Den nest nest nest nest nest siste episoden av Mad Men noensinne heter «New Business», og som seg hør og bør handler den først og fremst om å minne vårt hardt prøvede rollegalleri om gammal business, enten de vil det eller ei.
Don står på et kjøkken sammen med Betty og sine to sønner og lager milkshake.
Den uvante familieidyllen lurte meg nesten til å tro at det var et flashback først, men nei da, Gene og Bobby (som for en gangs skyld ikke er byttet ut med en ny skuespiller for sesongen – Bobby#3 ftw!) er i 1970-alder, og vi befinner oss i familien Francis’ kjøkken.
Han har bare vært barnevakt. Betty forteller at hun skal ta en master i psykologi og Don ser på henne omtrent som han ville gjort en anorektiker som forteller at hun skal bli kokk. «People love to talk to me», sier hun, selvinnsiktsfull som alltid.
Henry kommer inn, og Don trekker seg tilbake – femte hjul på vogna hos sin egen familie. Ensom er han åpenbart, men er det bare meg som føler han har bedre kontroll på en del relasjoner enn han har hatt tidligere?
Eller bare faker han?
Den siviliserte stemningen tas med over i en telefonsamtale fra hans blivende ekskone nr to, Megan, i hvert fall i starten. Med en gang praten går over til penger kommer det underliggende agget frem.
Flyttebyrået kommer for å hente tingene hennes, og hun ber om $500 for å betale dem. Hun vil gjerne få skilsmissen overstått så fort som mulig, men har tydeligvis ingen betenkeligheter med å la ham betale fortsatt.
Don drar på restaurant for å spise alene (en trist kontrast til kjøkkenidyllen fra i sted), og det viser seg å være den nye arbeidsplassen til servitør-Diane fra forrige episode.
Hun sluttet plutselig på dineren, og stalker-Don har nå brukt en god måned på å spore henne opp igjen. Gjensynsgleden er ikke gjensidig, men Don greier i det minste å få gitt henne kortet sitt.
Siden Don er Don og Mad Men er Mad Men ringer hun ham selvsagt opp igjen når hun slutter på jobb.
De samtaler som om de var gamle venner, og hun kommer opp til leiligheten hans og så spoones og puteprates det og Don bare «You smell terrific, what is that?» og Diane bare «shampoo».
Hva er det med akkurat henne? Hva er det hun representerer for Don som gjør at han virker helt trollbundet? Det er noe drømmeaktig over scenene de har sammen, nærmest som om de eksisterer utenfor resten av historien.
Kvelden etter plukker Don henne opp igjen, og i heisen treffer de på Dr. Arnold og Silvia Rosen (nabokona som Don hadde en affære med i sesong seks, vettu, og som var påfallende fraværende i hele fjorårssesongen).
I et uvanlig grep til Mad Men å være velger de å ikke melke kleinheten i denne heisscenen for det den er verdt.
Riktignok prøver Arnold seg på et altfor usubtilt stikk mot at Don har med en servitør hjem, men verken Diane eller Silvia gidder å føle seg ukomfortable der inne. Heia.
I mellomtiden har Megan kommet til New York med både mor og søster som moralsk støtte – bare bytt ut «støtte» med «nedbryting» og «moralsk» med «konstant psykisk».
Don kaster ut Diane og rømmer leiligheten selv (han drar for å spille golf med Pete og noen klienter – en scene jeg gjerne skulle ha sett), og Calvet-jentene får herje fritt i Megans gamle hjem.
Julia Ormond som Megans mor Marie (som vi husker har vært bortpå Roger ved et par anledninger tidligere), er som vanlig on fire i hver scene.
Først nægger hun på datteren sin for at hun bruker sine egne penger på flyttebyrå, men når Megan forteller at Don betaler får hun tyn for å ta imot en sjekk som en simpel hore.
Og hun bryter opp døtrenes søskenkrangel med en iskald «Marie-France, don’t be a bitch.»
Av alle fabelaktig onde mødre vi har sett i løpet av denne serien, og hva de tillater seg å si av infame ting til barna sine, tror jeg Mama Calvet er min favoritt – tett etterfulgt av Betty («Only boring people are bored») og moren til Pete («You were a sour little boy, and you became a sour little man. You’ve always been unlovable»).
Megan overlater flyttingen til sin mor, hun skal nemlig spise lunsj med den godeste Harry Crane, i et håp om å få noen gode tips om hvordan komme seg opp og frem i TV-bransjen – karrieren hennes ligger tydeligvis mer eller mindre brakk.
«Go, have fun», sier Marie, og hadde moderlig guilt-tripping vært en olympisk gren hadde den dama der vært Marit Bjørgen.
Mens Don spiller golf og Megan er ute får den hevngjerrige Marie flyttefolka til å tømme leiligheten for absolutt alt av møbler – ikke bare Megans ting. Det er ganske morsomt, men litt sitcom’ete.
Forståelig nok vil flyttefolka ha mer penger, men Marie kan ikke betale for seg, og da hun ikke får tak i Don for å be ham betale ringer hun Roger og kommanderer ham til å komme over med $200.
Det er tydeligvis ikke bare Megan i denne familien som er godt vant med å be menn om penger. Når Roger får sendt flyttebyrået avgårde, hiver hun seg over ham.
Roger: «You already emptied the place out, you want to defile it as well?»
Marie: «Please, take advantage of me.»
Hun slår meg egentlig som en vrien dame å utnytte.
Sitcom-tendensene fortsetter i Megans lunsj med Harry, der han knoter det til med klassisk tråkke-i-salaten-fordi-jeg-egentlig-vil-ligge-med-deg-replikker av typen «Please, give me the lay… of the land».
