Ettersom hele Filter-redaksjonen har hatt strategiseminar i Los Santos det siste døgnet, får dere unnskylde at vi har vært litt fraværende i dag.

Heldigvis har vi fått lov til å trykke denne saken om «Grand Theft Auto V», som opprinnelig sto på trykk på Etterbørs-sidene i gårsdagens Dagens Næringsliv.

Sånn, nå bærer det tilbake til Michael & co. Hvor langt har forresten dere kommet i spillet, og hva synes dere?

Om man blir mer skjerpet av å få kjeft, sitter spillutviklerne Rockstar Games godt i det: Få spillserier er blitt mer utskjelt gjennom årene enn deres «Grand Theft Auto». Serien var kanskje ikke først ute med la spillerne skyte, slå, stjele og utøve all mulig annen faenskap, men ingen lot folk gjøre det i like stor skala.

Sånt ble det bråk av. Etter utgivelsen av «GTA III» i 2003 kjempet daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og familieminister Laila Dåvøy for en endring av straffeloven. De fant seg ikke i at statsadvokaten hadde henlagt Forbrukerrådets antivoldsmotiverte søksmål mot spillet.

De to statsrådene hadde for øvrig ikke noe ønske om å prøve spillet («dette er ikke kultur»), men det hadde svært mange andre. Spillet ble på rekordtid utsolgt landet rundt. Og for hver utgivelse har salget bare økt, omvendt proporsjonalt med hvor mye bråk serien har skapt.

Når det femte spillet i rekken nå har truffet butikkhyllene, er spillserien til de grader inne i varmen. I 2013 beskriver The Guardian «GTA V» som «et interaktivt kulturbarometer» som tar tempen på vår tid bedre enn filmer og tv-serier flest.

Avisen melder samtidig at 14 prosent av britiske menn (såklart) ikke utelukker et planlagt sykefravær på lanseringsdagen.

Kanskje er det fordi folk flest har fått hardere hud, kanskje er det fordi «GTA»-serien ikke lenger er verst i klassen. Men det som er helt sikkert, er at den er størst.

For å ta selve spillet først: «GTA V» inviterer oss inn til den California-inspirerte regionen San Andreas med et landareal på størrelse med Asker.

Manuset er på over 1000 sider, den 100 timer lange historien har tre hovedpersoner og soundtracket består av rundt 240 låter (i forrige spill var Karl Lagerfeld hentet inn som gjeste-dj med egen radiokanal).

Men også på businessiden blir det raskt klart at vi ikke lenger snakker om noe kulturell underdog. Ifølge The Scotsman – spillserien har sitt utspring i Edinburgh – har anslagsvis halvannen milliard kroner gått med til å lage og markedsføre spillet.

Det er mer enn noe annet spill tidligere og bare litt mindre enn produksjonsbudsjettet til verdens dyreste film, «Pirates of the Caribbean 3».

Samtidig har økonomien sin naturlige plass i et spill som ynder å speile samtiden på godt og vondt. På den tiden Rockstar har brukt på å utvikle «GTA V» er USA blitt hardt rammet av både finanskrise og boligkrakk, noe som også ligger i bunn for spillets verden og historie.

Spillets storby, Los Santos, er tungt inspirert av Los Angeles – og akkurat som i virkelighetens Hollywood er det i spillets Vinewood mange fasader som slår sprekker når storproduksjoner outsources og det blir stadig vanskeligere å tjene en ærlig dollar.

Uansett hvor du snur deg i spillverdenen møtes du av syrlige stikk til vår egen livsstil. Pampene kjører rundt i brede Jugular-doninger, mens posørene tar «selfies» med Snapmatic-appen på sine iFruit-telefoner – bilder som selvfølgelig lastes opp til det sosiale nettstedet Lifeinvader.com.

En høyst reell nettside, ettersom disse grepene også er blitt en naturlig markedsføringskanal: Du kan riktignok forvente å se store utendørsplakater og annen tradisjonell reklame for «GTA V», men det er bare på toppen av forventningene Rockstar allerede har bygget opp.

Via nettsider, twitterkontoer og promovideoer er vi blitt presentert for liksomgrupperinger og -produkter som for et utrent øye ikke åpenbart er relatert til «GTA V». For en sulteforet og nettvant fanskare er alt sammen imidlertid en kjær kilde til innsikt i spillet.

For eksempel prøver den scientologiaktige sekten Epsilon (som også dukker opp i spillet) å samle inn penger via Twitter og sin egen nettside, men motarbeides av aktivistene som holder til på Cultstoppers.com.

I sin valgkampvideo på YouTube lover den liberale guvernørkandidaten Sue Murry å bruke et skattenivå på 74 prosent til å finansiere en økt satsing på ikke-kommersiell radiodrift, mens den konservative motparten Jock Cranley har DEG i tankene (så lenge du ikke er innvandrer, fagforeningsmedlem eller gammel dame).

Også denne avisens mer sporty lesere kan føle seg rammet av satiren. De mange idrettene du kan utøve i spillets enorme utendørsområder (golf, surfing, tennis, basehopp, triatlon og mer til) er presentert for fansen gjennom en reklamevideo for «Egochaser energy bar»: «Hei, du kan også bli en superatlet, selv om du har en kontorjobb og en familie du gir blaffen i.»

Og ja, folk biter på. Rapporter fra spillbutikkene tyder på et forhåndssalg som overgår det aller meste. De forrige rekordholderne i «Call of Duty»-serien er nær garantert vippet av tronen. Om de som tipper at «GTA V» vil selge 25 millioner eksemplarer innen årets utgang får rett, tilsvarer det inntekter like under ti milliarder kroner.

Med totalt 135 millioner solgte «GTA»-spill gjennom seriens 17 leveår, gjør det spillserien til Skottlands desidert største kulturelle eksportartikkel (om du da ikke regner whisky som kultur).

Men alt dette kommer i andre rekke for dem som har sittet oppe altfor lenge (og ikke var på jobb i går) for å spille «GTA V». De ser frem til å kunne boltre seg i et spill som, gitt summen av alle de små delene, først og fremst er moro å spille.