«Ooh, it takes a montage! (montage)»
Rødstrømpene har kommet opp med Bechdel-testen for å stadfeste om en film er tilstrekkelig kvinnevennlig. Tommelfingerregelen er at filmen skal inneholde minst to kvinner som snakker med hverandre om noe annet enn menn. Høres egentlig helt rimelig ut, så lenge de snakker om husarbeid. Ah-ha ha ha.
Eh, beklager. Bare tøyser, her på Filter støtter vi selvsagt Bechdel-testen helhjertet – men er det ikke på tide å komme opp med et liknende system for macho-filmer? Vi kunne ha ramset opp med et par dusin kriterier, deriblant kravet om at enhver film må inneholde minst et barslagsmål der motstanderne ender opp med å bli kompiser etterpå. Men først og fremst: en ekte testosteron-film må inneholde minst en skikkelig treningsmontasje.
Fortrinnsvis til tonene av en blodharry powerballade fra for eksempel Survivor eller Stan Bush. Pannebånd er valgfritt, men ønskelig. Absolutt alle filmer blir mye mer severdige med treningsmontasjer, helt uavhengig av sjanger, kjønn, målgruppe, nasjonalitet, preferanser eller tema. Så her er en håndfull av våre favorittsekvenser, som oppfyller kravene. Først ut: den fem obligatoriske finalistene:
«ROCKY IV» (1985)
«Heart’s on fire, strong desire, rages deep within
Heart’s on fire, fever’s risin’, high
The moment of truth draws near»
Sylvester Stallone er selve kongen av treningsmontasjer, og hver eneste Rocky–film inneholder minst et gloriøst eksemplar av dem. Den første filmen startet hele trenden, «Rocky II» hever innsatsen med kylling-jakt og flere hundre unger mens «Rocky III» har Survivor-klassikeren «Eye of the Tiger» på lydsporet – samt noen festlige øyeblikk mens Rocky koser seg skikkelig i fjæra sammen med sin tidligere rival Apollo Creed (Carl Weathers). Comebackfilmen «Rocky Balboa» går tilbake til røttene, med en montasjesekvens som understreker at alderen har satt sine spor, og er på sitt vis den mest inspirerende av dem alle.
Men hvis vi på liv og død må plukke ut en av dem faller valget på «Rocky IV», der Stallone viser de lumske russerne hvor skapet skal stå. Hele den kalde krigen kondensert ned til en forrykende montasje, der en skjeggete Rocky trener i en liten tømmerkoie langt ute i vinterkalde Sibir, mens hans kommunistiske motstander Drago (Dolph Lundgren) benytter seg av høyteknologiske jukse-hjelpemidler i et russisk laboratorium.
I løpet av nesten åtte fantastiske minutter trener Rocky seg opp i kampform ved å løfte kjerrer, store steiner og enorme tømmerstokker. Han drar pulk, hopper tau og sager ved – og blir så sterk at han uten problemer kan løpe fortere enn KGB-agenter i Mercedes på glatt vinterføre. Vladimir Putin så trolig denne treningsmontasjen i oppveksten, og bygget hele sitt selvbilde på den.
TRENINGSMUSIKK: John Caffertys patriotiske kraftpakke «Hearts on Fire».
«BLOODSPORT» (1988)
«My body’s ready, my hearts on fire
I’m gonna push it over the wire
Perfect timing, tight as a drum,
final battle’s already won!»
Jean-Claude Van Dammes gjennombruddsfilm er basert på livshistorien til den selvutnevnte ninjamesteren Frank Dux, som angivelig diktet opp hele greia for å skape blest om sin kontroversielle ninjaskole. I filmen involverer treningen hans mye meditasjon, uttrykksfulle håndbevegelser, fanging av gullfisk med bare hendene, te-servering med bind for øynene – samt mye juling med stokk. Jean-Claude tilbringer også en betydelig del av treningen i spagaten. Til slutt blir han bundet til et tre etter armer og ben, på en måte som ser oppriktig smertefullt ut.
Minuspoeng for den veike, uinspirerende treningsmusikken, som består av åttitalls-synth, trommemaskiner og panfløyte. Absolutt ingen har noensinne kommet i bedre form av å høre på «Pan Pipe Moods».
TRENINGSMUSIKK: Den må byttes ut med Stan Bush-temasangen «Fight to Survive»!
