Denne helgen hadde Tom Cruise-filmen «Oblivion» premiere på norske kinoer. Og sannsynligvis dro circa 1/20 av dere som leser dette og så nettopp denne filmen. Det er ikke så rart, det er en typisk ting å gjøre etter ha hatt følgende samtale:
«Kino i kveld, eller?»
«Ehh … Ok, går det no bra?»
«Kan jo se den nye Tom Cruise-filmen i kveld, da?»
«Hvilken da?»
«Husker ikke hva den het, er no romskip og hvite klær og noen greier, sikkert helt ok.»
«Oblivion» har fått anmeldelser helt på det jevne, litt treere, litt firere, og den kommer til å bli sett av helt ok mange folk. Men hvis jeg var deg, ville jeg spart de pengene (sett at du lever akkurat på fattigdomsgrensa og bare har råd til å se én science fiction-film i år) og heller ventet til 16. august da den langt mer lovende «Elysium» har premiere.
La meg bare først få si: jeg har ikke sett noen av filmene. Kanskje ikke så rart med tanke på at «Elysium» ikke kommer før om en stund, men jeg har heller ikke sett Cruise-filmen. Jeg har kun sett filmplakaten, også så jeg traileren en gang jeg hadde helt drøy jetlag og husker ikke stort. Samme gjelder «Elysium». Jeg kan med andre ord veldig, veldig lite om handlingen. Så om noen av dere der ute er massive «Oblivion»-fans, har dere der masse skyts dere kan bruke mot meg.
Men noe her er udiskutabelt, nemlig at de to filmene kan minne veldig mye om hverandre sånn i utgangspunktet. Begge er satt i fremtiden. Begge har nokså generiske navn som ikke røper noe av handlingen. Begge har en soleklar a-lister i hovedrollen. Begge eksisterer. Men til tross for likhetene bør du mye, mye heller satse på Matt Damon-filmen når den kommer utpå sensommeren. Trust me. Jeg er villig til å vedde nøyaktig 200 kroner på at den blir adskillig mye fetere.
Fordi:
1. Tom Cruise er ikke særlig kul, ass
Tom Cruise har en imponerende CV, i den grad så store skuespillere fortsatt trenger CVer. Han har siden det tidlige 80-tall spilt i filmer som både har tjent inn masse cash, men som også har blitt en del av vår popkulturelle bevissthet. «Risky Business» med sin ikoniske trusedans, «Top Gun» med sin tommel opp i pilotbriller-greie, og «Mission: Impossible» som lærte oss at hvis Tom Cruise blir senket ned i et datarom i en line, så vil 430 andre filmer parodiere ham ad infinitum.
Han har også ved flere anledninger vist at han er en særdeles habil skuespiller. «Jerry Maguire», «Born on the Fourth of July» og kanskje først og fremst «Magnolia» der han totalt eide showet tross det sterke ensemble-castet.
Og ikke minst; mannen er Hollywoods best betalte skuespiller. Fortsatt.
Likevel er det bare ett eller annet med mannen som er litt … hmmmm … teit? Kan det være riktig ord? Ja, det blir helt riktig ord. Men det er ikke så lett å sette fingeren på hvorfor. Det har kanskje noe med at han de siste seks, syv åra har blitt mer og mer generisk. Oftere og oftere spiller han på en måte alltid versjoner av personaen «Tom Cruise», bare med ulike navn og med ulike motivasjoner. «War of The Worlds», «Knight and Day», «Mission: Impossible – Ghost Protocol» og ikke MINST «Jack Reacher» – dette er alle filmer der det er praktisk talt umulig å skille karakterene fra hverandre på papiret.
Og her i «Oblivion» ser det ut til å være samme, gamle Tom Cruise-rollen enda en gang. En ærlig dude med fabelaktig moralsk kompass som er sykt glad i å løpe på samme måte som den slemme roboten i «Terminator 2».
2. Matt Damon er faktisk ganske kul, ass
Matt Damon har alltid vært flink. Men han har ikke alltid vært kul. Da han slo gjennom med «Good Will Hunting» i 1997, var han på alles lepper, men ikke fordi han var den nye Steve McQueen. Han var nemlig det motsatte. En slags snodig, nerdete svigermors drøm, en persona han sementerte videre gjennom filmer som «Chasing Amy» og «The Talented Mr. Ripley» – han var på ingen måter Hollywoods go-to-guy når de trengte en kul badass.
Så kom «The Bourne Identity» og vips var han fuckings dritrå. Som Paul Rudds karakter i «The 40 Year Old Virgin» sa sånn på kornet:
«I always thought that Matt Damon was like a Streisand, but he’s rocking the shit in this one!»
