I går kveld døde stjernen i den kanskje mest kjente musikkfilmen noen sinne, «The Last Waltz». Bortgangen var ikke uventet – Levon Helm døde etter at familien hans hadde varslet at det skulle skje og tiår etter at folk hadde begynt å si «er Levon Helm i live fremdeles??»

Grunnen til at Levon Helms død er verdt å nevne på en filmside er ganske enkel. Han var stjerne. I 1976 filmet Martin Scorsese det som den gang var avskjedskonserten til The Band med et tonn av gjester, Bob Dylan, Muddy Waters, Joni Mictchell, Neil Diamond og så videre.

The Band er et legendarisk band, og Martin Scorsese er Martin Scorsese. Det er enkelt å tilskrive «The Last Waltz» legendestatus utifra de to faktorene alene, men det er etterpåklokskap.

«The Last Waltz» er i likhet med Woodstock en film som blåste opp viktigheten av dokumentasjonen langt over den opprinnelige hendelsens bredder. Og når du setter deg ned og ser filmen, er det én musiker som virker mer komfortabel, mer ærgjerrig og mer nødvendig enn alle de andre til sammen. Levon Helm skinner.

Filmen starter riktignok med en kort låt og en vals hvor Robbie Robertson er i sentrum, men den legendariske filmkonserten «The Last Waltz» starter egentlig cirka akkurat omtrent her.

Levon Helm er motoren i «The Last Waltz». Alt det andre, alle skrønene Robbie Robertson og Richard Manuel kommer opp med eller gjesteartistene som stikker innom avskjedskonserten, alt blir gjort hakket mer troverdig av at Levon Helm sitter bak trommesettet med sitt raspete sørstatsmål og sin gammeldagse stikkeføring.

The Last Waltz viser Helm fra sin beste side. Tilfeldighetene (eventuelt en eller annen rock/filmhistorisk konspirasjon) skulle ha det til at Robbie Robertsons mikrofon var frakobla, hvilket gjør harmoniarbeidet bak og med Helm mer firskårent, gjennom mye av konserten hører du stort sett Helm og Rick Danko og de låter fullstendig sensasjonelt sammen.

Det gjorde de for så vidt ofte, The Band var bra, men Levon Helm var spesiell og i «The Last Waltz» endte han opp som en av de i og for seg mest underkommuniserte, men samtidig den mest selvsagte hovedpersonen i en musikkfilm noensinne.

  • Dagbladets musikksjef Sven Ove Bakke har for øvrig satt sammen en fin spilleliste til minne om Helm i Wimp. Den kan du sjekke ut her.