– Denne bransjen dreier seg i stadig økende grad om bunnlinja.

Josh Hartnett er tilbake. Ikke at han egentlig var borte noen gang, men han har vært adskillig mindre synlig de siste årene enn man forventer av en fyr som fikk stjerneroller i filmer som «Black Hawk Down» og «Pearl Harbor» tidlig i 20-årene.

Det er lenge siden han hadde en stor hit på kino nå.

– Jeg synes det er frustrerende og rart at en skuespillers rykte avhenger av hvor godt en film gjør det i den første kinohelga si.

For Hartnett later det likevel til at fraværet fra de store rollene har vært delvis selvvalgt. Etter suksessen i starten av karrieren bestemte han seg for å fokusere på venner og familie og flytta hjem til Minnesota i 2001 i stedet for å bli sugd opp av Hollywood.

Nå, i en alder av 35, er han imidlertid klar til å stikke frem hodet i rampelyset igjen, i sin første tv-rolle siden den amerikanske utgaven av «Cracker» på slutten av 90-tallet.

Showtime-skrekkdramaet «Penny Dreadful» (vises på HBO Nordic her til lands) har blant andre «Skyfall»-regissør Sam Mendes på produsentsiden og er lagt til Viktoria-tidens London på slutten av 1800-tallet.

– De sto på terskelen til en ny tidsalder, sier Hartnett om viktorianerne.

– Den industrielle revolusjonen satte inn for fullt, bilen var på horisonten. Det var en følelse av at alt var i ferd med å endre seg, og det var det også.

Noe historisk kostymedrama er det likevel ikke snakk om. Her kommer folk som Dr. Frankenstein, Dorian Gray og andre figurer kjent fra viktoriansk litteratur sammen for å kjempe mot (eller lefle med) mørke og okkulte krefter.

Det er litt «Avengers» møter «True Blood» ved århundreskiftet, eventuelt den ikke-jævlige filmatiseringen av Alan Moore-tegneserien «The League of Extraordinary Gentlemen» (forøvrig også under utvikling som tv-serie).

Hartnett spiller Ethan Chandler, en amerikaner som ramler inn i et London befolket av vampyrer, synske og skrømt, hvor han blir kjent med en eventyrer spilt av Timothy Dalton og en hjemsøkt kvinne spilt av Eva Green.

Den mørke tematikken passer Hartnett, hvis hovedrolle i vampyrfilmen «30 Days of Night» i 2007 var en av de siste store Hollywood-filmene han gjorde, midt i blinken.

– Favorittfilmene min er skumle filmer. Jeg tror jeg likte de mørke sidene av «Batman» bedre enn de lyse fargene i «Superman» som barn. Jeg tror vi trekkes mot mørket fordi det er noe vi ikke ser hver dag, forteller skuespilleren.

Selv så han «Silence of the Lambs» som liten gutt og fikk ikke sove på en uke. På den samme tida så han også filmer som «Poltergeist» og «Nightmare on Elm Street».

– Den følelsen av at hva som helst lurer rundt neste hjørne gir deg en nervøs energi, det lyser opp dagen og gjør den bedre.

I motsetning til en totimers film hvor det bare er ett manus å forholde seg til visste Hartnett ingenting annet om rollefigurens bakgrunnshistorie enn det som sto i manusene for de to første episodene da han startet innspillingen.

– Jeg måtte bare finne på noe. Det kan være gøy, men også skremmende.

Der de andre rollefigurene i serien allerede hører hjemme i fortellingens overnaturlige London er Hartnetts Ethan en amerikansk skarpskytter med en noe uklar fortid.

– Det er en tyngde i Ethan i starten av serien, vi vet ikke helt hva han sliter med.

Kostymene han har på hjelper litt. Vekta av Ethan fikk Hartnett fysisk inn i kroppen via de tunge pistolene rollefiguren har på seg der han rusler rundt i storbyen.

– Det var et lykketreff, sier han til Filter.

– De fikk beina mine fra hoftene og nedover til å bevege seg uavhengig av resten av kroppen, så det er ikke mye balanse i stegene mine.

Samtidig kunne han relatere til Ethans hang til hatt.

– Det å konstant gå med hatt er noe jeg kan forstå som en mental støtte, men for Ethan handler det også om å kunne skjule seg.

Hartnett, som har opplevd sin dose kjendisliv i Hollywood, har benyttet den taktikken selv, om enn med et annet plagg fordi:

– Man hadde ikke baseballcapser på den tida.

Hartnett er av den sorten som gjerne snakker lenge og inngående om håndverket bak yrket sitt. Det er tydelig at han anser det for å være en viss klasseforskjell i bransjen hans, og selv om han setter stor pris på gjengen i «Penny Dreadful» er det ikke alle kollegene i filmindustrien han holder like høyt.

– Ting som ser bra ut på skjermen er det ofte ikke egentlig. Det finnes skuespillere som bare vet hvordan de skal jobbe med kameraet. De er egentlig ikke skuespillere, de er posører. Det er på teater du kan skille gutter fra menn.

Selv har han de siste årene befunnet seg nettopp på scenen i stykket «Rain Man», eller i indiefilmer som «I Come with the Rain».

Han virker fornøyd med det, blockbuster-filmer er noe han mer omtaler som en nødvendighet for å holde navnet sitt varmt. På et tidspunkt sa han til og med nei til å spille Supermann.

– Om du gjør noe utafor boksen og folk oppdager det på egen hånd føler de mer eierskap til det. Det blir en av favorittene deres, i stedet for noe som ble kasta etter dem av en markedsføringskampanje, sier Hartnett.

– Når jeg går nedover gata får jeg flere komplimenter om småfilmene jeg har jobba på enn de store blockbusterene.