Lei «Deadfall» her

Tid for rett-etter-påskekrim! En hardkokt thriller i vinterkalde omgivelser, som fungerer betydelig bedre som ren sjangerøvelse enn som spennende historiefortelling. Jeg liker denne typen «neo noir» bedre enn de fleste, men må innrømme at «Deadfall» er farlig lik alt for mange andre filmer i denne hardkokte sjangeren. Lite nytt å hente her. Sett alt før.

Dette er den amerikanske regidebuten til sveitsiske Stefan Ruzowitzky, som tidligere har vunnet en Oscar for beste utenlandske film med «Falskmyntnerne i Sachsenhausen» (2007):

Ruzowitzky har også regissert den populære, tyske skrekkfilmen «Anatomie» (2000), samt flere musikkvideoer for powerballadekongene «The Scorpions». Nei, jeg kommer ikke til å linke noen av dem her. Selv jeg har mine grenser, og den går noe kilometer foran pensjonsklare tyskere med tynt hårfeste og lærcapser som traller «Winds of Change».

(ok, men da limer vi inn karaoke-versjonen av «Winds of Change» i stedet, red.anm.)

Nå har uansett vår sveitsiske venn Stefan Ruzowitzky dratt til USA (eller snarere Canada, der alt egentlig er spilt inn) for å lage hardkokt krim. Fyren har samlet sammen en imponerende rolleliste, særlig med tanke på at manuset er som skapt for en beskjeden dvd-premiere med for eksempel Tom Sizemore, Val Kilmer og Luke Goss.

Det passer dermed perfekt at «Deadfall» slippes rett på hjemmekino her hjemme. Søskenparet Addison (Eric Bana) og Liza (Olivia Wilde) har begått sitt første kasinokupp sammen – og lillesøsteren Liza er i ferd med å telle pengene i baksetet da bilen smeller inn i et dådyr. De kjører ut av veien med et skikkelig brak, og lander på taket. Sjåføren Theo blir umiddelbart drept, for sånn går det når du ikke har på deg bilbelte. Søskenparet overlever med småskrammer, men er strandet i vinterkalde Nord-Michigan under en skikkelig snøstorm. Addison dreper umiddelbart en politimann som oppdager bilvraket, og foreslår av litt uklare grunner at de splitter opp.

Hadde det ikke heller vært smartere om Addison og Liza hold varmen sammen? Særlig med tanke på at det er noen klamme incest-undertoner i dette usunne søskenforholdet. Vel, de er jo tross alt fra Alabama. I stedet drar Addison videre på egen hånd mot grensen til Canada, mens han bekymringsløst dreper de fleste han møter på sin vei. Den lystige sørstatspsykopaten stikker i hjel en indianer på snøscooter, etter å ha fått avkuttet lillefingeren sin – og skyter en brutal fyllik rett ned, mens han spiller reddende engel for stedatteren hans.

I mellomtiden blir Liza reddet fra å fryse i hjel av Jay (Charlie Hunnam), som selv akkurat har sluppet ut på prøve fra fengselet, og er på flukt fra politiet etter å ha havnet i slagsmål. Liza er åpenbart like ustabil som manipulativ, men innleder allikevel et forhold til Jay. Han er en tidligere olympisk mester i boksning, som er på vei hjem til foreldrene June (Sissy Spacek) og Chet (Kris Kristofferson) for å delta i en veldig ubekvem Thanksgiving-middag. Blir mange rundt bordet. Psykopaten Addison tropper uanmeldt opp, etter å ha fått adressen av Liza.

Etter hvert får de også besøk av den musete politikvinnen Hanna (Kate Mara, som nylig dukket opp i Netflix–serien «House of Cards»), som får null respekt av byens sheriff Marshall (Treat Williams) – som tilfeldig også er faren hennes. Hanna som akkurat har kommet inn på FBI-akademiet, og all ting. Hvem vet, kanskje hun også får rollen som Marge Gunderson i den kommende tv-versjonen av Coen-brødrenes «Fargo».

Det er fint lite i «Deadfall» som føles særlig nytt, eller engang særlig troverdig, eller særlig overraskende, eller særlig spennende – men denne samlingen med distingverte skuespillere er jo verdt å se, og hever alt opp på et høyere nivå. Aksentene deres er en annen historie. Du har australske Eric Bana, halvt irske Olivia Wilde og britiske Charlie Hunnam som alle prøver å snakke bredt sørstatsamerikansk. Ikke overraskende klarer Hunnam seg best, mens så har han også lang øvelse fra fem sesonger av «Sons of Anarchy».

Jeg merker at jeg har store problemer med å opparbeide meg noe sterkt engasjement rundt «Deadfall», i noen retninger. Den er uinspirert, men kompetent iscenesatt og finner seg godt til rette i kategorien «helt greit underholdning og fint lite annet». Noen ganger er jo det helt okay og Olivia Wilde gir oss en velkommen toppløsscene, apropos ingenting. Filmen tar seg litt opp den siste halvtimen, der mesteparten av rollelista er samlet i en intens gisselsituasjon som minner mye om den gamle Humphrey Bogart-klassikeren «The Desperate Hours» (1955):

Og enda mer om nyinnspillingen med Mickey Rourke:

Lei «Deadfall» her