– I den parallelle verdenen Maretropolis har teamet trøbbel med å samarbeide, og Spike har sett en TV-serie med.. hva er det igjen? Katter?

Joda. Spør du Elling Borgersrud (42), rapveteran fra Gatas Parlament, hva favorittøyeblikket hans fra animasjonsserien «My Little Pony: Friendship is Magic» er, tar det en liten stund og litt grubling før du får svaret.

Men når det først kommer, er det en smule innfløkt, boblende entusiastisk og med to streker under.

– Og i den TV-serien som Spike har sett, der er vennskap rein magi! Så da bruker de det til å bekjempe slemmingen. Parallelle fiksjonsverdener inne i parallelle fiksjonsverdener inne i en fiksjonsverden! For åtte år gamle jenter! Slå den!

TV-serien som rommer alle disse parallelle dimensjonene finner i utgangspunktet sted i ponniverdenen Equestria, hvor seks snakkende ponnivenner med navn som Rainbow Dash, Pinkie Pie og Twilight Sparkle sammen kjemper mot assorterte mørke krefter som truer hjembyen Ponyville og omegn.

Etter sju sesonger med særdeles pastellfargede eventyr har de firbeinte frendene blitt et fenomen både på og av nettet, noe som krones med en egen kinofilm som har premiere denne helgen.

Stemmeskuespillerne i filmen inkluderer kjentfolk som Emily Blunt, Zoe Saldana, Felicia Day, Weird Al Yankovic og Liev Schreiber, og Sia har attpåtil laget en egen låt for anledningen.

Mye av ponnienes suksess tilskrives serieskaper Lauren Faust, som med «Friendship is Magic» ønsket å modernisere My Little Pony og skape en kvalitetsserie for de unge jentene som også utgjorde målgruppen for «The Powerpuff Girls».

Imidlertid traff de sukkersøte ponniene også en helt annen, og mer uventet, målgruppe:

Voksne menn.

Og en av dem er altså Borgersrud.

– Har vennskap som mål og middel

– I barndommen og ungdommen vår var barne-tv ofte venstrehåndsarbeid. Ser man for eksempel på Care Bears eller originale My Little Pony ble det ikke egentlig tatt på alvor, sier Borgersrud.

Med «Friendship is Magic» mener han imidlertid at jobben er gjort skikkelig.

– De bruker alt vi litt barnslige liker fra fantasy og superheltgreier – tidsreiser, parallelle universer, gamle profetier som viser seg å handle om hovedpersonen – og lager et gigantisk velkonstruert univers.

Han bedyrer at dette universet nødvendigvis ikke inkluderer voksnere tematikk som sex og kjærlighet.

– Det er også mindre «vær deg selv», men serien har vennskap som mål og middel for å løse alle viktige problemer.

Nettopp det at alle ponniheltene er jenter er noe Borgersrud også har veldig sansen for.

– Det gjør at serien på ett nivå ikke har kjønn. De er individer alle sammen. Kjønnsroller eksisterer bare såvidt. På en måte er det serien vi hadde fortjent da vi var små, ikke sant?

Får venner via serien

Seriens mannlige fans kaller seg gjerne bronies – en miks av «bro» og «pony».

For et kjapt tverrsnitt av noen bronies kan man ta en titt på traileren til «Bronies: The Extremely Unexpected Adult Fans of My Little Pony», som forøvrig også ligger ute i sin helhet gratis hos VG:

De dekorerer rommene sine med ponnier, noen av dem bestiller gjerne barnemenyen på McDonalds om det følger med en liten plastponni på kjøpet, og de diskuterer serien i endeløse tråder på nettet.

De har også egne treff hvor de møtes, og er en av de mest kjente subkulturene som har vokst ut av nettet.

Og selv om navnet tilsier at dette er gutter, er det også flust med jenter som har kommet til, noen ganger omtalt som pegasisters.

– Men jeg bruker brony om både jenter og gutter, sier Helene Skaiaa (20), som har vært brony i seks og et halvt år.

Hun oppdaget serien på steder som Facebook, YouTube og det kreative forumet DeviantART hvor folk la ut tegninger, videoer og egenkomponerte sanger om serien. Nå er hun blant annet blitt medlem av en norsk brony-gruppe på Facebook, som har over 400 medlemmer.

– My Little Pony betyr faktisk en del for meg, sier hun.

– Det er ikke livet mitt, jeg har et liv utenfor, men samtidig er det en del av livet mitt. Det er på grunn av serien at jeg har fått så mange venner som jeg har nå. Jeg er heldig som bor nærme en del bronier. Det startet med at jeg bare møtte dem på arrangementer, som for eksempel da det var sesongpremiere eller sesongavslutning, men nå har de blitt bestevennene mine. Vi prøver å henge sammen så ofte vi har mulighet til det, ser på filmer, drar og bader, reiser og drar på byen sammen.