Dessuten er han morsom. Han skjønner liksom greia, i motsetning til Cruise som jeg kan tenke meg har en ganske døv humor med scientologi-referanser ingen andre tar.
Damon har derimot ved flere anledninger vist at han har komisk timing gjennom blant annet sin rolle i «30 Rock» og ikke minst i sin årelange «feide» med Jimmy Kimmel:
Man heier liksom på Matt Damon fordi han faktisk er en ålreit fyr som har en jordnær, sjarmerende humor. Men hei, Tom Cruise har sikkert også vært sånn på et tidspunkt. På 70-tallet, kanskje.
3. Se på hvilke filmer regissørene regisserte sist
Først kan vi se på «Oblivion»-regissør Joseph Kosinski. Han regisserte «TRON: Legacy» fra 2010. Er det mange Tron-fans der ute, eller? Hehe. Nei, men altså det er jo godt mulig det. Originalen ble jo en kultfilm og lever i beste velgående i sci-fi-nerders kollektive bevissthet. Remaken til Kosinski har derimot gått inn i Collins English Dictionary som definisjonen på ordet «forgettable». Det er helt sant, bare sjekk denne linken.
Regissøren av «Elysium», Neill Bloomkamp, regisserte derimot «District 9», en av de mest nyskapende science fiction-filmene i nyere tid. Den ble rost opp i skyene av en samlet kritikerskare og med god grunn. Filmen boblet over av skaperglede og hadde, tross relativt begrensede midler, særdeles imponerende spesialeffekter. Når sørafrikaneren nå har fått et adskillig større budsjett, er det bare å glede seg.
4. Handlingen i «Elysium» virker myyyye mer original
Dette punktet blir helt latterlig subjektivt, men jeg føler meg nokså sikker her. Ok. Her er handlingen i «Oblivion» kort fortalt fra en kompis av meg som så filmen i helgen:
Tom Cruise spiller en dronereperatør som flyr rundt omkring på jorda og fikser jordens forsvarsmekanismer mot aliens som allerede har ødelagt jorda. Så plutselig en dag finner Cruise et kræsjet romskip med en dame inni, og da han begynner å utforske hvor hun kommer fra, blir han tatt til fange av Morgan Freeman som leder en bande med rebeller. Disse rebellene får Cruise til å tvile på alt han en gang trodde var sant.
Hørte jeg noen si «hørt det før»? Gjorde jeg? Jeg sa nettopp setningen høyt, så det kan ha vært meg, altså.
Handlingen i «Elysium» er følgende:
Elysium er en romstasjon som går i bane rundt jorda der de rike lever sine deilige liv. På jorda bor alle de andre, og alle de andre har det skikkelig kjipt. Jordboerne trenger desperat den medisinske teknologien som er å finne på Elysium, men har ikke sjans til å komme seg dit. Helt til Matt Damon bestemmer seg for å ta opp kampen helt på egenhånd ved hjelp av en fuckings ROBOTDRAKT folkens! Hallo! Matt Damon. I en robotdrakt. Som slåss mot de rike!
Er det bare meg som synes dette høres mye gøyere ut? Det kan det umulig være.
5. Hvis du absolutt MÅ se en science fiction-film med Tom Cruise, se «Minority Report» da, for pokker
Ok, så du gidder ikke vente på «Elysium». Eller kanskje du ikke tåler trynet til Matt Damon fordi du synes han har i overkant markert hakeparti. Det er helt greit, take a chill pill, påsan. For du vet at Tom Cruise spilte i en av 2000-tallets aller, aller beste sci-fi-filmer, ikke sant?
«Minority Report» er fet. Jæææskla fet. Jeg vil påstå den er den beste science fiction filmen fra 2000-tallet etter nevnte «District 9». Altså, for all del, jeg skal ikke påberope meg å her hente fram en «glemt perle» på noen som helst måte, den gjorde det bra på kino og fikk gode anmeldelser. Men selv jeg, som forgudet filmen da den kom ut, ble overrasket da jeg nylig så den og skjønte hvor godt den filmen har holdt seg.
Den er intet mindre enn den beste neo-noiren siden «Blade Runner», og hvis du ikke har noe bedre å finne på i kveld, ville jeg leid den og bare kost deg med Cruiser’n i toppform, før han ble halvkoko, før han ble irrelevant, før han ble sånn her:
Konklusjon: Ikke gidd å bruke tid på middelmådig sci-fi.
Nå må dere ha meg unnskyldt, jeg skal ha «The Matrix: Revolutions»-maraton med pappa. God tirsdag!
