Vi skriver altfor lite om dokumentarer her på bloggen, men her er en film jeg håper vi kommer tilbake til når/hvis den får norsk distribusjon.

«The Imposter» forteller en helt koko historie om et par i Texas, som opplevde en stor tragedie i 1994: Deres da 13 år gamle sønn forsvant sporløst.

Tre og et halvt år seinere ringte telefonen. Det var politiet i en by i Sør-Spania som fortalte at de hadde funnet den forsvunnede gutten. Sønnen forklarte at han hadde vært utsatt for kidnapping og tortur, han var tynn og skjelven og hadde capsen trukket godt foran ansiktet.

Ekteparet hentet sønnen hjem, og var så lykkelige at de ignorerte at sønnens utseende hadde endret seg radikalt og at han hadde lagt seg til en helt annen aksent.

«Sønnen» var i virkeligheten en 23 år gammel franskmann ved navn Frédéric Bourdin. Han klarte ikke bare å lure ekteparet, men også spansk politi og amerikanske myndigheter, som ga Bourdin et nytt pass og hjalp ham «hjem».

Bourdin er en hyperintelligent notorisk løgner og svindler, som har kokt opp tilsvarende historier en rekke ganger tidligere. Les denne artikkelen i The Guardian hvis du er spesielt interessert i bedragere av det underholdende, men dypt ondskapsfulle slaget.

«The Imposter» ble vist for første gang under Sundance for noen uker siden, og fikk svært gode kritikker – mange sammenliknet den med «Catfish», en annen super dokumentar om svindlerske aktiviteter:

Selv om utgangspunktet for «The Imposter» er utrolig nok i seg selv inneholder historien en hel haug av uventede vendinger (blant mange fornøyelige detaljer er visstnok en svært fargerik privatetterforsker ved navn Charlie Parker).

Som mange andre dokumentarer de siste årene inneholder denne elementer man vanligvis finner i kuppfilmer og thrillere, noe som også forsterkes av at regissøren – den 36 år gamle briten Bart Layton – har valgt å dramatisere flere av sekvensene i filmen.

Nordmenn som er med på South by Southwest i midten av mars får forresten anledning til å se filmen der.