Jeg har tilbrakt ganske mye tid i India, og kan trygt si at jeg ikke akkurat kjenner meg igjen i den virkeligheten de aller fleste Bollywood-filmene forfekter. Lykkelige, velproporsjonerte mennesker som gjerne lar en feide gli over i musikk og dans? Litt tungt å svelge for filmpublikum utenfor India, det der.

India er et utrolig land, med fantastisk mangfold, kultur, natur og folk. Men vi kommer ikke unna at India på sitt verste også er et intolerant møkkahøl med såpass mange problemer at en hel generasjon med korrupte politikere ikke har nubbsjans (eller vilje) til å rette opp i alt som er galt.

Derfor er det befriende å se at en film tar tyren ved hornene og viser baksiden av den indiske medaljen. I fjorårets «Gangs of Wasseypur» – lansert i to deler – følger vi kampen mellom to gjenger som slåss om kullminer og skrapmetall. Gatene i filmen er skitne og overbefolka, og du finner ikke en eneste av de etterhvert (i våre øyne) parodiske dansescenene. Som The Guardian påpeker: Det er ikke helt riktig å benytte seg av begrepet «et friskt pust» om filmen, som nå leder an i landets voksende indiebølge.

Forholdene under innspillingen av «Gangs of Wasseypur» var nemlig minst like røffe som virkeligheten filmen forsøker å speile. Blant annet ble en scene spilt inn på et ekte slakteri, der 60 bøfler og én kamel ble slaktet samtidig som filmcrewet holdt på. «Det luktet så vondt … jeg tror det tok en måned før noen i crewet spiste kjøtt igjen,» forteller filmens regissør Anurag Kashyap til The Guardian:

– Indiske filmer har hengt seg opp i hygieniske og rene flater, selv om landet ikke er så rent. Filmene er gjerne innspilt i studioer eller i London, USA, Sveits – alle rene steder. Og alle andre steder enn India.

Noen filmer har forsøkt seg på noe tilsvarende før, mest kjent for oss er vel «Slumdog Millionaire» (som strengt tatt ble regissert av engelskmannen Danny Boyle, med manuset ført i pennen av like engelske Simon Beaufoy). Dette er en film som har klart kunststykket å gjøre en Bollywood-sentrert film populær hos et verdenspublikum – en kode som er svært vanskelig å knekke.

Til tross for at Bollywood innimellom gjør forsøk på å tilpasse seg et vestlig publikum, blir ikke Kashyaps innsats trukket fram som inspirasjon for den mektige og sterkt familiestyrte Bollywood-makta.

– Mainstream-Bollywood behandler meg ikke som en insider. Men det er en virkelig bra indiescene i India som har vokst seg fram de siste tre årene. For dem er jeg en innsider som gir dem støtte, sier Kashyap til The Guardian.

Hans debutfilm, «Paanch» fra 2003, er fortsatt bannlyst i India på grunn av innslag av «sex, dop og rock n’ roll,» som regissøren selv beskriver det. Hans neste film, «Black Friday», tok for seg 1993-terrorbombingen i Mumbai. Også den ble bannlyst i to år mens rettssaken pågikk, ettersom han hadde benyttet seg av ekte navn (en lekse han har lært i «Gangs of Wasseypur», som også er basert på ekte hendelser).

Danny Boyle lot seg visstnok inspirere av denne jaktscenen gjennom slummen fra «Black Friday» til en tilsvarende scene i «Slumdog Millionare»:

Hvordan skal du så få sett «Gangs of Wasseypur» her i Norge? (Den ble vist på årets Film fra Sør, men det er jo for seint.)

– Vi viste den på Bollywood Fest i fjor – men den var såpass populær at vi nok setter den opp også på årets festival, som skal gå mellom 6. og 13. september, forteller festivalsjef og skuespiller Nasrullah Qureshi til Comoyo Filter, og fortsetter:

– Det er absolutt en film du bør se, det er mange som snakker om den. Den har også kommet ut på dvd, forteller Qureshi – filmen kan kjøpes blant annet på Amazon.

Mens vi er inne på Danny Boyle og autentiske skildringer av det moderne India: Han har sikret seg filmrettighetene til boka som best beskriver det moderne og kaotiske livet i Mumbai, «Maximum City» av Suketu Mehta. Filmatiseringen ligger foreløpig på is, men Boyle har uttalt at han har veldig lyst til å regissere filmen når anledningen byr seg.

Sterkt anbefalt lesning: