Enhver allmennkringkaster med respekt for seg selv har værmeldingen som et daglig innslag i sendeflaten. Værmeldingen tjener oss værutsatte godt når den er funksjonell, oversiktlig og effektiv – slik at vi kan planlegge våre kommende bevegelser i inn- og utmark.

Dermed har den som fjernsynsprogram blitt noe av det minst underholdende en kringkaster har hatt å tilby oss. Manglende underholdningsverdi er imidlertid noe som stadig utfordres – seinest i går meldte VG Nett om initmtyranni av verste sort, da værdamen Jenna Lee Thomas ble fridd til på direkten.

Sprell av denne typen begynner dessverre å bli gammelt nytt. Den Fox-eide tv-stasjonen WCCB i Charlotte, North Carolina, ansatte for eksempel allerede i 2002 den erfarne, dypt eksentriske og ikke minst tungt alkoholiserte meteorologen Mark Mathis for å friske litt opp i dette noe tungrodde og trauste segmentet.

Her er et potpurri av noe av det han rakk å foreta seg iløpet av de månedene ansettelsesforholdet varte:

Selv om Mathis var en kommersiell suksess for WCCB og mangedoblet både deres seerandel og reklameinntekter, trakk altså den mer tradisjonelle værmeldingen det lengste strå. Konkurrentene insisterte fortsatt på å gjøre det på gamlemåten.

Her hjemme på berget i trauste, gamle Pottit-Norge, er det nok relativt bred enighet om at NRK-legenden Vidar Theisen gjennom sine spektakulært uspektakulære presentasjoner står for den mest minneverdige rekken av værmeldinger gjennom tidene. I det utallet sendinger han ledet fra 1980 til 2001 avvikte han ikke én eneste gang fra den ene tonen han foretrakk å snakke i.

Hva med et gledelig gjensyn?

Sedvanlig solid og ryddig meldt av gamle Theisen, og godt er det. Vi vet jo alle hva for en kattepine det kan være å tråkke rundt austafjells i dertil uegnet skrud når det er fare for nattefrost, lokal tåke, høytrykkssenter over Østersjøen og det som verre er. Derfor er det som regel best at fokuset holdes på selve meldingen av været og ikke andre krumspring.

Apropos andre krumspring:

Så galt kan det altså gå, noe vi som været meldes til, de værmeldte, fikk erfare da Eli-Kari Gjengedal gol været en bekmørk høstkveld i 2009.

Bakgrunnen for stuntet var såre enkel: Hun var blitt utfordret av sine kolleger i «X-Factor», og Eli-Kari er ikke ei jente som lar seg pille på nesen. Undertegnede har i etterkant vært engstelig for å se TV2-værmeldingen ettersom unge Gjengedal i et påfølgende intervju med den kulørte dagspressen ikke kunne utelukke flere sangstunt.

nøye er det faktisk ikke med været.

Noe mer uforskyldt underholdning ble i 2005 levert av den da ferske statsmeteorologen Siri Wiberg.

I en av hennes første sendinger som værdame tårnet utfordringene seg opp som plumpheter i en Postgirobygget-tekst, og man behøver ikke være født i en krybbe for å evne å føle med henne mens meteorologiens Ragnarok materialiserer seg iløpet av dette klippet:

En liten funfact på tampen: Visste du at værmeldingen alltid begynner i nord fordi seerne fra sør, som tross alt representerer flertallet, ikke skal skru av når deres vær er meldt? Nå vet du i hvert fall det.

Bruk det til å bryte isen med en fremmed på bussen, da vel!