Hillsong i Sydney er en kirke på samme måte som Colosseum i Roma er en teaterscene.

Ringet inn av rundt 30.000 publikummere er megakirka en enorm araenascene badet i varmt lilla lys.

Over scenen henger enorme skjermer, og fra dem titter Rob Moore, visepresident i filmstudioet Paramount, utover en potensiell kundemasse som strekker seg langt utenfor dette rommet.

– Det er mange kristne her, mange kirkeledere, sier fyren som er på scenen med Moore.

– Hva kan vi som kirker gjøre for å hjelpe med å få dette ut i offentligheten?

Moore, en av få Hollywood-sjefer som aktivt identifiserer seg selv som troende, svarer:

– Det finnes en viktig retning denne samtalen vil gå i, fordi denne filmen mer enn andre har en del kreativ tolkning i den. Vi kan enten bruke masse tid på å debattere hva som er i den og hva vi forventet av den, eller å feire at det kommer til å bli investert 250 millioner dollar i å lage og markedsføre en film om denne karakteren som er fra Bibelen og å virkelig føre en samtale om gud og tro, som er en veldig unik mulighet.

Dette er ikke den vante promoteringsruta for en diger Hollywood-film, men så er da heller ikke en bibelfilm som «Noah» noe man ser til daglig i filmbyen.

Likevel, dette kan kjapt bli normen. Regissør Darren Aronofskys filmatisering av bibelhistorien om arken er nemlig bare den første i en rekke gud-på-lerretet-prosjekter som nå flommer inn over Hollywood.

Filmen har om mulig vært en ennå striere tørn for regissøren enn lavbudsjettsdebuten «Pi». Ikke at «Noah» har manglet penger – med et innspillingsbudsjett på over 125 millioner dollar er den Aronofskys desidert dyreste – men foruten at en ekte flom forårsaket av orkanen Sandy stanset innspillingen har den økonomisk risikable filmen også måttet gå gjennom tøffe tak i kampen om å appellere til et kristent publikum.

Både troende og ikke-troende er i målgruppa til filmen, men førstnevnte har vist seg å være en større utfordring enn Hollywood er vant med.

Riktignok kan det finnes en spennende balansegang i å filmatisere folks favorittbøker, og det kan virke skummelt å være regissøren som skal ta en høyt elsket «Harry Potter» eller (kremt) «Fifty Shades of Grey» til lerretet under fansens årvåkne og kritiske blikk.

Men: Harmen over utelatelsen av Tom Bombadil fra «Ringenes Herre»-filmene er ingenting i forhold til det du risikerer om du tukler med det som for mange er selve urboka.

Joda, gretne fans kan spytte ut uante mengder galle over et par detaljer, men de vil nok se «Ringenes Herre»-filmen okke som.

Om det religiøse kjernepublikummet ditt derimot føler at du tramper på det som ligger nærmest hjertet deres kan besvergelsene riktignok være av det mildere slaget, men til gjengjeld er det en god sjanse for at de holder seg hjemme.

I månedene før slippet av «Noah» har Paramount måttet kjempe en lengre slag på PR-arenaen, hvor besøket hos Hillsong bare er ett eksempel.

De gikk for eksempel ut mot Variety da bransjebladet refererte en undersøkelse fra den religiøse forbrukerorganisasjonen Faith Driven Consumer hvor 98 prosent svarte nei på følgende spørsmål:

– Som en forbruker styrt av troen, er du fornøyd med en film med bibelsk tema – designet for å appellere til deg – som erstatter Bibelens kjernebudskap med et budskap skapt av Hollywood?

Ifølge Deadline svarte Paramount blant annet dette:

– Spørsmålet hadde ingen referanser til «Noah», til tross for at Variety antydet at det var slik.

Studioet siterte også andre spørreundersøkelser. Én viste at 83 prosent av «veldig religiøse» filmpublikummere hadde uttrykt interresse for å se filmen, en annen at 86 prosent av kristne respondenter ville anbefale filmen til vennene sine.