«TEAM AMERICA: WORLD POLICE» (2004)
«The hour’s approaching, to give it your best
And you’ve got to reach your prime.
That’s when you need to put yourself to the test
And show us a passage of time
We’re going to need a montage (montage)!»
I motsetning til de andre filmene på denne listen er «Team America» morsom med vitende og vilje. En sarkastisk Michael Bay-møter-Thunderbirds-marionettdukkefilm-parodi laget av karene bak «South Park», som angivelig var på god vei til å jobbe seg i hjel under den lange produksjonen.
Filmen inneholder en grisete dukkesexscenene som måtte sensureres i USA for å unngå aller strengeste aldersgrense, og er ellers mest kjent for gladsangen «America, Fuck Yeah!». Et av de vittigste øyeblikkene i hele filmen er treningsmontasjen der dukkehelten Gary Johnson barsker seg opp til oppgjøret med superskurken Kim Jong-il. Treningen fungerte over all forventning, og «Den store leder» døde i et dukkerelatert angrep i 2011. Så nå venter vi bare på en oppfølger der «Team America» fillerister sønnen Lille-Kim Jong-un skikkelig.
TRENINGSMUSIKK: DVDA med den sjelfullt ironiske powerballaden «Montage».
«NO RETREAT, NO SURRENDER» (1986)
«Hold on to the vision in your eyes
Keep the fire burning bright,
Gotta make them realize
Only with this power can your rise»
Dette er den andre listeplasseringen for «The muscles from Brussels»; men Jean-Claude Van Damme spiller bare en birolle som ond kampsportskurk i denne utsøkt fjollete tøysefilmen. Han er heller ikke med i montasjesekvensen, der tenåringen Jason (Kurt McKinley) følger et treningsprogram lagt opp av Bruce Lees spøkelse. Og treningen går blant annet ut på at Jason gjør armhevingen på to fingre (med hjelp av vaiere), situps fra basketballkurv og … eh, rytmisk jukking mens en afroamerikansk unggutt i shorts sitter på skrittet hans og spiser iskrem.
Legg til prominent plassering av duftlys, babyolje og rødt pannebånd, så har du en treningsmontasje som er så galopperende homoerotisk at den hadde gjort lærcowboyen i Village People skikkelig beklemt. Ikke at det er noe galt i det, naturligvis. Hvis du har lyst til å se «The Karate Kid» nyinnspilt som en feberdrøm i hodet på blomster-Finn har du akkurat funnet en ny favorittfilm!
TRENINGSMUSIKK: Frank Harris‘ sensuelle saunaklassiker «Hold on to the Vision».
«THE KARATE KID» (1984)
«Try to be best, ‘cause you’re only a man
and a man’s gotta learn to take it.
Try to believe, though the going gets rough
That you gotta hang tough to make it»
«The Karate Kid» lærte alle spinkle guttunger på åttitallet at alt du trengte for å sjekke opp Elizabeth Shue var å beherske karate. Og alt du behøvde for å beherske karate var å balansere på en påle ved stranden, male gjerder og polere biler. Wax on, wax off, ferdig trent! Til stor glede for alle foreldre som trengte litt hjelp med hagearbeidet i sommerferien, sikkert. Til litt mindre stor glede for alle oss som fikk et hardt møte med virkeligheten i skolegården etter å ha sett filmen. Viser seg at «The Crane»-teknikken faktisk ikke fungerer særlig bra til å hamle opp med bøller som er flere år eldre enn deg, og dobbelt så store. Men den fungerer til gjengjeld veldig bra hvis du vil bli ledd ut, og deretter få det hjemmelagde pannebåndet ditt slengt i toalettet i garderoben på gymsalen. Du kan dra til helvete Jørn, din dust! Jeg hater deg!! Eh, hvor var jeg? Jo, treningsmontasjer. Fuck off, Mr. Miyagi.
TRENINGSMUSIKK: Joe Espositos løgnaktige selvbedrags-anthem «You’re the Best».
Harald Zwart tok sin egen hevn ved å nyinnspille filmen i 2010, og deretter kvitte seg med all desinformasjonen om «wax on, wax off». Den versjonen har også en skikkelig treningsmontasje, på Den kinesiske muren og greier:
Normalt ville dette ha vært et bra tidspunkt å gi seg, siden vi har gått opp for treningsmontasje-powerballade-tekster å sitere. Men jeg har sannelig ikke tilbragt flere dager på YouTube uten å dele disse gullskattene. Eventuelt lidelsene. Så her har du femten til!
«CHAMPION» (1949)
Her har vi en av de aller første eksemplene på en tradisjonell treningsmontasje, som muligens også inspirerte «Rocky». «Champion» gjorde Kirk Douglas til en stjerne, selv om han portretterer en skikkelig skittstøvel.
Bokseren Midge Kelly kjemper seg opp fra trange kår, trener opp bokseferdighetene sine i en symfonisk montasjesekvens – og bedrar alle på sin vei for å kunne bli mellomvektmester. Da tittelkampen endelig kommer blir han grisebanket halvt i hjel, og ender opp med å dø av en hjerneblødning. Spoiler.
En forbløffende grim historie, som ga Douglas hans første Oscar-nominasjon. Douglas fyller forresten 98 år i desember, hvis alt går bra – og fyren er fortsatt en aktiv blogger. Det eneste YouTube-klippet som er tilgjengelig har lydsporet byttet ut med temalåta fra «Rocky», men du kan også se scenen i sin originale form her.
«FLASHDANCE» (1984)
Ok, undertegnede har ikke den helt store entusiasmen for dansefilmer, selv om vi sikkert kunne ha fylt opp denne listen med flere dusin av dem – fra «Breakin’» og «Footloose» til «Dirty Dancing» og … vel, «Footloose».
Av en eller annen grunn har jeg allikevel veldig sansen for denne treningsmontasjen fra «Flashdance», der Jennifer Beals danser baken av seg tonene av Michael Sembello-hitten «Maniac». Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hvorfor denne montasjen er så fascinerende. Muligens fordi den vektlegger viktigheten av å varme opp, og holde av god tid til å tøye ut. Ja, det er sikkert grunnen. Viktig å tøye ut skikkelig. Tror jeg må se scenen et par ganger til, for å være på den sikre siden.
«HARD TO KILL» (1990)
Steven Seagal is … «Hard to Kill», men lett å le av. Hardhausen med hestehalen våkner opp etter flere år i koma, med bare en tanke i hodet: en grusom hevn på skurkene som plasserte et dusin geværkuler i skrotten hans og drepte kona. Nå skal det knekkes armer for harde livet, men først må hestehalekongen trene seg opp i en montasje som inkluderer vektløftning, intens studering av avisutklipp, brysk ignorering av rødhåret sykepleier-elskerinne, meditasjon, plankeslåssing og akupunktur med røkelse. Etterpå blir det et voldsomt haraball, med actionscener som er så livlige at den norske sensuren totalforbød hele filmen.
«CHARIOTS OF FIRE» (1981)
Trenger jo litt finkultur, også. Denne britiske klassikeren endte opp med fire Oscar-statuetter, inklusive en til komponisten Vangelis – som sto bak en av de mest kjente treningslåtene i verdenshistorien. Denne sanne historien tar for seg to religiøse lengeløpere (spilt av Ben Cross og Ian Charleson) som trener seg opp til sommer-olympiaden i 1924, på en måte som muligens ikke kan beskrives som høyden av maskulinitet. Men de er tross alt britiske. Så fryktelig, fryktelig britiske. Selve treningsmontasjen kan ses her, mens temalåta kan avnytes her:
«NEVER BACK DOWN» (2008)
Et sjeldent eksempel på en moderne treningsmontasje, i et MMA-drama for tenåringer – som resirkulerer «Karate Kid»-formelen, og spriter den opp med brutale kampscener. «Never Back Down» har dessuten et tyngdepunkt i den alltid verdige og severdige Djimon Hounsou, som gjør den utakknemlige rollen som filmens Mr. Miyagi til noe mer interessant. Synd ikke han er hovedpersonen.
Treningsmontasjen er heller ikke særlig original, og det føles unektelig feil at den er akkompagnert av lusen emo-pop man ikke engang kan ha en ironisk distanse til. I dette tilfellet: The Red Jumpsuit Apparatus’ «False Pretense». Isj.
