Wes Andersons film «Moonrise Kingdom» satte i pinsen ny salgsrekord for en film med begrenset kinodistribusjon i USA. Indiewire melder at filmen, som bare premierte på fire kinoer, spilte inn over 500 000 dollar på fire kinosaler, et gjennomsnitt på $127,218 per kino. Med det danket den ut rekordholderen for live-action film, «Dreamgirls», samt rekordholderen for independent-filmer, «Brokeback Mountain».

Det er med andre ord forholdsvis lite som tyder på at folk har fått nok av Wes Andersons stadig mer gjenkjennelige univers, et sted som er så distinkt at folka borte på Slate like gjerne har laget en form for bingo du kan spille under filmene hans, og hvor man krysser av hver gang noe typisk Andersonsk dukker opp – det være seg små røde toppluer, barnslige voksenpersoner eller Bill Murray. Steve Zissou gir med andre ord trippel gevinst!

Så gjenstår det middels interessante spørsmålet om hvor Anderson kan ta det videre. La oss for syns skyld bringe til bords to ønskeprosjekter rangert etter sannsynlighet for å bli gjennomført.

1. En sportsfilm

En av de mest hysteriske sekvensene i den sørgelig lite sette «Fantastic Mr. Fox» er den hvor de introduserer den foretrukne sporten blant pelsdyr: Whackbat («Divide that by nine, please»). Det er noe med det metikuløst organiserte kaoset som oppstår i lagsport som er nødt til å egne seg bra for Wes Andersons blikk for detaljer og forkjærlighet for store sett. Er det dermed lov til å håpe på en film om (tatt nesten helt ut fra lufta) et cricketlag en gang i fremtiden? Vi tviler.

2. En filmatisering av Tommy og Tigern.

Den åpenbare grunnen til at dette aldri kommer til å skje er at Bill Watterson, skaperen av Tommy og Tigern er en innbitt motstander av lisensering av tegneserier til andre produkter som tegnefilmer, t-skjorter, figurer og så videre. Det er nærmest utenkelig at det styrtrike, pensjonerte tegneseriegeniet kommer til å endre noe på den holdningen med det første.

Men bare tenk. Jeg kan ikke komme på noe annet univers som har mer til felles med Andersons filmer enn Tommy og Tigern, en verden hvor barn tenker som voksne, hvor emogrubling og gapskratt er tett klistret inntil hverandre, hvor de spiller en idrett de har funnet på selv og hvor en av hovedpersonene er en klok tøytiger. Det er altfor mye å håpe på, men i en verden hvor Thomas Alfredson faktisk ser ut til å lage en nyinnspilling av Brødrene Løvehjerte… vel. Nok dagdrømming.