Via «Filmboananza»-programleder Vegard Larsen på Twitter snappet vi opp en artig nyhet.

Produksjonsselskapet Fantefilm planlegger nemlig å filmatisere historien om norgeshistoriens største bankraner, den i dag 61 år gamle Martin Pedersen. Fra 1974 til pågripelsen i 1981 foretok han 19 bakran med millionutbytte, utkledd som alt fra kvinne til lege, narkoman svenske og engelsk fisker.

Det er mildt sagt en røverhistorie fra virkeligheten, og manus skal skrives av Harald Rosenløw Eeg.

– Det er jo en helt utrolig og spektakulær historie. Martin Pedersen er en fargerik fyr, som brukte teaterkunnskapene sine til å utføre komplekse bankran, med et utrolig intrikat nettverk av fluktruter og biler. Han er også en fyr som levde et dobbeltliv – han var tobarnsfar med kone, som prøvde å opprettholde en fasade som kunstselger, forteller produsent Martin Sundland i Fantefilm til Comoyo Filter.

Pedersen var ingen typisk kriminell, han kommer fra en trygg middelklassebakgrunn og var student ved Eik lærerhøyskole i Tønsberg.

Manusforfatter Harald Rosenløw Eeg.

– Jeg kjedet meg. Jeg savnet faren min, som var en fantastisk mann. Moren min ble nevrotisk og solgte hjemmet vårt etter at han døde. Der tror jeg på en måte grunnsteinen falt litt vekk under meg. Dessuten var miljøet på Eik Lærerhøgskole bare svada på den tiden, og jeg fikk nok ikke realisert meg selv, noe jeg tror er jævla viktig å gjøre for oss mennesker. Jeg har nok alltid vært litt sånn røveraktig. Alltid hatt litt sansen for den ensomme mot samfunnet, fortalte Pedersen i et intervju med bladet MANN for et par år siden.

Karrieren startet med et enkelt kunstran av fem Munch-malerier fra en villa i Tønsberg, som ga mersmak.

– Etter Munch-bildene ble det hverdag, og da ble det kjedelig igjen, vettu. Og så går man rundt og dagdrømmer, da. Plutselig ga tanken på å rane banker en fantastisk frihetsfølelse. Og jeg husker filmen «Butch Cassidy and the Sundance Kid». Det var en herlig film, og gutta var helt topp. Og så husker jeg en TV-serie som gikk … «with all the trains and banks that I robbed, I never killed anyone.» Det var litt sånn da, litt den stilen, sa Pedersen til MANN.

Han ble omsider tatt i 1981 da han – utkledd som prest – reiste til Sveits for å veksle store mengder nummererte sedler.

I fengslet utdannet han seg til jurist, og i dag driver han café i Åsgårdstrand. For øvrig har han ikke vært helt utenfor medienes og myndighetenes søkelys de siste årene heller.

Produsent Martin Sundland forteller at de håper å starte opptak av filmen om cirka ett år, og at de samarbeider med Pedersen selv om prosjektet (filmen skal også delvis basere seg på Pedersens selvbiografi «Fengslet av loven – fra ranskonge til jurist»).

– Vi har troen på at vi kan få til noe som er gøy, og som reflekterer helheten i det som skjedde. Martin skal bidra med førstehåndsinformasjon om hva som skjedde, men vi har også fått aksept for å lage en film som kanskje ikke er 100 prosent faktabasert, sier Sundland.

Fantefilm og Harald Rosenløw Eeg er for øvrig ikke de første som prøver å lage film av historien om Pedersen.

Thomas Nordseth-Tiller, som lagde «Max Manus», ferdigstilte for eksempel et manus før han tragisk døde av kreft i 2009.

Ingen regissører er forløpig klare for filmen, selv om Fantefilm er i samtaler med flere, og det er heller ikke klart hvem som skal spille raneren.

– Men det er klart det blir en fantastisk rolle for den som får den, sier produsent Martin Sundland.