• Her kan du leie «Lividé»

Synd ikke denne franske grøsseren ble sluppet for noen uker siden, for «Livide» er som skapt for Halloween. Hele historien utspiller seg 31. oktober, mens tre ungdommer sniker seg rundt i viktoriansk kråkeslott omgitt av utstoppede dyr, uhyggelige porselensdukker og onde skapninger.

Dette er den andre filmen til radarparet Alexandre Bustillo og Julien Maury, som fikk mye oppmerksomhet med sin utsøkt ubehagelige og ekstremt blodige skrekkthriller «Inside» – der psykodama Beatrice Dalle prøver å klippe det ufødte barnet ut av magen av en gravid kvinne med en sløv kjøkkensaks. Severdige saker, hvis du har selv har sterk mage:

Etter den internasjonale suksessen med «Inside» ble regissørene rekruttert over til Hollywood, der de jobbet lenge med den stadig utsatte nyinnspillingen av «Hellraiser» (og takket nei til det forferdelige manuset til nyinnspillingen av «Nightmare on Elm Street»), før de ga opp og dro tilbake til Frankrike.

Bustillo og Maury tar en helt annen retning med den stemningsfulle blodballetten «Livide». En gotisk grøsser som rundt halvveis ut i handlingen tar turen rett inn i drømmeland. Disse karene er seriøse horror-fans, og åpenbart inspirert av forbilder som Dario Argento, Lucio Fulci og Guillermo del Toro. Bra folk, med andre ord.

Tenårige Lucie (Chloe Coulloud) bor i en gråtrist kystby i Bretagne, der foruroligende mange barn har forsvunnet de siste årene. Dette er et sted helt uten framtidsutsikter, så det er kanskje passende at Lucie har fått seg jobb som hjemmehjelp for gamle mennesker som snart skal dø. Hun har akkurat startet sin første praksisuke, og læres opp av den kjederøykende, plumpe sykepleieren Catherine Wilson (Catherine Jacob). De drar rundt til pleietrengende pensjonister som ikke klarer seg helt på egen hånd: senile, demente og sengeliggende.

Det er imidlertid et sted Lucie ikke får lov til å besøke, en pasient Wilsom hevder hun «ikke er rede for». Et digert herskapshus, som skapt for skumle opplevelser. Etter å ha ventet utålmodig i bilen noen minutter klarer ikke Lucie å dy seg, og går inn på eiendommen. Dette kråkeslottet tilhører Deborah Jessel, en gang en sagnomsust ballettlærer. Nå ligger Jessel i koma, og ser ut som et fugleskremsel, plugget til en snodig maske som pumper blod inn i henne. En velstående kvinne, som skal ha gjemt en verdifull skatt på eiendommen.

Selv mistenker jeg at sykesøsteren Wilson diktet opp hele historien om denne skatten, og pønsker på onde ting. For etter å ha sagt farvel til Lucie kidnapper hun en liten jente, og parterer liket hennes i badekaret. Ikke noe normale sykesøstre gjør i fritiden, etter min mening. Da Lucies kjæreste William (Felix Moati) får høre om Jessel-eiendommen, prøver han naturligvis å overtale Lucie til å dra ut på skattejakt. Hun er ikke overbevist, men faren hennes sliter med økonomien etter at moren begikk selvmord.

Lucie er plaget av creepy visjoner av sin avdøde mor (spilt i et flyktig gjestespill av Beatrice Dalle), og hater tanken på å møte farens nye kjæreste. Så samme kveld går Lucie med på å ta en sniktitt rundt i kråkeslottet, sammen med William og hans bror Ben (Jeremy Kapone). Tilfeldigvis på Halloween-kvelden. De sniker rundt i dette falleferdige herskapshuset, som er fullt av labyrintiske rom – kun opplyst av en liten lommelykt. Stemningsfullt dekorert med utstoppede dyr i merkelige positurer, møbler dekket av hvite laken og porselensdukker som beveger på hodene. Mye skummelt, men ingen skatt.

Etter mye sniking oppdager de tre ungdommene en låst dør, og nøkkelen henger rundt halsen på den gamle damen. Rommet skjuler nifse saker, som forvandler hele historien til et våkent mareritt. De finner en slags klenodium som har forbindelse til Deborah Jessels fortid som ballettinstruktør, og til hennes avdøde datter. Pluss noen skumle barn med skarpe kniver, fostre i syltetøyglass, svevende ungjenter, kreative torturredskaper og en del andre uhyggeligheter som neppe bør avsløres.

De første tre kvarterene av «Livide» føles som en ganske konvensjonell grøsser, før alt tar en avstikker til mørke steder man aldri i verden kunne ha forutsett. Med mindre man har sett traileren, så unngå gjerne det. Deretter forvandler filmen seg til et gotisk godnatteventyr for godt voksne, som følger sin egen drømmelogikk. Slutten sklir ut i ren surrealisme, og vil trolig forvirre mange – men følger du nøye med på dialogen i starten har finalen en slags intern logikk. Det er scener her jeg ikke kan begynne å forklare, eller helt skjønner poenget med – men de er unektelig stemningsfulle og isolert sett skikkelig effektive.

Jeg vil ikke påstå at alle disse elementene sklir sømløst sammen til velfungerende helhet, men dette er mer en gåtefull opplevelse enn en logisk historie. Den typen film der du enten lener deg tilbake og blir med på reisen, eller melder deg helt ut etter første forvirring. «Livide» føles som en mye mer europeisk og impresjonistisk film enn «Inside», og er langt unna det vi vanlig får servert av skrekkfilmer fra USA. Noe som ikke forhindrer at det nå jobbes med en amerikansk nyinnspilling. Tror ikke det er noe å glede seg til, egentlig.

«Livide» er neppe noe for alle, men seriøse skrekkfans bør definitivt sjekke ut filmen. Den er visuelt oppfinnsomt, iscenesatt med stor ekspertise og laget av folk som virkelig kjenner sjangeren. Selve plottet er inspirert av en fransk roman med tittelen «Maltaverne», av Bernard Clavell. Hele utgangspunktet med tre ungdommer som bryter seg inn i hjemmet til en gammel dame er tatt rett derfra – men her er noen av de andre filmene som trolig også har inspirert «Livide».

«Suspiria»:

«House by the Cemetery»:

«Next of Kin»:

«Silent Hill»:

«Halloween III: The Season of the Witch»:

«Pan’s Labyrinth»:

  • Her kan du leie «Lividé»