«THE CALAMARI WRESTLER» (2004)
Ikke noe utenom det vanlige å se her. Bare den samme gamle historien om en gigantisk blekksprut som trener seg opp til å bli en av Japans fremste fribrytere. En fornøyelig lavbudsjettproduksjon av den japanske villmannen Minoru Kawasaki, som har laget en hel serie med filmer der hovedrollene spilles av folk i fargerike kostymer. Hans «The Rug Cop» (2006) handler om en politimann som overvinner skurker med sin magiske tupé, i «Kani Goalkeeper» (2006) blir en diger krabbe målvakt for det japanske fotballandslaget – og du kan gjette deg til hva «Pussy Soup» (2006) dreier seg om. «The Calamari Wrestler» har også en liten treningsmontasje, som summerer opp filmen bra:
«TURKISH STAR WARS» (1980)
Tyrkia er av de få landene på kloden som er i stand til å lage snodigere filmer enn japanerne, og frem til 1980-tallet hadde de en frodig industri som produserte ekstremt billige varianter av kjente Hollywood-produksjoner. Ja, det finnes naturligvis også en tyrkisk variant av «Rocky».
«Dünyayi kurtaran adam» (eller «Mannen som redder verden» på norsk) er en av de aller rareste: en hjemmelaget «Star Wars»-kopi om to middelaldrende Han Solos, som krasjlander på en fremmed planet. For å manne seg opp til et oppgjør med et kakemonster må karene trene seg opp ved å bokse på fjell, hoppe på trampoline og løpe rundt med pappsteiner bundet til bena. De får også varsom kroppskontakt og lindrende urtebad av en dame som ser ut til å være frontfiguren i et polsk New Wave-band. Alt til tonene av Indiana Jones’ kjenningsmelodi. Helt nydelig. Filmen kan (og bør) ses i sin helhet her, men selve treningsmontasjen starter på 31:40-punktet:
«WET HOT AMERICAN SUMMER» (2001)
Denne kultkomedien skal angivelig snart få en forsinket oppfølger, i form av en tv-serie laget for Netflix. Noe som forhåpentlig kan gi flere øynene opp for denne forskrudde, eksentriske og temmelig morbide sommerleir-komedien. Jeg vet fortsatt ikke helt hva i svingende om skjer i denne treningsmontasjen, annet enn at den driter ut ymse dansefilmer og ikke har noe som helst med noe annet i filmen å gjøre. Men jeg mener å huske at treningsguruen Gene (Christopher Meloni) er en vietnamveteran-kokk som liker å jukke på kjøleskap, og er veldig god kompis med en snakkende hermetikkboks som kan suge sin egen penis. Det er en sånn film, liksom.
«GREMLINS 2: THE NEW BATCH» (1990)
Joe Dante fikk total kreativ kontroll da han regisserte denne oppfølgeren, og utnyttet friheten så til de grader. Han fikk dessuten tre ganger høyere budsjett enn han hadde til den første «Gremlins»-filmen, og satt i gang med produksjonen av det han håper var «den mest ukonvensjonelle studiofilmen noensinne laget». Stappfull av Looney Tunes-humor og obskure filmreferanser til alt fra Fellinis «La Strada» til «The Quatermass Experiment». Det er ikke like vanskelig å klure ut referansene i treningsmontasjen, der nusselige Gizmo forbereder seg til oppgjøret med Gremlins-edderkoppen Mohawk ved å etterlikne Sylvester Stallone i «Rocky» – før den hårete lille rakkeren gir opp, og bestemmer seg for at det er mye letter å herme «Rambo».
«KILL BILL: VOL. 2» (2004)
Quentin Tarantino summerte opp all sin entusiasme for asiatiske kampsportfilmer i «Kill Bill», og gjenopplivet den nådeløse mesteren Pai Mei fra Shaw Brothers-klassikeren «Executioners from Shaolin». En nærmest udødelig shaolin-prest, som Beatrice Kiddo (Uma Thurman) oppsøker for å lære den dødelige «Five Point Palm Exploding Heart»-teknikken. Noe som innebærer beinhard trening av den sarkastiske mesteren, i et kapittel med undertittelen «The Cruel Tutelage of Pai Mei».
Fun fact: Tarantino hadde seriøse planer om å spille Pai Mei selv, før han kom på bedre tanker og overlot jobben til Gordon Liu. Det går hardt utover Uma Thurman i denne treningsmontasjen, men hun lærer i alle fall et hending triks som kommer godt med hvis man befinner seg levende begravet i en liten kiste.
