Spørsmålet er så godt at det bare er å innrømme det først som sist: Det er ikke vi som stiller det, men skuespiller Nils Jørgen «Jøgge» Kaalstad, kjent fra en rekke norske filmer og serier (og gift med den like fremragende Marian Saastad Ottesen):

(Via Håkon Herresthal på Vimeo)

I en Facebook-oppdatering onsdag ber Jøgge norske produsenter, regissører og castere om en forklaring på at selv om de gode, seriøse, store kvinnerollene i norsk film og tv-drama i utgangspunktet er mangelvare,  går de påfallende ofte til utenlandske  skuespillere (oftest svenske og danske).

Jamfør for eksempel «Dag»s Tuva Novotny (svensk), «Kampen om tungtvannet»s Maibritt Saerens (dansk), «Frikjent»s Lena Endre (svensk) og høyaktuelle «Mammon»s Laura Christensen (dansk).

Uten at vi har tatt oss tid til en skikkelig analyse kan det virke som om mønsteret er det samme på filmsiden. Som Jøgge skriver er det langt flere utenlandske mottakere av Amanda-prisen i de kvinnelige skuespillerkategoriene enn de mannlige.

Lena Endre i "Limbo". Foto: Manuelø Claro/SF Norge/Filmweb
Lena Endre i «Limbo». Foto: Manuel Claro/SF Norge/Filmweb

De siste femten åra har prisen blant annet gått til Ivan Anderson («Brev til kongen»), Noomi Rapace («Babycall»), Gunilla Röör («Engelen»), Agnieszka Grochowska («Engelen»), Anni-Kristiina Juuso («Kautokeino-opprøret»), Annika Hallin («Vinterkyss»), samt tidligere nevnte Endre (både for «Limbo» og «Musikk til bryllup og begravelser»).

Mens de eneste mannlige utlendingene som har fått den i samme periode, er svenske Stellan Skarsgård («En ganske snill mann») og pakistanske Talat Hussain («Import eksport»).

Det er en kjent sak at norske produsenter ofte må ut av landet for å finne penger til å lage filmene og seriene sine, og da hefter det ofte krav om bruk av filmarbeidere fra det aktuelle landet. Ergo mange svensker og dansker i norsk drama. Men det er jo ingen forklaring på kjønnsubalansen.

Kanskje dreier det seg om en ond sirkel: Nettopp fordi det i utgangspunktet er så få gode kvinneroller på tv og film, får et lite land som Norge for få erfarne kvinnelige skuespillere å velge mellom.

– Det er en kjensgjerning at de store, kvinnelige rollene er få – og at de avtar dramatisk etter 35/40-årsalderen. Dermed får man en mindre gruppe kvinnelige filmskuespillere med erfaring i den alderen. De får ikke filmet nok, sier Siv Rajendram Eliassen, erfaren manusforfatter som blant annet sto bak «Frikjent».

– Danskene og svenskene har lenger erfaring med tv-drama og dermed flere erfarne skuespillere, sier hun.

Da Eliassen skrev TV 2-serien  i kompaniskap med Anna Bache-Wiig var det på et tidlig tidspunkt med Lena Endre i tankene som den strenge og hevnbesatte bedriftslederen Eva. Kravene til denne rollen var svært spesifikke.

– Det finnes selvfølgelig gode norske skuespillere i samme alderskategori, men det var en ekstremt drøy rolle å spille. Vi måtte ha en skuespiller som både var skitgod og ekstremt sympatisk, sier hun.

Gjermund Stenberg Eriksen, hovedforfatter på «Mammon», forsvarer sin danske hovedrolleinnehaver med at hun representerer et utenfra-blikk på «den norske fortreffeligheten og rettferdighetssøkende jantemoralen».

– Jeg har ikke lest Jøgge på Facebook, men skjønner hva han prater om. Jeg tror likevel mangfoldet i norsk tv-drama vil øke i takt med folks forventninger til den, sier Eriksen.

–  Jeg synes også mangfoldsperspektivet strekker seg ut over det med kvinner. Og klandrer du oss for dårlig kjønnsbalanse etter to episoder, må jeg be deg ringe tilbake når du har sett alle åtte. Jeg synes våre kvinneroller – besatt av folk som Anne Bache-Wiig, Ine Jansen, Iben Akerlie, Laura Christensen og Trine Wiggen kommer til å stå seg godt, sier han.

– Jeg kan ikke skjønne at dette kan være noe stort problem. Og det kommer til å bli mer av det, fordi de seriene vi lager nå skal ha et internasjonalt nedslagsfelt. Selv tenker jeg bredt når jeg caster, og Maibritt fikk rollen i Tungtvannet fordi jeg mente hun var den beste i Skandinavia til å gjøre den, sier Per Olav Sørensen, regissør på serier som «Halvbroren» og kommende «Nobel» i tillegg til den han nevner.

– Dessuten går det begge veier. Flere norske skuespillere, inkludert Marian som Jøgge er sammen med, tar roller fra utenlandske skuespillere når de jobber i utlandet. Mens dyktige, flerspråklige skuespillere som Tuva Novotny, Jakob Oftebro og Maria Bonnevie castes i alle de skandinaviske landene, sier Per Olav Sørensen.