Omfavner sine voksne fans

Da brony-fenomenet først fikk fart på seg tilbake i 2011 var ingen mer overrasket enn serieskaper Faust.

– Jeg bare gikk ut ifra at ingen voksen mann uten en liten datter ville gi dette en sjans. Det faktum at de gjorde det, og at de var åpensinnede og sikre nok på sin egen maskulinitet til å omfavne serien og elske den, og å gå på nett for å prate om hvor mye de elsker den – jeg er ganske stolt, sa hun til Wired den gangen.

I årene som har gått siden den gang har serien omfavnet den todelte fanbasen sin ved å benytte referanser som gjerne går over hodet på den opprinnelige målgruppa.

Ta dette klippet fra filmen, hvor Sia (hun har en rolle i filmen, hun også) har «Pulp Fiction»-ponnier som livvakter:

Serien har også anerkjent broniene ved å for eksempel skrive inn den fanskapte rollefiguren Derpy Hooves (en skjeløyd ponni) som postbud i serien.

Eller mer direkte, som i denne lett omskrevne reklamen basert på Katy Perrys «California Gurls».

Borgersrud, som er fan av store universer som Star Wars og Marvel, mener ponniverdenen Equestria har en lignende appell og rommer uante dybder.

– Og så er det kanskje litt for min del en måte å se tv og dukke ned i et univers sammen med unga på like fot.

Ponnikunnskap kommer også godt med når han jobber med barn og unge i det daglige. Serien har tross alt truffet målgruppa også, ifølge Borgersrud spesielt dem som er mellom sju og ni.

– Det er sånn jeg blir kjent med unger! Jeg sier «hvem er din favorittponni?» Og så er vi i gang.

– Så hvem er din favorittponni?

– De fleste svarer enten Pinkie Pie eller Rainbow Dash. Jeg liker Pinkie Pie. Men hvis jeg skal pynte meg til premieren, så tror jeg det blir som Rainbow Dash. Jeg har lest tegneserien som kom før filmen, forøvrig. Ut ifra den, så tror jeg kanskje vi kan vente oss at den blir litt skummel.

Syr egne kostymer

Skaiaa er også spent på filmen, som hun skal reise til Fredrikstad for å se med et 20-tall bronies fra Oslo, Akershus og Østfold.

Samtidig som brony-kulturen er blitt en måte for Skaiaa og andre å finne likesinnede, er det også en særdeles kreativ kultur.

For hennes del innebærer det at hun lager både tegninger og kostymer basert på ponniene.

– Jeg har alltid vært glad i å tegne, og jeg synes det er gøy å jobbe med hendene, sier hun.

– Det er mye tid, penger og arbeid som går inn i et kostyme. Når jeg er ferdig med et spør jeg en fotograf om det er mulighet å ta noen bilder. Og når bildene er redigert legger jeg dem ut på sosiale medier. Jeg får veldig mange positive tilbakemeldinger både på tegningene og kostymene mine. Jeg lager dem ikke på grunn av komplimentene, men må innrømme det er gøy å få det.

Selv om Borgersrud følger en norsk brony-side på Facebook har han ikke kastet seg ut i dypenden av brony-kulturen slik Skaiaa har.

Han er heller ikke blant dem som henger på det notoriske nettforumet 4chan (hvor brony-kulturen startet) eller på Ponychan (opprettet da 4chan ble lei av å bli oversvømt av brony-memer).

– Og jeg har ikke gått på treff, for å si det sånn.

– Men har du noen My Little Pony-effekter?

– Jajaja. Jeg har masse. Men så har jeg også barn. Og jeg har malt et par Power Ponies på soveromsveggen til ungene. For småjenter er det jo My Little Pony-stæsj i alle klesbutikkene. Underbukser, sokker, t-skjorter, gensere og bukser. Dessverre er dette noe vanskeligere tilgjengelig for voksne, litt overvektige menn.

Uten at det er noe stort problem – broniene tar gjerne saken i egne hender.

– Det kuleste jeg har sett var ei dame i hjemmelaga Rainbow Dash-jakke og lue. Jeg hadde med meg ungene, og så ble vi stående og skravle My Little Pony på Jernbanetorget en halvtimes tid. Jo, og Skeiv Ungdom laga ei t-skjorte som var tydelig Rainbow Dash-inspirert med «ikke alle passer i samme bås». Den passer for voksne menn!