At Paramount svarte så omstendelig, men forståelig med tanke på  frierferden studioet har vært på til kristne miljøer og ledere – sist sett forrige uke da regissør Aronofsky og hovedrolleinnehaver Russel Crowe møtte pave Francis i Roma.

Ifølge en større sak om «Noah» i The Hollywood Reporter har studioet benyttet det trosbaserte konsulentfirmaet Grace Hill Media for å få innpass med spesialtilpassede trailere på flere kristne konferanser. Besøket hos Hillsong, som har forgreininger over hele verden, var i så måte en fjær i hatten.

– Om du forventer at filmen skal være ord for ord fra Bibelen vil du nok få deg et sjokk, sa kirkas film og tv-sjef. Likevel:

– Vi er ganske opprømte over at et studio som Paramount investerer i en film med Bibel-tematikk.

Støtten forhindrer ikke kritikken i å fortsette. Sist fredag fortalte den konservative radioprateren Glenn Beck ifølge The Hollywood Reporter millioner av lyttere at han håper filmen flopper totalt.

– Denne filmen, om den lykkes – om vi tar med oss kirka vår og ser den alle sammen – da vil barna våre se på det som historien om Noah, og hva du enn sier vil de tro på denne versjonen i stedet for den mamma og pappa eller den støvete gamle Bibelen forteller dem, fordi det er denne som vil leve i fantasien deres. Det er farlig feilinformasjon.

Overraskende nok er flere av tingene i filmen som har skapt reaksjoner hentet rett fra Bibelen, for eksempel Noah som drikker seg full i en hule etter å ha funnet land. Samtidig skal filmen også inneholde et miljøbudskap knyttet til global oppvarming, sammen med en darwinistisk sekvens hvor amøber utvikler seg til aper, noe som muligens vil tirre kreasjonistene.

For regissør Aronofsky har kampen i større grad stått på klipperommet. For å få godkjent sitt største budsjett noensinne måtte han gi fra seg vetoretten over den endelige klippen, noe som slo tilbake da Paramount ble nervøse og begynte å vise alternative utgaver av filmen for kristne testpublikummere.

– Jeg var opprørt, selvsagt. Ingen har gjort noe sånt mot meg før, fortalte han i The Hollywood Reporter-saken.

Ifølge The Guardian og The New Yorker var den femte av de alternative versjonene 86 minutter lang, startet med en montasje av religiøse bilder og avslutta med en kristen rockelåt.

Det var imidlertid ikke nøkkelen til det kristne testpublikummets hjerter, de likte Aronofskys versjon bedre.

Aronofsky

Dermed endte han likevel opp med å få det siste ordet, og endringene har i stedet kommet på markedsføringssiden.

The Hollywood Reporter meldte for litt siden at Paramount nå har slengt en påskrift på trailere og andre markedsføringsmaterialer om at filmen er en kunstnerisk tolkning, ikke en bokstavelig gjenfortelling, av Bibelen.

At filmfolket i Hollywood, i stor grad ansett som en sekulær gjeng, har ustø relasjoner til kristne miljøer er ingen nyhet.

Sist det ble synlig var i kontroversen rundt den uventet Oscar-nominerte sangen «Alone Yet Not Alone», hentet fra en relativt ukjent kristen film av samme navn. Den ble senere diskvalifisert på grunn av ulovlig lobbyvirksomhet, noe flere anså som en unødig streng avgjørelse og et tydelig tegn på antipati mot kristne i en filmby hvor Oscar-lobbybudsjettene ellers er på flere millioner.

Selv om kristenpublikummet er stort og pengesterkt er det sjelden Hollywood klarer å knekke koden som skal til for å selge filmer til dem.

Larry Poland fra konsultfirmaet Mastermedia Intl. skriver i Variety at studiosjefer og andre i filmbyen ofte undervurderer publikum som er sterke i troen – og blir tatt på senga når de plutselig gjør seg bemerket.

Ifølge Poland utgjør publikummet for kristenfilmer rundt 200 millioner av USAs befolking på 312 millioner.

