• Les alle «Masters of Sex»-oppsummeringene her

NB! Spoileralarm!

Tre kvinner, tre historier.

I utgangspunktet en klisjéoppskrift (det høres ut som salgspitchen for en middels god fransk film), men allikevel en sannferdig oppsummering av den sjette episoden av «Masters of Sex».

Det er nemlig de kvinnelige hovedkarakterene Virginia Johnson, Libby Masters og nylig introduserte Margaret Scully som bærer fortellingen i ukas episode.
Tre kvinner, tre liv. Til sammen blir det tre historier om hvordan forskningen til Masters og Johnson virket inn på – og hadde potensiale til å endre – kvinneliv.

Episoden åpner imidlertid med en gammel gubbe.

Sigmund Freud var enormt viktig for utviklingen av vitenskapen om seksualiteten, men fra og med 1950-tallet ble de psykoanalytiske teoriene hans utsatt for stadig mer kritikk fra sexologer som kunne slå i bordet med nyere og mer «vitenskapelig» frembrakte forskningsfunn*.

Masters og Johnson var blant de mest kjente kritikerne, og i denne episoden fortelles historien om hvordan de satte seg fore å senke Freuds teorier om den kvinnelige orgasmen.

Ginny drar nemlig for å se Anna Freud forelese om den berømte faren, og som den eneste i forsamlingen stiller hun seg kritisk til Freuds teori om at orgasme frembrakt ved klitorisstimulering både er forskjellig fra og underlagt orgasme frembrakt gjennom samleie – som i følge Freud altså var den formen for klimaks som normale, voksne, gifte kvinner skulle oppnå.

Med Jane (alltid villig til å gi sitt bidrag til forskningen!) som forsøkskanin, og med Bill Masters trygt plassert på ferie i Miami, setter Ginny seg fore å motbevise Freud.

Hun nekter nemlig for at noen kan tro på slikt vås, og mener at en orgasme er en orgasme – uansett hvordan den kommer i stand.

Ginny Johnson er for lengst etablert som seriens feministiske superhelt, med en eksepsjonelle sosiale evner, et utseende som er så vakkert at menn blir helt ute av seg og en umiddelbar, presis forståelse for flere av seksualitetens mysterier.

Spørsmålet er om portrettet som males av henne kanskje er en anelse for rosenrødt?

At Ginny intuitivt, og uten noen særlig inngående kjennskap til Freuds omfattende tekster, «oppdager» hvor feil han tok, er episodens svakeste punkt.

I virkeligheten var for eksempel biologen Alfred Kinsey, Masters og Johnsons viktige foregangsfigur i seksualitetsforskningen (men av en eller annen grunn oversett i serien) allerede på sporet av en lignende erkjennelse.

Slik sett er det kanskje på sin plass at vidunder-Ginny også møter litt motstand i form av den ambisiøse, (dog ikke særlig karismatiske) Dr Lillian DePaul (Julianne Nicholson).

Hun er lite begeistret over å høre hvordan pasientene omtaler den brilliante «doktor» Johnson, og er heller ikke fan av hvordan Ginny til stadighet tilbyr seg å gi henne en hjelpende hånd (jeg liker disse scenene, fordi de setter søkelys på Ginnys store svakhet, nemlig egoet hennes).

Lillian, drevet av sjalusi og en god dose yrkesfaglig stolthet forteller derfor Bill rett ut at han har latt seg forlede av Ginnys utseende og sjarm da han ansatte henne.

Og i et øyeblikk kan det se ut som om hun klarer å overtale han om at Ginny ikke har noe på sykehuset å gjøre.

Det paradoksale er selvsagt at i det Masters faktisk motbeviser Lillians påstand og oppgraderer Ginny fra sekretær til forskningsassistent, så svarer Ginny med å kle av seg og dermed spille på det faktum at de fleste menn, inkludert Bill, er tiltrukket av henne.

Det skjer riktignok i vitenskapens navn («we are scientists», sier hun i det hun setter seg på labbenken), men det er kanskje også i dette øyeblikket at Masters og Johnson befinner seg lengst unna det seksualvitenskapelige regimet de jobber så hardt for å bygge opp.

Til tross for at episoden først og fremst handler om Ginnys gjennombrudd som Masters likestilte partner (og om den etterlengta, men forbudte berøringen som utspilles mellom de to helt til slutt i episoden) spilles egentlig Lizzy Caplan ut over sidelinjen av en annen formidabel rolletolkning denne gangen.

Allerede forrige uke hyllet jeg Allison Janney i rollen som Margaret Scully.

Hun er alt det den «nesten litt for perfekte» Ginny ikke er: Usikker, stotrende og fastlåst i et ekteskap med en mann som sover på eget soverom og som hun de siste nitten årene har hatt sex med en gang i året – eller sjeldnere.

At Bill og Ginnys studie høres forlokkende ut, er derfor ikke rart. Margaret har imidlertid aldri hatt orgasme, og hun må derfor finne seg i ydmykelsen det er å bli avvist – uansett om hun er aldri så lærevillig.

At hun også avvises på hjemmebane, bidrar til å lede henne inn i armene – og bilen – til Austin Langham, som hun tilfeldigvis møter etter en sen og tårevåt kinokveld (det er for så vidt hennes bil, da).

Jeg liker måten Austins lefling med psykoanalyse og mulige morskompleks tvinnes sammen med Margarets historie, og tenker at dette er en sidehistorie jeg gleder meg til å se mer av neste uke.

Ikke minst fordi det nå ser ut til at Margaret vil være kvalifisert til å delta i orgasmestudien.

En som beveger seg to skritt frem, tre til siden, tar en piruett og så går to tilbake, er Libby Masters.

I et forsøk på å flykte fra nabolagets medynk og egne triste tanker, samt kanskje også for å vekke til live litt etterlengtet romantikk mellom henne og Bill, lokker Libby han med seg til Miami.

Og til å begynne med kan det se ut som om det funker: Bill smiler, Libby skaffer en suite og sammen ler de av det eldre ekteparet som har høylytt sex på naborommet.

Men når Bill er mer opptatt av å ta tiden på dem enn av å styrke romantikken med kona, setter Libby han på første fly nordover.

Selv tar hun seg et par, tre for mange paraplydrinker og finner på en historie om sine to skjønne barn og tragisk omkomne ektemann.

Det er både trist og ganske urovekkende at hun nå har lagt til et stykk død ektemann i fantasiscenarioet sitt.

Jeg tror allikevel at det vi får se her først og fremst er et solfylt mellomspill, et avbrekk fra sorgen og hverdagen, og at fortvilelsen ganske sikkert vil innhente henne igjen når hun vender tilbake til St. Lois.

Eller kanskje Miami markerer et vendepunkt? Kanskje Libby ser at hun må ta noen grep over livet sitt, slutte å fantasere og bestemme seg for hva som er viktigst for henne?

For selv om episodetittelen «Brave New World» kanskje først og fremst spiller på Ginnys orgasme-oppdagelse og Margarets nyslåtte baksete-erfaring, så står jo også Libby på terskelen til en ny verden.

Og den er det ikke sikkert at Bill Masters er en del av.

«Masters of Sex» ser du på HBO Nordic.

* Og for den som måtte være interessert i Freud og utviklinga av sexologien anbefales boka Erotikk og fundamentalisme av Thore Langfeldt.

  • Les alle «Masters of Sex»-oppsummeringene her