Willem Dafoe er vel selve definisjonen på «styggpen». Egentlig er munnen altfor stor og ansiktet kantete, men likevel finnes det noe mandig der det er vanskelig å sette fingeren på. Mandig, og også veldig sexy.

Det vet han selv også, såklart. Fremdeles er han skeptisk mot britiske medier, etter at en journalist en gang spurte ham om det stemte at han er den mest velutrustede mannen i Hollywood. Dafoe ble fly forbannet.

Dette tydeliggjør likevel to ting. Det udiskutable i hans sex appeal (her manifestert i antakelsen om at sex appeal har noe med et stort kjønnsorgan å gjøre) og Dafoes skuespillerfokus og nulltoleranse mot fjas.

Men han er ingen snobb. Roller i blockbusters som «Spider-Man» og «Mr. Bean» har han ingen problemer med å ta. Forutsatt at han også får bruke tid på arthouseteater og «utfordrende» roller i passende mengde også.

Dafoe er, mer enn noe annet, kjent for sine odde roller – spesielt som psykopater av ulike slag, ofte med sadistiske innslag, eller outsiders rent generelt. Som den dentalt utfordrede Bobby Peru i David Lynchs «Wild at Heart» (1990), dopdealer i «Light Sleeper», ultrasmidig skurk i «To Live and Die in LA» (1985).

Rollefigurene hans har også en tendens til å gå en ublid skjebne i møte, av en eller annen grunn.

Selv har han beskrevet sine roller som «boy-next-door-typen» – om man bor ved siden av et mausoleum.

Med den sexscenen i Lars von Triers «Antichrist» (2009) skjøt karrieren om mulig enda mer fart, selv om den hadde hatt en jevn stigning siden han fikk en liten rolle i «Heaven’s Gate» (1980) som han gjorde, men som han ble klippet bort fra.

Noe han for øvrig i dag hevder hadde en sterk innvirkning på ham som skuespiller og videre karrierevalg.

Første ordentlige rolle kom i steden i Kathryn Bigelows «The Loveless». I dag har han medvirket i over 70 filmer, og et flertall av dem har han gjort med store, kjente og tunge navn som Martin Scorsese, Wes Anderson, Oliver Stone og David Lynch.

En parentes i denne sammenhengen er forresten at han både har spilt Jesus i «The Last Temptation of Christ» og i «Antichrist» (2009). I sistnevnte spiller han mannen som har mistet sin sønn og reiser til en forlatt skogshytte sammen med kona Charlotte Gainsbourg for å bearbeide sorgen sammen. Mannen får mystiske visjoner og kvinnen utviser et voldsomt seksuelt aggresjonsnivå i en av tidenes mest minneverdige sexscener. Det er trolig herfra ryktene om Dafoes anatomiske bonus stammer fra – selv om det er videns kjent at det er en stand-in og ikke Dafoe selv som eksponerer sine vitale deler i filmen.

Den 56 år gamle skuespilleren har noe intenst og til og med rovdyrsaktig over seg også utenfor lerretet. Men kanskje er det når han er som mest nedtonet, som i «Mississippi brenner», at han er aller, aller best. Noe i blandingen mellom det harde, kantete og ansiktet og en mykere framtoning. Den dype stemmen gjør jo såklart også sitt. Han ser helt enkelt ut som en mann som har levd, sett, og som likevel vil ha mer.

Willem Dafoe mottar årets Achievement Award på Stockholm filmfestival.