Den norske Oscar-komité har plukket ut spillefilmen «Kon-Tiki» som landets kandidat til Oscar-kategorien «beste utenlandske film».
Filmen ble plukket ut i konkurranse mot «Kompani Orheim» og «Som du ser meg», og sendes dermed over til videre vurdering av det amerikanske filmakademiet – som til slutt avgjør hvilke utenlandske filmer som endelig blir nominert.
Om regissørene Espen Sandberg og Joachim Rønnings tolkning av Thor Heyerdahls vågale flåteferd mellom Peru og Polynesia når helskinnet fram gjennom den siste nominasjonsprosessen, kan det bety at Kon-Tiki-flåten skaffer Norge landets andre Oscar siden dokumentarfilmen fra turen vant sin kategori i 1951.
– Regissørene Espen Sandberg og Joachim Rønning løfter fram fortellingens episke format. Samtidig gir de rom for detaljene, enkeltmennesket og den lille historien satt inn i en universell sammenheng. Solide skuespillerprestasjoner, med et særlig utgangspunkt i hovedrolleinnehaver i Pål Sverre Hagen, bidrar til å skape nærhet i en bredt anlagt historie, skriver den norske Oscar-komiteen i sin begrunnelse for valget.
Det har imidlertid drysset litt Oscar-gullstøv på andre norske filmskapere siden Kon-Tiki-seieren i 1951. I 2007 ble Torill Kove tildelt prisen for beste animerte kortfilm med «Den danske dikteren», etter tidligere å ha blitt animert i samme kategori med «Min bestemor strøk kongens skjorter». Også den norskproduserte animasjonsfilmen «Peter og ulven» vant Oscar i 2008.
Hittil har nærmere 600.000 mennesker sett «Kon-Tiki» på kino siden premieren 24. august. Filmens premiere ble ledsaget av en heftig diskusjon om framstillingen av Heyerdahls nestkommanderende Herman Watzinger, som ifølge familien ikke blir ytt rettferdighet i filmatiseringen.
Allerede er det klart at Sveriges bidrag til Oscar er Mikael Persbrant-thrilleren «Hypnotisøren». Hvilke andre filmer «Kon-Tiki» vil bli stilt opp imot i nominasjonsprosessen, gjenstår å se – men det kan uansett bli en tøff konkurranse. Da filmen ble vist under filmfestivalen i Toronto forrige uke, ble den møtt med en kald skulder fra flere amerikanske kritikere.
Og her er altså Oscar-vinneren fra 1951:
