– Historisk drama ligger nok ikke for meg, konstaterer Erlend Loe når Filter Film og TV møter ham umiddelbart etter pressevisningen på “Tordenskjold og Kold” i Oslo denne uka.

Jamfør det faktum at “Tordenskjold og Kold” er et historisk drama skrevet av Erlend Loe skulle en nesten tro trønderen har begått lanseringsintervjuets største faux pas – å uttrykke noe som helst annet enn tilfredsstillelse med produktet som skal selges.

Det er naturligvis ikke tilfelle. Men da de danske produsentene bak filmen først tok kontakt for å høre om mannen ba romaner som “Naiv, Super”, filmer som “Nord” og tv-serien “Kampen for tilværelsen” ville skrive et filmmanus om den norske sjøkrigshelten fra Den store nordiske krig (1700-1721), innrømmer han at han syntes oppdraget hørtes «dritkjedelig» ut.

Det var først etter å ha lest seg opp om Peter “Tordenskjold” Wessels liv etter heltedådene i Dynekilen i 1716 at tenninga kom. Stikkord: Lite helteaktig livsførsel for en av våre store nasjonalhelter.

– Tordenskjold drakk, festa og gjorde kvinner gravide for så å betale seg ut av problemene. Alt dette er det historisk belegg for. Og det var fordi det var mulig å gjøre den vrien at det var interessant å skrive denne filmen, sier Loe.

Resultatet er en film satt på 1700-tallet om en fyr som lever som en avdanket, men avholdt rockestjerne, reiser på turne og selger egen merchandise (akkurat dette siste er nok oppdikta).

Muligens med en smule posttraumatisk stress-syndrom og vanskeligheter med å justere seg til et fredfullt liv uten jevnlige sjøslag til å riste løs adrenalinet.

-Jeg er glad i historie og historiske filmer, men en del av dem blir for servile og kjedelige overfor den den myten de skal behandle. Det orker ikke jeg å lage. Da liker jeg bedre Sofia Coppolas «Marie Antoinette», som har en moderne undertone, eller Michael Winterbottoms «Tristram Shandy – A Cock And Bull Story», som leker med en berømt roman fra 1600-tallet og lager et fikst og kult metaplan, sier Loe.

Interessant nok er historikerne mer begeistret for filmen enn kritikerne, hvertfall i Danmark.

Men med unntak av parykken og kniplingskragene føles Loes Tordenskjold i ett og alt som et moderne menneske, hele veien til bruk av forsterkere som “fuckings”.

Slik bølling med sjangerkonvensjonene tror ikke Loe hadde sluppet gjennom nåløyet hos noen av de store norske filmprodusentene (hvorav en – Filmkameratene – faktisk holder på å utvikle en «streit» Tordenskiold-film).

-Altså, se på norske heltefilmer fra de siste åra – «Max Manus», «Kon Tiki», «Kampen om tungtvannet», for å nevne noen åpenbare. De funker dramaturgisk, de ser fine ut og folk vil se dem fordi de vet at de bekrefter det de vet fra før: Vi nordmenn er et DRITBRA folkeferd som får til bra ting selv om vi er i undertall. Men de er jo så ekstremt streite! De våger seg aldri utpå kanten og antyder ikke noe annet enn at ting er sorthvitt. Greit at de filmene der lages, men det får andre gjøre. Jeg gidder ikke, sier han.

Hovedrolleinnehaver Jakob Oftebro, som lanserer filmen mellom to andre, dog helt forskjellige periodefilmer – det intense slavedriverdramaet «Gullkysten» og Nils Gaups film om birkebeinerne – vil ikke ha det på seg at han sverter den historiske Peter Wessel. Oftebro leste tross alt biografien om ham med stjerner i øynene allerede som 15-åring.

-Jeg synes vi portretterer ham som en helt – han briljerer i dueller og blir mottatt med respekt overalt han drar, sier Oftebro.

Foto: SF Norge AS
Se hvem som er i byen! Sønnen til han VG-redaktøren i «Mammon»! Foto: SF Norge AS

– Men da jeg leste manuset var det noe av det morsomste, modigste og rareste jeg hadde sett innen periodedrama. Vi rører ikke det Tordenskjold gjorde under krigen, og dermed består de største mytene om ham fortsatt. Jeg vil si vi gjør dem enda større, sier Oftebro, som levde på julemat i to måneder for å få adelsmannspondus etter den mye omtalte avmagringen i «Gullkysten».

Nå hadde det smakt med surkål! Foto:
Nå hadde det smakt med surkål! Foto: Euforia film

Loe bekrefter likevel at noe av poenget med “Tordenskiold og Kold” er nettopp å utfordre nasjonalpsyken ved å nyansere heltebildet av Tordenskjold.

Faktisk kunne Erlend Loe tenke seg å skrive en historisk film til – han hevder til og med å ha diskutert det med sine medforfattere på “Kampen for tilværelsen”.

-Vi har tulla litt med at vi burde skrive «Max Manus 2». Om livet til krigshelten etter krigen, da han bare drakk og dro på tyske messer for å handle papir (Manus gjorde det stort innen kontormateriell og enken Tikken var åpen om hans rusmisbruk, journ.anm.). DEN filmen kunne jeg skrevet.