Han smører tjukt på med komplimenter, og en Megan sulteforet på bekreftelse tar villig i mot.
Scenen tar fort en mørkere retning da Harry på klassisk knotete vis prøver å invitere henne opp på hotellrommet sitt, og så, når hun tar anstøt og avviser ham, forulempet lirer av seg denne perlen: «Megan, you’re a big girl. Maybe you’re in this situation because of how you’re reacting to this.»
Det er fort gjort å glemme at til tross for sitt puslete ytre er Harry et av de desidert mest råtne eplene i denne serien, og det sier ikke så rent lite. Etterpå prøver han å dekke over sporene sine ved å si at Megan er ustabil og kan finne på å si hva som helst. Stilig, Harry.
Stakkars Megan kommer hjem etter lunsjen fra helvete, og oppdager 1) en totalribbet leilighet, 2) en Roger som knepper igjen buksene sine, og 3) sin mor komme ut av badet.
Akkurat det hun trengte nå.
«It wasn’t my idea», sier Roger, og nok en gang kjører de komisk vinkling på det som egentlig er en ganske kølsvart scene. Eller kanskje det bare er at alt virker som en komisk vinkling så lenge barten til Roger er til stede.
Og det er med disse hendelsene friskt i minnet at Megan entrer kontoret til Dons skilsmisseadvokat. Selv om Don ikke har hatt noe som helst med dette å gjøre er hun nå rasende på ham, og forteller ham «I don’t want anything of yours».
Hun gir ham en utskjelling som er mistenkelig lik den Roger tidligere i episoden advarte Don om at han kunne vente seg. Men snarere enn å smelle tilbake sier Don bare unnskyld, og skriver en sjekk på én million dollars.
Som hun tar i mot, I don’t want anything of yours til tross. I bytte gir hun ham tilbake Anna Drapers gamle forlovelsesring.
Hvis dette er siste gang vi ser Megan, og hun nå forsvinner for godt med millionen for å opprettholde pappa-betaler-kunstnertilværelsen sin i Hollywood-fjellene, er det en interessant sorti.
Parallelt med dette har Peggy og Stan ansatt en anerkjent kvinnelig fotograf til å gjøre en reklameshoot, til tross for Stans skepsis.
Fotografen vet å brande seg selv, hun er offensiv, kler og ter seg som en mann. Stan føler seg truet av henne, men blir langt mer positivt innstilt da hun forfører ham på mørkerommet. Lite vet han at hun også prøvde samme trikset på Peggy.
Peggy innser at fotografen, i et forsøk på å posisjonere seg i en knallhard og mannsdominert bransje, bruker sin seksuelle valuta for det den er verdt.
Don reiser som avtalt til Dianes spartanske leilighet, og har med en liten gave til henne (en guidebook for New York). Diane sier hun ikke vil ha den, og i motsetning til Megan mener hun det.
Don forteller henne at skilsmissen er i boks, og han virker så inderlig og oppriktig når han ser for seg at det nå kan bli dem. Han mener det denne gangen, eller han tror på at han mener det i hvert fall.
Men Diane vil ha det annerledes. Hun forteller ham at hun, i motsetning til hva hun har sagt tidligere, hadde to døtre hjemme – en av dem er død, den andre har hun overlatt til barnefaren.
Og grunnen til at hun avviser Don? «When I was with you, I forgot about her. I don’t ever wanna do that.»
Don drar alene hjem, og låser seg nok en gang inn i den mørke leiligheten sin, denne gangen helt tom.
Selv om denne episoden ikke har helt samme slagkraft som forrige, er den fortsatt et solid tilskudd til Mad Mens sluttspurt. Episoden fremsto sprikende i starten, med mange små plot som tilsynelatende gikk i hver sin retning, men rundt midtveis begynte trådene sakte men sikkert å strammes inn, og retningen ble tydeligere.
Et gjennomgangstema i både forrige episode og denne, og sånn sett kanskje for hele sesongen, er maktbalansen mellom menn og kvinner, og deres begrensede spillerom, en gryende kvinnefrigjøring til tross.
Det er mye valuta i omløp her. Både Diane, Megan, Marie og reklamefotografen vet å utnytte seg av seksuell valuta, men når det kommer til stykket og de finner seg selv i New York uten å være i stand til å betale for seg, er de fortsatt prisgitt (noen av dem frivillig, noen ikke) menns sjekkhefter, sin arbeidsgivers magefølelse, eller Harry Cranes indignerte libido.
Men over guttas monetære og maktstrukturelle valuta står den emosjonelle valutaen, og selv om Don Draper kan kjøpe seg både overtak, avlat og frihet hos Megan for en skarve million, har han ingenting å tilby en alenemor og servitør i en ni kvadratmeters leilighet.
Løse tanker:
* Don har tatt med seg Lane Pryces gamle New York Mets-vimpel inn på det nye kontoret sitt, og hengt den opp som et memento mori – en rød varseltrekant som hjelper ham å huske hva han var og er.
* Marie-France forteller Megan at moren deres har flyttet inn hos en «mann i byen». Dette er jo nødt til å være Roger. Hun kommer til å spise ham levende.
* Dons bankkonto er én mill lettere, leiligheten hans er tom. Virker på meg som om han er i ferd med å kvitte seg med alt han ikke trenger.
* Hvis dette er siste gang vi ser Megan, og hun nå forsvinner for godt med millionen for å opprettholde pappa-betaler-kunstnertilværelsen sin, er det en interessant sorti.
* Av hovedcast’en er det vel nå bare Sally som ikke har dukket opp.
* Pima, fotografen, spilles av Mimi Rogers, ekskona til Tom Cruise!