«THE INCREDIBLES» (2004)
Selv dataanimerte superhelter må trene for å holde seg i form, og denne Pixar-klassikeren demonstrerer at en sunn livsstil ikke bare forbedrer selvtilliten og livvidden, men også sexlivet. La gå at det neppe er en god ide å starte treningen med å løfte togvogner, man kan lett få ryggproblemer uten å varme skikkelig opp først. Det begynner å bli en stund siden Pixar lagde så bra filmer som dette, men regissør Brad Bird jobber for tiden med oppfølgeren «The Incredibles 2» – som burde være kjemisk renset for plagsomme tauebiler og snakkende propellfly.
«KUNG FU PANDA» (2008)
Her er nok et eksempel på dataanimert hardtrening, denne gangen fra DreamWorks. Det kan være en utfordring å bygge opp motivasjon til å trene, fremfor å tilbringe flere dager i strekk mens du spiser pizza og ser på YouTube-klipp av treningsmontasjer. Bare for å ta et tilfeldig valgt eksempel rett ut av løse luften. Men med riktig lokkemat kan selv de mest makelige av oss få baken i gir, og i pandaen Pos tilfelle fungerer mat som en perfekt motivasjonsfaktor.
«MULAN» (1998)
Jepp, selv Disney-tegnefilmer har treningsmontasjer, og «Mulan» med. Ikke minst fordi hun er en av de få kvinnelige heltene som får sjansen til å trene seg opp. Historien er løst basert på et kinesisk dikt, om en modig ungjente som kjempet mot hunerne under invasjonen av Kina – mens hun var forkledd som en mann. Disney legger til en snakkende Eddie Murphy-drage og flere Broadway-sanger, men dette er fortsatt en temmelig fin film. Her blir Mulan mannet opp og kamptrent til de lystige tonene av «I’ll Make a Man Out of You».
«THE MASK OF ZORRO» (1998)
Denne undervurderte matinefilmen gir oss Sir Anthony Hopkins som en aldrende Zorro – og i kjent stil er Hopkins så cool at han ikke gidder å ta i bruk en meksikansk aksent. Hans unge elev er Antonio Banderas, som ikke vet så mye annet om sverdfekting enn at «the pointy end goes into the other man». På tide med en treningsmontasje, der jyplingen lærer å holde seg innenfor sirkelen, svinge seg rundt på rep og verdien av personlig hygiene.
«BATMAN BEGINS» (2005)
En ung Bruce Wayne (Christian Bale) får ninjatrening og visdomsord av sin læremester Henry Ducard (Liam Neeson), som senere viser seg å være hans fremtidige fiende Ra’s al Ghul. Lederen for nådeløse «League of Shadows». I løpet av denne mektige montasjen plukker Bruce opp noen hendige ninjatriks, legger grunnlaget for sin gjenfødelse som Batman – og innser at «The Training is nothing! The will is everything! The will to act». Han lærer også at det muligens ikke er verdens beste ide å være drevet av hevnbegjær, uansett hvor overbevisende og full sørgmodig patos Liam Neeson er i denne scenen.
Det er også mulig at Ra’s motivasjonstale la grunnlaget for Batmans gjenfødelse i «The Dark Knight Rises», der han trener seg opp etter å ha fått ryggen brukket av Bane – og kjemper for å komme seg opp og ut av «The Pit»-fengselet med rå viljestyrke:
Sånn! Da burde vi ha horvet over de aller fleste treningsmontasjene noensinne laget, og kan med god samvittighet finne på noe helt annet. Jeg bare tøyser. Her er ti til.
«SNAKE IN EAGLE’S SHADOW» (1978)
«HIGHLANDER» (1985)
«HERO AND THE TERROR» (1988)
«KICKBOXER» (1989)
«NACHO LIBRE» (2006)
«RUN FATBOY RUN» (2007)
«THE FIGHTER» (2011)
«X–MEN: FIRST CLASS» (2011)
«GRAVITY FALLS» (2012)
«KICK-ASS 2» (2013)
Noen essensielle treningsmontasjer vi fortsatt har glemt? Skrik ut i kommentarfeltet, tiger!
Denne artikkelen er en (avsindig mye) lengre versjon av den som står på trykk i nye LUNCH-bladet som er i salg nå. Løp og kjøp!
