Dette trodde vi kanskje ikke vi skulle se med det første: Seilduksgata på Grünerløkka etter verdens undergang.

Etter at atombomben eller hva det nå ender med å være har gjort kål på alt levende, i Lars Klevbergs kortfilm «The Wall» som hadde sin første visning under kortfilmfestivalen i Grimstad nå nylig.

Filmen er et samarbeid på tvers av filmskolemiljøet i Norge: Klevberg er utdannet ved Film og tv-linja på Westerdals, mens det øvrige teamet  er utdannet ved filmskolen i Lillehammer. Filmen er Klevbergs første, som han sier, «med crew». Plutselig ble den mye større enn han hadde trodd. Stormfilms kom inn, samt Pravda, ved henholdsvis produsentene Fredrik Støbakk og John Einar Hagen.

– Å lage denne filmen på et budsjett på 160.000 kroner, det er jo egentlig helt sinnssykt. Det hadde jeg ikke trodd var mulig engang. Du tvinges til å gjøre noen grep, sier Klevberg, som i fjor vant en manuskonkurranse i regi av Montages og produksjonsselskapet Drømmesuiten («Buzz Aldrin»-serien, «Lilyhammer») med finansiell støtte til lyd og klipp av filmen som premie – resten av støtten har kommet fra Fond for Lyd og bilde samt Eidsberg sparebank. Filmen ble skutt på tre dager i fjor høst, og handlingen er satt, forteller Klevberg, til en alternativ framtid.

– Ehm … postapokalypse på Grünerløkka? Umiddelbart ser jeg nå for meg hundretusenvis av barnevogner linet opp foran kafedisker uten betjening?

–  Haha, ikke sant. Nei, jeg hadde et veldig sterkt bilde av en  mur, eller vegg, i hodet mitt, og av hvordan den var nødt til å se ut. Det var viktig få stedet trashet slitent og dødt fordi historien krevde det. I Seilduksgata fant vi til slutt den rette veggen, som egentlig ligger på en gigantisk parkeringsplass. Fordi vi skjøt i helga var den tom.

Med seg under innspillingen hadde han også produksjonsdesigner Thomas Fosseli, som hadde delt ansvar med location-scout Helene Kvale for å finne rett location.

– Vi var på kanskje ti-tolv ulike steder i Oslo før vi fant den riktige type vegg, sier Fosseli.

– Vi kom gående og så at de akkurat hadde starta arbeidet med å restaurere en gammel fabrikktomt, og jeg husker at vi tenkte «Søren, her skulle vi vært for en måned siden.» Før vi altså gikk inn på tomta og fant ut at baksiden var akkurat det vi hadde lett etter.

– Vi definerte aldri hva som hadde skjedd, sier Klevberg.

– Altså hva som var grunnen til at alt var ødelagt når filmen begynner. Dette fikk oss til å tenke helt annerledes, noe som også skulle vise seg å være slitsomt og jævlig irriterende fordi jeg aldri fikk gitt designerne et svar. Istedet måtte de selv komme opp med mulige ideer.

Dermed begynte jobben med å skape filmens dystopiske mise-en-scene. Bilopphuggerier ble kontaktet, gamle bilvrak ble transportert inn og mengder av søppel ble skaffet til veie.

– Målet var å få det til å se både støvete og fuktig ut, sier Fosseli, som lot seg inspirere av universene i filmer som «The Road» og «Children of Men».

– Det skulle ikke nødvendigvis ulevelig ut, men uhyggelig og litt spøkelsesbyaktig. Vi gikk over hele stedet med ublanda murpuss, og la papir overalt som vi dynket med  vann. Siden det er et sted der ingenting kan leve måtte vi også fjerne alt av vegetasjon. Vi brukte en hel dag bare på å gå rundt og luke bort alt av kvister og småbusker.

Sa vi innledningsvis «alt levende»? Det er bare ved første øyekast. Ganske tidlig stifter vi bekjentskap med en gutt som er den eneste overlevende i byen. Eller er han? På bakken oppdager han en flaske med en lapp med påskriften SAVE ME inni.

Under kortfilmfestivalen i Grimstad tidligere i vår fikk «The Wall» to såkalte honorable mentions. Som det het i juryens begrunnelse: «Et veldefinert univers med en stringent og konsistent fortalt historie, som hviler på en humanistisk idé og inviterer til meddiktning.»

– Det er nok en ganske symboltung film. Muren representerer mye forskjellig, og er også en slags kommentar til globaliseringen i verden, hvordan noen blir stående igjen på feil side og ikke får slippe inn og ta del, sier Klevberg.

I rollen som den overlevende gutten finner vi Kristian Smedhaugen, som blant annet har medvirket i teaterversjonen av «Terkel i knipe».

– Skuespill, logikk, timing, publikums forventning til hva som skjer, til å lage noe som fortsatt er underholdende, akkurat det er mye vanskeligere enn å lage det dystopisk. Det er noe med å få en 12-åring til å spille ut hele sitt følelsesregister som er ganske krevende. Vi hadde sju gutter inne til audition, men Kristian gjorde et par ting der som gjorde at jeg ble helt solgt. Jeg er ikke i tvil om at vi i ham har et skuespillertalent utenom det vanlige. Han kommer til å bli stor, sier Klevberg.

Nå har Norsk Filminstitutt (NFI) tatt den inn under sine vinger, hvilket gjør at veien forhåpentligvis blir litt kortere til internasjonale filmfestivaler.

«The Wall» har internasjonal premiere i januar/februar neste år.