• Lei «Elevator» her

Heis sveis! Alltid hyggelig å se at norske filmskapere markerer seg internasjonalt. «Radiopiratene»-regissøren Stig Svendsen står bak heisthrilleren «Elevator» – som ble filmet i USA med amerikanske karakterskuespillere, men mange bak kamera er norske. Deriblant sjefsprodusent Kjetil Omberg, som tidligere har stått bak underholdningsfilmer som «Død snø», «Rovdyr» og «Hjelp, vi er i filmbransjen».

Finansbanken «Barton Investment Company» inviterer til cocktailparty i sin eksklusive skyskraper på Wall Street, og det ryktes at den sagnomsuste konsernlederen Henry Barton (John Getz) vil gjøre en sjelden offentlig opptreden for kunngjøre at han skal førtidspensjonere seg. Gjestene er på vei opp til penthouse-etasjen for å spise en bedre middag før festen starter, de fleste er ansatte i firmaet. Ni av dem har presset seg inn i skyskraperens passasjerheis, deriblant den overvektige finansmekleren Martin Gossling (Devin Ratray), gravide Celine Fouquet (Anita Briem) – samt den arrogante jappen Don Handley (Christopher Backus) og hans vakre forlovede, TV-journalisten Maureen (Themina Sunny).

I siste liten kommer også mogulen Henry Barton og hans bortskjemte barnebarn Madeline (spilt av tvillingene Amanda og Rachel Pace). Den lille drittungen trykker på stoppknappen, bare for å terge den klaustrofobiske komikeren George Axelrod (Joey Slotnick) – og heisen blir stående bom fast mellom 49. og 50. etasje. Så der står de, fanget og hjelpeløse, uten å ane hva som skjer utenfor. Etter hvert blir det klart at flere av disse passasjerene har forbindelser til hverandre, og i den økende panikken bobler motsetningene til overflaten.

Enken Jane Redding (Shirley Knight) er for eksempel en smule bitter over at ektemannen hennes begikk selvmord, etter å ha mistet alle sparepengene sine takket være råtne investeringsråd fra firmaet. Den korrupte kjeltringen Barton har gjort seg søkkrik på å bevisst selge verdiløse junkbonds til klientene sine, og nå kommer finansfyrsten til å trekke seg tilbake med en fallskjerm verdt 75 millioner dollar. Ikke rart at Jane er rasende.

Resten av «Elevator» utspiller seg inni den stadig trangere heisen, mens passasjerene friker ut, krangler og desperat prøver å komme seg ut. Situasjonen blir desto mer prekært når de oppdager at en av dem bærer på en tidsinnstilt bombe! Bomben har ikke en tikkende digitalklokke som viser hvor mange minutter som gjenstår før den eksploderer – et billig, men effektivt triks som kunne ha skrudd opp intensiteten noen hakk. Til gjengjeld aner ingen når bomben vil detonere, og denne uvissheten holder passasjerene i helspenn hele veien. Vel, dem mer enn oss.

Andre sentrale elementer i «Elevator» er en håndveske full av tiss, en avkuttet arm, partering av lik og en akutt mangel på troverdighet. Det eneste gode som har kommet ut av de siste årenes finansskandaler er at vi har fått en ny type erketypiske filmskurker: korrupte bankfolk og kyniske finansakrobater. Bomben er kilden til spenningen i «Elevator», men roten til alt det onde er finansfyrsten Barton, og den grenseløse grådigheten selskapet hans representerer.

En av passasjerene nevner den gamle Hitchcock-klassikeren «Lifeboat» (1944), men et nærmere referansepunkt er M. Night Shyamalan-produksjonen «Devil». «Elevator» er tross alt en bedre film, og en terrorist med bombe er litt mer troverdig en Satan i rampehumør. Selve konseptet er allikevel klint likt den religiøse heisgrøsseren «Devil», som undertegnede aktivt mislikte da jeg så den på kino i fjor:

«Elevator» mangler de overnaturlige elementene, og avslører mysteriet sitt den første halvtimen – vi får kjapt vite hvem som bærer på bomben, og etter det sliter filmen litt med å holde spenningsnivået oppe. En bra samling med dyktige karakterskuespiller gjør sitt beste med de endimensjonale rollefigurene, men det er vanskelig å opparbeide seg særlig sympati for noen av dem. Det er lite å utsette på Svendsens regi: han holder tempoet oppe, og skaper et bra driv hele veien. Selv om så godt som alt utspiller seg mellom veggene i heisen (en usedvanlig romslig heis, men allikevel), holder han kameraet i konstant bevegelse.

Det fremste problemet er manuset, som ble skrevet av produsenten Marc Rosenberg. For å få denne typen minimalistiske lavbudsjett-thrillere til å fungere må du ha et veldig snedig historie, og «Elevator» sliter med å leve opp til potensialet. Mangelen på overraskelser blir stadig mer påfallende, og anslagene av melodrama tærer både på tålmodigheten og troverdigheten. Det er også veldig vanskelig å tro at passasjerene er overlatt til seg selv så lenge, og selv om flere av dem er utstyrt med mobiltelefon har de fint liten kontakt med politiet. Til gjengjeld er mobildekningen i heisen så glimrende at TV-reporteren Maureen kan streame nyhetssendinger rett fra mobilkameraet sitt!

Det beste jeg kan si om «Elevator» er at den er kompetent regissert og for det meste bra spilt – særlig av veteranene John Getz og Shirley Knight, som sammen har spilt inn over 250 filmer og TV-serier. Med en kjapp spilletid på under 80 minutter blir «Elevator» aldri kjedelig, men med et mer gjennomarbeidet manus kunne dette ha blitt en mye kulere film. Heller ingen tvil om at «Elevator» benytter seg av et veldig velkjent utgangspunkt, som er brukt drøssevis av ganger før.

Mens vi er i gang, her har du et dusin gode grunner til å få klaus med liten «k»:

«Das Boot» (1981)

Fint lite gjør meg mer klaustrofobisk enn trange ubåter, og fint få ubåt-filmer er mer klaustrofobiske enn Wolfgang Petersens «Das Boot».

«The Abyss» (1989)

Denne James Cameron-klassikerne har en av tidenes mest klaustrofobi-fremkallende scener:

«Misery» (1990)

James Caan er bundet til sengen, mens Kathy Bates svinger sleggen sin. Ankeltrauma, au. En av de beste Stephen King-filmatiseringene, relativt som det måtte være.

«Cube» (1997)

Sju personer våkner opp innelåst i en høyteknologisk kube, som er del av en avansert mekanisme full av dødelige feller. En glimrende sci-fi-thriller som fostret to oppfølgere.

Se den her.

«Panic Room» (2002)

Jodie Foster og en veldig ung Kristen Stewart er innelåst i et toppsikret panikkrom, mens en gruppe forbrytere prøver å bryte seg inn. Ikke David Finchers beste, men bra nok!

«The Descent» (2005)

Et av det siste tiårets tetteste og mest ubehagelige thrillere: der en venninnegjeng blir fanget i et uhyggelig hulesystem sammen med en bøling rasende beist.

Se den her.

«Fermat’s Box» (2007)

Fire matematikere er invitert til en sammenkomst for å løse vanskeligste matematikkgåter – og blir fanget i et lite rom som blir mindre for hvert minutt. En fiffig spansk thriller, som er tilgjengelig på import-DVD.

«Blackout» (2008)

Tre personer blir innelåst i en heis (igjen!) under et strømbrudd, og en av dem er tilfeldigvis en seriemorder.

Se den her.

«Buried» (2010)

Ryan Reynolds er begravet i en trang kiste i nitti minutter! Der har du hele historien, egentlig.

Se den her.

«Frozen» (2010)

Tre venner blir fanget i en forlatt skiheis i denne minimalistiske thrilleren, som bare understreker at ski på beina aldri fører noe godt med seg.

«127 Hours» (2010)

Dette Oscar-nominerte Danny Boyle-dramaet er enhver klaustrofobikers verste mareritt, og gir oss dessuten en av filmhistoriens mest ubehagelige amputasjoner.

«ATM» (2012)

Tre arbeidskollegaer blir fanget i en minibank, med en maskert drapsmann utenfor. Denne har vi vært innom før under tittelen «No Escape». Se den her.

  • Lei «Elevator» her