– Selv om det finnes mye variasjon i meninger i denne gruppen er det et enormt marked, og en like enorm kraft å regne med om noen irriterer dem. I et sekulært samfunn hvor verdier kan forhandles har mange av folkene i trossamfunnene bygget livene sine på det som ikke kan forhandles.

Samtidig advarer han mot stereotypier av kristne publikummere, og forteller at han stadig overraskes over hvor mystiske de fremstår for firmaene Mastermedia Intl. bistår.

– Det er som om vi beskriver marsboere. Ideen om at folk som tror bare er små gamle damer i bibelbeltet stemmer ikke. Heller ikke oppfatningen skapt av trossamfunnenes «kjiping-faktor» – og alle grupper har disse folkene – om hatfylte demonstranter, abortklinikkbombere eller politisk-religiøse maktjagere som søker et fundamentalistisk teokrati i USA.

Poland mener sjefene i Hollywood sliter med å forstå dette segmentet blant annet fordi de sjelden er i kontakt med konservative troende og nyansene av hva de faktisk mener.

Og det er litt merkelig, for det er store penger i å nå dette publikummet, noe History Channel-miniserien «The Bible» har fått merke.

Filmen «Son of God», som i det store og hele bare er en omklippet versjon av råmaterialet fra de to timene av miniserien som handlet om Jesus, spilte ifølge Forbes inn over 26 millioner bare i åpningshelga, det samme som Mel Gibsons «The Passion of the Christ» dro inn i løpet av premieredagen tilbake i 2004.

– Filmen ble selvsagt aggressivt markedsført overfor über-religiøse filmgåere av den typen som ellers ikke går på kino for å se en stor ny film i åpningshelga, skriver Forbes-journalist Scott Mendelson.

Samtidig ble den religiøse lavbudsjettsfilmen «God’s Not Dead», om en kristen student som forsøker å bevise Guds eksistens overfor en professor i filosofi, et nytt lite sjokk for filmbyen denne helga. Etter en sterk tilstedeværelse i kretser av sosiale medier som bransjefolk vanligvis ikke har oversikt over gikk filmen ifølge LA Times gikk den inn på tredjeplass på de amerikanske kinolistene under premieren på fredag, da den spilte inn over 2.8 millioner dollar fordelt på bare 780 kinosaler.

Fremover er enda flere kristenfilmer planlagt. Etter planen skal Ridley Scott-filmen «Exodus» slippes i desember, hvor Christian Bale spiller Moses, mens vi av mindre bibeltro filmer finner blant andre Nicolas Cage-thrilleren «Left Behind», basert på en bestselgende romanserie.

Den foregår i tida etter at Gud har hentet de rettroende til himmelen, hvor jorda ifølge Slashfilm er blitt et temmelig kjipt sted å befinne seg. Cage spiller en pilot som nettopp har vært gjennom et brudd, og får blant annet ytre følgende udødelige replikk:

– But hey, if she’s gonna run off with another man, why not Jesus?

I den kategorien befinner også «The Shack» seg, en annen bokfilmatisering som ifølge io9 er på vei til lerretet, muligens med Forest Whitaker i hovedrollen.

Den handler om en far som mister barnet sitt til en seriemorder, hvorpå han får et brev fra gud som ber ham om å returnere til hytta hvor drapet fant sted.

I forrige uke meldte Variety at også romanen «The Ether – Vero Rising», en religiøs Harry Potter hvor en 12 år gammel gutt finner ut at han er en skytsengel og skal trenes opp av erkeengler, nå kan bli film.

Men først skal altså «Noah» ut i ilden. En tidlig slipp i Mexico har vært innbringende så langt, men anmeldelsene spriker veldig.

Først på den amerikanske premieren førstkommende fredag vil det vise seg hvorvidt frieriet til de troende virkelig har båret frukter, men Aronofsky har uansett troa på prosjektet. Til io9 sier han:

– Du trenger ikke være jødisk eller kristen eller religiøs i det hele tatt for å være kjent med fortellingen om Noah eller å bli berørt av ideen om en universell flom som som straffer menneskeheten for godt. Det er en del av kulturarven vår. Det sitter dypt inne.