Mens vi tripper rundt som små barn før julaften og venter på at Tony Stark aka Iron Man skal dukke opp igjen på kinolerretet til helgen, får vi tiden til å gå med å mimre litt om Robert Downey Jr.

For selv om Robert Downey Jr. har brukt mye tid på å smile for mugshots eller løpe som en villbass rundt i Hollywood på jakt etter neste fest, har han også levert en stødig rekke imponerende prestasjoner.

Slik sett slekter han fint på en klassisk Hollywood-tradisjon: sanke inn Oscar-nominasjoner samtidig som han brødfør middels store landsbyer i Bolivia.

Så mens vi holder intenst fast på premierebilletten til «Iron Man 3», her er de fem grunner til å elske Robert Downey Jr.:

1. Chaplin (1992)

Før det sklei fullstendig ut for RD jr på 90-tallet, klarte han å hanke inn en Oscar-nominasjon for sin oppsikktsvekkende gode tolkning/portrettering av Charlie Chaplin. Da var han 27 år, og verden lå for hans føtter.

Ikke så vanskelig å skjønne når man ser dette klippet, hvor RDjr forvandles til Charlie Chaplins The Tramp:

2. Tropic Thunder (2008)

Robert Downey Jr. er strålende som Kirk Lazarus i «Tropic Thunder», selv om han og de andre i selve filmen blir overkjørt av Tom Cruise som Hollywood-agent Les Grossman. Men det gjr ingenting, for Robert Downey jr har vunnet allerede før filmen er i gang.

Sjekk bare denne mock-traileren for Kirk Lazarus‘ episke homomunkedrama «Satan’s Alley», det er av typen man kan se om igjen og om igjen.

3. Natural Born Killers (1994)

Det er mye fra «Natural Born Killers» som ikke har tålt tidens tann, slik tilfellet er med mye 90-tallsproduksjon, men noen elementer står fremdeles fjellstøtt.

Deriblant intervjuet som den kyniske tv-personligheten Wayne Gale, spilt av Robert Downey Jr, gjør med Mickey, Woody Harrelsons lystige seriemorder.

4. Ally McBeal (2000-2002)

Om Robert Downey Jr. har stått for noen klassiske filmøyeblikk, er han også ansvarlig for tv-historie i kleinhet. For etter at han slapp ut fra California Substance Abuse Treatment Facility and State Prison i 2000, var Downey Jr var nesten persona-non-grata i Hollywood.

Bortsett fra hos Ally MacBeal da, og da startet menneskeheten millenniet med denne kyniske, underlige og etter hvert ganske så daterte TV-perlen. Dette faller i kategorien «gi av seg selv», fascinerende:

5. Sherlock Holmes (2009)

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg foretrekker Benedict Cumberbatch’ Sherlock Holmes foran Robert Downey Jr-versjonen, men slåssescenen i Punchbowl Pit kan jeg se om igjen og om igjen.

Fra Downey Jr sin småklessing i begynnelsen, frem til han overtar fullstendig og Guy Ritchie skrur ned i sitt karakteristiske slow motion. Skitne saker: