6. februar 2012: Ikke en spesielt bra dag for den republikanske kongressmannen og innbitte abortmotstanderen John Fleming fra Lousiana. Det var nemlig dagen da han kom over en artikkel om et flunkende nytt Abortionplex i Kansas, en klinikk med kapasitet til å utføre én million aborter i måneden, bygget for den nette sum av åtte milliarder dollar og fordelt utover et landområde på rundt regnet 300.000 kvadratmeter, altså litt mindre enn Vennesla.

Og all den stund Fleming er en mann som liker å holde kontakt med sognebarna sine, postet han like godt saken på Facebook. Om han frådet og ga seg Caps Lock-knappen i vold sier rapportene lite om, men Fleming skjønte i alle fall – etter en del kommentarer av dette slaget – at han var den siste i rekken av dem som har tråkket i salaten: Nemlig tatt The Onion som en leverandør av ekte nyheter, og ikke som hva de faktisk er: Alle satiriske nyhetssiders mor og jordmor (salatråkkerne inkluderer også flere mediepublikasjoner, blant annet The New York Times og Adresseavisen; sistnevnte refererte for eksempel til en The Onion-artikkel som hevdet at Lars von Trier skulle regissere gruoppvekkende, slimete, «Antichrist»-inspirerte reklamefilmer for Danmarks turistråd. Dessverre – Adresseavisen har fjernet saken).

Og det er jo, strengt tatt, noe pinlig. Kunnskap er jo liksom makt, da.

Når Baratunde Thurston, iherdig twitrer og The Onions Director of Digital – hva enn det måtte innebære – torsdag blir intervjuet av Thomas Seltzer under de nordiske mediedagene i Bergen, er det ikke bare som del av den indre redaksjonelle kretsen i en nettside som når ut til noe slikt som sju millioner mennesker verden over i måneden – det er også som del av det som i 1993 var det mest nyskapende i medieverdenen siden… siden… tja, kaffetrakteren?

For der livet i nyhetsavdelinga gjerne har sett ut som dette

bare unntaksvis som dette

og – akk! bare så altfor, altfor sjelden som dette

bestemte The Onion seg for å gjøre noe i nyhetssammengeng helt uhørt: Presentere ikke-nyheter som nyheter. Dette var for så vidt forsøkt med hell før – da «Citizen Kane»-regissør Orson Welles presenterte hørespillet «War of the Worlds» i 1938, skal folk i New York, i alle fall i følge lærebøkene på medievitenskap, ha blitt fullstendig vettskremt av nyhetsbulletinene om invasjonen fra Mars, og løpt ut i gatene for å bivåne spetakkelet med egne øyne.

The Onion var ikke bare først – de har også vært skoledannende. Uten The Onion, intet «Daily Show with John Stewart» eller «Stephen Colbert Report». Uten dem, ingen norske avarter av typen Opplysningskontoret, Høssing Kommune eller 5080.no.

– Samtidig er det viktig å huske på at The Onion faktisk er veldig smale. Innad i komikermiljøet vet alle hvem de er, men men jeg snakker ofte med folk som enten ikke aner hvem de er, eller kanskje aner hvem de er, men ikke skjønner greia, sier Markus Gaupås Johansen i 5080.

The Onion opererer ikke med kommentarfelt.Det gjør derimot 5080.no, og for å si det sånn: det er ikke alle leserne som skjønner at det er satire de leser.

– Det er veldig lite på siden vår som sier «dette er en vits». Det er sånn sett lett å tenke seg at det vi holder på med er noe som er forbeholdt oppegående folk som er vant til å følge med på nyheter. Og noe som tilhører vår generasjon. Vi snakker om små, subtile kjennetegn her. Du må kunne koden, på en måte. For noen år siden innvendte humorsjefen i en TV-kanal at det ikke var noen ting som fortalte leseren at det de leste var morsomt.

– I dag virker det som «alle» er mediesynsere på sosiale medier. Det går ikke en dag uten at Dagbladets forside slaktes et eller annet sted. Har The Onion bidratt til å ufarliggjøre mediene?

– Det kan vi nok si. Samtidig tror jeg det hadde kommet uansett. Det litt selvhøytidelige, pompøse språket i mediene – litt som reklamespråket, ikke sant – er noe som er lett å slå hull på. Når noen har så mye makt får man et behov for å tøyse med dem.

Mens avisredaksjoner skriver saker og gir dem passende titler, skriver The Onion istedet titler og gir dem passende saker. De har da også gjort titling til noe så nært som en egen retning innen kunsten.

– På det området er det ingen som er bedre. På det beste er det veldig likt det poetiske språket. Som Washington Post og New York Times tar de i bruk lange, ordrike overskrifter. I 5080 har vi derimot gjort et lite kompromiss. Overskriftene er kortere, men fortsatt lengre enn i alle aviser i Norge, sier Gaupås Johansen, som forteller at han likevel på et eller annet tidspunkt sluttet å følge like mye med på den amerikanske nestoren.

– Det er mest fordi jeg syns sakene generelt er for lange, og ikke alltid klarer å holde trykket oppe artikkelen igjennom. Jeg følger fremdeles mye med på The Onion, men leser bare overskriftene. At de ble en betalingstjeneste har jeg egentlig ikke så mye problemer med, siden det beste med siden er overskriftene, og de får jeg jo på Twitter eller Facebook uansett.

– Spiller det inn at de ikke like mye kommenterer det aktuelle nyhetsbildet?

– Deres rolle har vært mer å si noe helt nytt når alt annet er sagt. Vi har funnet ut at det på nettet er nesten like lurt å være i forkant, og heller sense stemningen. Men for all del, de er fremdeles utrolig gode, sier han.

Dessverre tar The Onion seg nå betalt for abonnement- 2,99 dollar i måneden – hvilket gjør det både klønete og irriterende å lete etter de beste, altså blir det å ta det hele litt etter hukommelsen. Så, uten mer om og men: fem Onion-klassikere på stående fot (Gaupås Johansen har også et par favoritter, som av plasshensyn er lagt i bunnen av saken)

1. «National Funk Congress Deadlocked On Get Up/Get Down Issue»

2. «Rest of U2 Perfectly Fine With Africans Starving»

3. «’I Am Under 18′ Button Clicked For First Time In History Of Internet»

4. «Woman with Amazing Rack Told She Has Beautiful Eyes»

og ikke minst;

5. «Fuck Everything, We’re Doing Five Blades». Her viste de seg til alt overmål å være mer synsk enn blekkspruten Paul: Et år senere lanserte nemlig Gilette en barberhøvel med fem blader, enda alle er enige – og har vært det siden det fantes folkeslag som fønikere og efesere – om at en litt skarp kniv fortsatt er den skarpeste kniven i skuffen.

Litt som The Onion, selv altså.

Og ja forresten, før vi glemmer det: Verdens sinteste nyhetsanker.

Fire minneverdige Onion-artikler, som husket av 5080.no-humorist Markus Gaupås Johansen.

To barnslige – og i den første klarer de å holde trykket oppe gjennom hele artikkelen:

http://www.theonion.com/articles/sugar-ray-thrilled-to-be-playing-in-mans-head,2312/

http://www.theonion.com/articles/guy-just-totally-smoking-weed-on-street,4549/

 

Og to som går rett på makta, men på en fresh måte:

http://www.theonion.com/articles/rich-guy-feeling-left-out-of-recession,17181/

http://www.theonion.com/audio/earthquakeinsurance-provider-suspects-client-of-de,12793/