Selv om VG resirkulerer stripa til døde, står fortsatt «Tommy og Tigern» sterkt i manges hjerter – 18 år etter at skaperen Bill Watterson la ned serien for godt.

Gjennom ti år produserte Watterson mye gull i stripeform, og det er den brede fascinasjonen denne stripen vakte som filmskaper Joel Allen Schroeder nå vil utforske i dokumentaren «Dear Mr. Watterson».

I filmen, som ble finansiert via Kickstarter, har Schroeder snakket med en rekke fans – blant dem Berkeley Breathed og Seth Green – av seks-åringen Tommy og hans tidvis levende tøytiger Tigern. Filmen slippes på amerikanske iTunes og en rekke VOD-tjenester 15. november, og den nyeste traileren kan du se øverst i saken her.

Det store spørsmålet er imidlertid: Er Bill Watterson selv med i dokumentaren? Skal vi tro traileren, er sjansene små for det. I filmbeskrivelsen kan vi også lese følgende:

«Dear Mr. Watterson» is not a quest to find Bill Watterson, or to invade his privacy. It is an exploration to discover why his ‘simple’ comic strip has made such an impact on so many readers, and why it still means so much to us today.

Jaja, kanskje greit at det ikke er en grafsefilm, men jeg skulle gjerne sett og hørt litt om denne mystiske skikkelsen Bill Watterson faktisk er.

Serieskaperen har i svært liten grad gjort seg tilgjengelig for offentligheten, sist vi hørte fra ham var i et svært sjeldent intervju med Cleveland-lokalavisa The Plain Dealer i 2010.

Det skjedde i anledning 15-årsmarkeringen av «Tommy & Tigern»-nedleggelsen, Watterson hadde da dette å si:

This isn’t as hard to understand as people try to make it. By the end of ten years, I’d said pretty much everything I had come there to say. It’s always better to leave the party early. If I had rolled along with the strip’s popularity and repeated myself for another five, ten, or twenty years, the people now «grieving» for Calvin and Hobbes would be wishing me dead and cursing newspapers for running tedious, ancient strips like mine instead of acquiring fresher, livelier talent. And I’d be agreeing with them. I think some of the reason Calvin and Hobbes still finds an audience today is because I chose not to run the wheels off it. I’ve never regretted stopping when I did.

OPPDATERT: Snakker om sola, nå har Watterson latt seg intervjue igjen!

Selv om Watterson i sin avskjed med leserne bedyret at han ikke skulle legge ned penselen, har det ennå ikke kommet noe fra den ment for offentligheten (han i stedet blant annet bedrevet landskapsmaling sammen med faren).

Annet enn et maleri av «Cul de Sac»-figuren Petey, som Watterson donerte til inntekt Parkinsons-saken for et par år siden («Cul de Sac»-skaper Richard Thompson ble diagnostisert med Parkinsons).

Dette er det første og foreløpig siste vi har sett fra Watterson  – om man ser bort fra fanfilmen som nylig ble laget:

(Og ja, denne saken har vi jaggu dekket før, fant jeg ut først etter å ha skrevet ferdig. Men det var sommervikar Martin som skrev den mens jeg var på ferie, så jeg fikk den ikke med meg – og ettersom jeg ikke gidder skrive for kråkene publiserer jeg likevel.)