre folk flest.
– Malfrid, hvor mange land har du vært i? spør NRK-Thomas.
– Hæ? bjeffer Malfrid.
– Hvor. Mange. Land. Har. Du. Vært i? gjentar NRK-Thomas.
– Ha’kkje vore i nåken, svarer Malfrid.
– Ja, du har bare vært her du, sier NRK-Thomas, som smiler og virker hyggelig hele tiden, men jeg tror egentlig at han valgte ut Malfrid fordi hun er rar, eldre og ikke har vært noen steder, slik at vi på Østlandet kan få noe å fnise av.
Noe vi ikke gjør.
NRK-Thomas, derimot, har lyst til å fnise og famler etter ordene.
– Jamen, vet du hva, gratulerer, vet du hva, du må jo være en av de få som …
– E likjar me godt her, knirker Malfrid. – E ha’kje brydd me om å reise andra plassar.
Men så forteller hun at hun har vært i Bergen og Egersund.
– Ja, det er jo Vestlandet og nesten Sørlandet, så det er nesten to land, det, flåser NRK-Thomas.
– Ja, knegger Malfrid.
– Hva er det som gjør det så fint her? spør NRK-Thomas.
– Hæ? bjeffer Malfrid.
– Hva. Er. Det. Som. Gjør. Det. Så. Fint. Her? gjentar NRK-Thomas.
– Ja, nikker Malfrid.
– HVA ER DET SOM GJØR DET SÅ FINT HER?? roper NRK-Thomas.
– E likjar me så godt her, sier Malfrid.
NRK-Thomas slipper taket i Malfrid, og kaster seg over Anne fra Shetland, for som han sier:
– Jeg vet at det har kommet MANGE fra Shetland hit til Kalvåg.
– Ja, vi var tre, nå er det bare meg, sier Anne.
Slikt setter jo stopper for videre samtale om akkurat det fenomenet.
NRK-Thomas griper tak i Malfrid igjen.
– Nå er du 85 år, hvilket land ville du besøkt hvis du kunne velge? spør han.
– Veit’kje, sier Malfrid, og NRK-Thomas klarer ikke å dy seg og kaster et vantro blikk i kamera.
– E kan tenke me en tur med Hurtigruta, sier Malfrid.
– Okaaay, ler NRK-Thomas anstrengt. – Eller så kan man reise til Mjøsa og bade.
Innslag fra Heksestranda camping på Toten, som for en måned siden var oversvømmet av vann, men nå er alt bra. Litt om funksjonshemmede barn som også får være med på båttur på innsjøen.
Innslag ferdig.
Nadia har fått besøk av Kristin fra UNICEF, som forteller at mange barn ikke har det «Sommeråpent»-gøy om sommeren, så de har startet feriesentralen.no hvor man kan hente og komme med tips om hvordan gjøre sommeren litt lettere for de som ikke har det som gøy.
Underveis myser Nadia og legger hodet på skakke, som om håret er tyngre på den ene siden, så vi vet at dette er et alvorlig tema.
På kaia snakker NRK-Thomas med folk flest om været i Kalvåg, samt en mann som en gang jobbet på smelteverket hvor det ble 1700 grader. Mannen har et bukkehorn som han blåser i.
– Vi kaller på bedre vær, sier NRK-Thomas.
Nadia intervjuer Vassendgutane om «sytalaus musikk for sytalause folk», forteller at hele NRK-teamet har nynnet på låtene deres i hele dag og gratulerer med turné, platina-platesalg og ny plate. Jaja. Litt musikk-pushing er vel ikke til å unngå.
Mens Vassendgutane gjør seg klare til å spille får vi se bildene NRK-seerne har sendt inn til NRKs Sommeralbum. Til trist bluegrassmusikk.
– Ååååå, koselige bilder det, sier Nadia med – ja, du vet – før hun introduseree Vassendgutane.
Som spiller en sang.
– Nå ble det varmt med litt dans på brygga her, sier en stivfrossen Nadia. Men vi har ennå ikke sett den svingomen hun truet NRK-Thomas med i går.
Noen har vunnet en DAB-radio.
– I morgen skal vi til Ålesund og lage klippfisk, takk for i kveld! roper Nadia.
Konklusjon: Roland Sigrunn Vivian kom på tv, Kalvåg drives av en far og en sønn som hater byer, Gunnar har vært i 198 land, Malfrid i Bergen, noen barn har det kjipt i ferien og det ble ingen dans på brygga. Til og med den amerikanske reiselivsjournalisten var sporløst forsvunnet.
Og nå orker jeg ikke mer. Enda jeg har fredagens og lørdagens episode på boks.
Men det er simpelthen for mye av det sommergode.
Det er mulig NRK forsøker å være nasjonens feriestemme, og å formidle hvilket fabelaktig land vi bor i, men følelsen av at det hele egentlig bare er en sammenrasket signingsferd hvor NRK skal hylles av folk flest og ikke omvendt blir bare sterkere for hver kveld.
Se! NRK kommer! Se folk flest vinker og smiler og spiller musikk og byr opp til dans og vifter med norske flagg! Se NRK har fremdeles en unik plass og en unik funksjon! Ingen andre kan ha laget dette!
I hvert fall ikke til trist bluegrassmusikk.
Jeg tror jeg må snu på min lokale innvandrerkjøpmannsuttrykk igjen: Sommeråpent stenger, Norge åpent.
Tilbake til TLC, Netflix, Comoyo View og internett, hvor det ikke finnes noen årstider.
