I morra braker det løs igjen. 13 nye episoder av «Orange is the New Black» legges rett ut på Netflix, klare til å øyegulpes rett ned. Eller storm-sees. En glane-orgie, kan du si. Fjernsynsfråtsing, om du er gammelskole.

Uansett. Om du lurer på hva som venter deg følger noen inntrykk fra de fire første episodene under. Det er vanskelig å gjøre dette uten å bli halvspoilerish, så vær advart.

1. Traumatisk start:

Andre sesong starter i The Shoe, hvor Piper befinner seg etter at hun moste Pennsatucky i slutten av første sesong.

Etter en kjip måned i isolasjon er Piper blitt rene kunstneren – på særdeles ekkelt male-med-spy-på-veggen-vis.

Imidlertid kan ikke den kvalme roen vare, og i åpningsminuttene får hun brysk behandling av en rekke voktere mens hun sendes avgårde tissatrengt og redd, først på en buss og så på et fly, uten å vite hvor hun er på vei.

Uten å røpe destinasjonen kan jeg si at den første episoden gir en frisk start på sesongen ved at den plasserer Piper i nye omgivelser, og det er gøy å se henne måtte takle andre rollefigurer enn dem hun forholdt seg til i første sesong.

2. Nye fjes:

Orange3

I andre episode skifter perspektivet til gode gamle Litchfield, hvor de kjente og kjære fengselsfuglene våre stort sett er der de var på slutten av forrige sesong.

Red er deppa på grunn av å ha mista kjøkkenet, Daya er fortsatt gravid og Lorna er opptatt med å innvie nye fanger i rutinene.

En av dem er Brook, en naiv jente som ser ut til å ha havna i Litchfield fordi hun har drevet med politisk aktivisme av noe slag. En hippie av organisk mat-sorten, ingen typisk fange og like fisk ut av vann som Piper var da serien starta.

Hvordan hun utvikler seg kan bli interessant, selv om hun er temmelig irriterende i utgangspunktet.

Den andre store nye rollefiguren som introduseres er Vee, en gammel bekjent av Taystee som returnerer til Litchfield etter mange år og blir venn med Crazy Eyes.

Hun er en lederskikkelse ala Red, men kaldere og mer henfallen til splitt og hersk-strategier, som ser ut til å ha ambisjoner om å bli sjefen blant fangene.

Hun er en ækte spællar og kommer nok til å drive frem en god del av konfliktene i denne sesongen, men for å være helt ærlig er hun likevel ikke særlig spennende foreløpig. Forhåpentligvis overrasker hun i de senere episodene.

3. Tøffere Piper:

Orange5

Som nevnt, Piper fikk blod på nevene i kampen med Pennsatucky sist sesong, noe som skremmer henne men også betyr at hun er klar over hvor langt hun er i stand til å gå.

Samtidig er hun som fengselsveteran å regne nå, og summen av disse tingene preger henne i en desidert tøffere retning.

Overgangen fra skjelvende aspeløv til den dama du absolutt ikke vil ha stirrende på deg med hardt blikk er så og si komplett.

I første sesong var hun outsideren vi oppdaget det nye universet med, nå er etableringen unnagjort og Piper kan kreve sin rettmessige plass i fengselshierarkiet .

Hvor historien hennes går denne gangen er uvisst, men muligens skal hun hjelpe skribentspira/på-en-måte-eksen Larry med å komme til bunns i korrupsjon og misbruk av midler ved Litchfield.

Så gjenstår det å se hvor hjelpsom hun blir om hun finner ut at Larry er i ferd med å bli litt vel godt kjent med bestevenninna hennes på utsida, Polly.

4. Flere bakgrunnshistorier:

Orange2

Som i forrige sesong får vi forhistoriene til fangene servert i flashback-form. Mens Piper viser seg å være en utgave av Sally Draper i voksen alder, er historien giftesyke Lorna og hennes Christopher en av de mer spenstige tingene som serveres i de første episodene.

Som en godbit for alle oss som er fans av Crazy Eyes blir vi også innviet i oppveksten hennes, i et tilbakeblikk som viser at hun ikke akkurat var det enkleste barnet å forholde seg til.

Smått hjerteskjærende for dem som bryr seg om rollefiguren, samtidig som litt av årsaken til at hun er som hun er blir klarere.

Etter fire episoder er det fortsatt uvisst hva hun gjorde for å havne i fengsel, det hadde vært gøy om årsaken var noe annet enn «voldelig utagerende person med psykiske problemer».

5. Red har en plan:

Orange4

Red ligner mistenkelig mye på en gammel Den «Star Trek»-kaptein, men har så langt i sesongen ikke bedt noen om å stråle henne ut av fengsel, selv om hun er ganske langt nede i starten.

Hun bruker ikke alt for lang tid på deppinga, men blir i stedet venn med en gjeng eldre fengselskollegaer og bestemmer seg for å restaurere fengselets drivhus.

Ikke at hun virker så planteinteressert egentlig, men drivhuset har en kum som Red virker i overkant interessert i.

Planlegger hun en flukt? En ny smugleroperasjon? Det vil tida vise.

Alt i alt tegner den nye sesongen til å kunne bli vel så fin som den første. At universet nå er etablert betyr kanskje at det ikke føles like nytt, men samtidig står serieskaper Jenji Kohan & kompani nå friere i hvilke historier de kan fortelle.

Netflix later i hvert fall til å fortsatt ha stor tro på serien – den ble fornya for tredje sesong for flere måneder siden.