Filmbonanza er tilbake på skjermen i kveld, halv ti på NRK2, med ukentlige sendinger helt frem til pinse og vel så det. I den anledning tok vi en prat med den tilsynelatende kronisk blide programlederen Vegard Larsen, under en velkommen pause fra den siste finklippen av det første programmet.

– Gratulerer med sesongpremiere! Dere sitter visst og finklipper på programmet akkurat nå. Hvor mange jødevitser måtte dere klippe vekk fra innslaget med Kåre Willoch?

– Eeeh, ingen! Faktisk. Egentlig overraskende dårlig av Willoch. Selv er jeg jo en dannet person, så jeg spøker ikke med sånt.

– Jeg ser at dere også har med en liten snutt med Tomas Alfredson. Er det lov å håpe at dere kommer tilbake med et større intervju med ham i løpet av sesongen?

– Det håper jeg selv i hvert fall. Innslaget med Alfredson i dag er fra et kort møte under Veneziafestivalen. Men jeg vil gjerne ha et lengre intervju med ham, han er en av de aller råeste regissørene i Skandinavia i dag, uten tvil. Har du sett forrige nummer av magasinet Filter? De har en sak om hvorfor svenske regissører plutselig har blitt hot shit i Hollywood. Og sånn som de beskriver det, er posisjonen hans helt unik akkurat nå. Skuespillere flyr dit han er for å jobbe med ham. Han kan gjøre akkurat de filmene han vil, på den måten han selv vil gjøre dem.

– Noen andre høydepunkter denne sesongen? Noen det var ekstra stas å møte?

– Tja. I sending nummer to har jeg hengt med Ruben Östlund, aktuell med «Play» på norske kinoer nå. Han har tatt meg med rundt i Gøteborg. Det er alltid gøy å møte ham. Selv om han ikke lager de store, påkostede filmene som tjener inn masse penger, er han også en de mest interessante svenske regissørene akkurat nå. En dyktig regissør som evner å skape debatt. Og en trivelig og reflektert fyr. Ellers har jeg gjort innslag med Alexander Payne, om den nye filmen hans. Og han franskmannen Michel … jeg vet ikke hvordan jeg uttaler navnet hans (Michel Hazanavicius, journ anm), men han som har gjort «The Artist». En av fjorårets mest spennende filmer. Jeg var i London og snakket med ham om stumfilmen som uttrykksform. Men vi er jo tidlig i sesongen. Jeg håper vi får flere spennende navn etterhvert. Jeg håper å få gjort noe for Filmbonanza fra Filmfest Oslo. Jeg skal gjøre noen intervjuer på scenen, med publikum, for dem. Med noen ganske kule navn. Men jeg tror ikke jeg får lov til å avsløre hvem det er enda.

– Du begynte jo som filmkritiker på trykk. Savner du av og til det rommet for dybdeanalyse som filmanmeldelsen som journalistisk sjanger gir?

– Ja, det må jeg si at jeg gjør. En forskjell med programmet fra forrige sesong er at vi kutter ut de seeranmeldelsene, i stedet er det jeg som «triller terning». Men det er i kortform, mer forbrukerorientert, der er det ikke rom for mer enn fem-seks setninger. Det er klart jeg savner den anledningen til å gå i dialog med filmskaperen og verket som en grundig anmeldelse gir. Men på den annen side får jeg treffe masse spennende folk i denne jobben. Og det ER mer gøy å jobbe med TV enn å levere frilanstekster fra et hjemmekontor. Man kan ikke få både i pose og sekk.

– Hvorfor ikke, egentlig? Hvorfor er det ikke rom for dybdeanalyse i et filmprogram på NRK?

– Si det. Det er et godt spørsmål. Vi prøver jo å nå ut til et litt bredere publikum. Det er i utgangspunktet ganske få som er interessert i å lese en dyptgående analyse av en film. Og enda færre som vil se det på TV. Det er rett og slett ikke så bra TV. Men vi prøver å gå i dybden på andre måter. Jeg synes jo det er spennende å høre hva Kåre Willoch synes om filmen om Thatcher, for eksempel. Han har jo møtt henne. Og har den samme distansen til storpolitikken som filmen om Thatcher handler om. Det er ikke vår agenda å gå i dialog med filmskaperne heller. Om vi skulle gjøre det, måtte hvert eneste program handlet om en enkel film. Det hadde nok vært morsomt for filmskaperne, men ikke for så mange andre. Vår agenda er snarere å ha innslag om alle filmer som er på kino den uken programmet går, samt noe om aktuelle, gode TV-drama.

– Mange tenker at det må være en drømmejobb å skrive om film. For ikke å snakke om å lede et filmprogram på TV. Men det har sine baksider. For eksempel må man late som om man bryr seg om norsk film. Er dét slitsomt?

– Jeg synes jo generelt det er gøy å mene noe om det aller meste. He he. Men hele den store, generelle «norsk film-debatten» er jeg nok litt lei av. «Hvor går norsk film?» Det er en debatt som har pågått kontinuerlig siden syttitallet. Jeg synes at den paraplydefinisjonen i seg selv er litt problematisk. At norske filmskapere blir sett under ett.

– Hvis man søker opp Vegard Larsen på imdb.com, dukker snekkeren på «Jeg Er Dina», «Secondløitnanten» og «Pelle Politibil» opp. Du har ikke tenkt å ta en Hans Olav Brenner snart da, og stille opp i en film?

– Ha ha. La meg aller først presisere at det ikke er meg altså. I likhet med den fine fiskebloggen som dukker opp øverst om du googler navnet mitt. Forøvrig har jeg overhodet ingen ambisjoner om noen filmkarriere. Jeg har heller ikke søkt Teaterhøyskolen eller jobbet mot å bli skuespiller sånn som Hans Olav har. Det ble med de tre kortfilmene jeg lagde fra jeg var ti til tretten år. Det jeg lærte av dem var at jeg synes det er mer gøy å se på film enn å lage film! Og enda mer gøy å skrive om film og å mene noe om film. Herregud, hvem har egentlig lyst til å bli skuespiller?! For et forferdelig yrke!

– Vi har hørt rykter om at du takket nei til en cameo i «Tina og Bettina»-filmen?

– Hva? Det stemmer ikke. Jeg har prøvd å ligge med både Tina og Bettina for å få en rolle i den filmen, til ingen nytte, så det er helt motsatt. Jeg hadde selvfølgelig takket ja til en cameo i den filmen! Det er jo de to hotteste damene i landet i samme film!

– Du er alltid så blid på skjermen, nesten litt sånn frenetisk smilende. Er du sånn fra naturens side, eller sendte NRK deg på motivasjonskurs med Bjørn Kjos fra Norwegian?

– Jeg har ikke vært på kurs, men får jo beskjed om å være blid på kamera. Det er klart, om man smiler mye, anser omverdenen deg lett som mindre intelligent. Men se på Bjørn Kjos, hva er det han har gjort akkurat nå? Han har kjøpt over 200 fly, til 127 milliarder. Det viser vel at folk som smiler mye også kan få til ting. Men jo. Jeg har også tenkt på at jeg kanskje smiler litt mye på kamera. Det passer ikke til mitt strenge, kritiske journalistblikk. Men hva skal man gjøre? Det ser jo ufattelig tåpelig ut å «spille sur» på kamera også.

– La oss runde av med litt filmentusiasme. Hvilken film gleder du deg personlig mest til i 2012?

– Hmm, P.T. Andersons kommende film om scientologikirken, med Philip Seymor Hoffman i hovedrollen, skulle jo angivelig komme i 2012. Hva er det den heter igjen? (googler) «The Master», men nå står det 2013 på den, så det går ikke. Da må jeg være litt forutsigbar og si Ridley Scotts «Alien»-prequel, «Prometheus». Han begynner å bli gammel, den briten, men det er allikvel noen åpenbare grunner til å glede seg … «Alien», «Blade Runner» … Jeg antar at den kommer til å bli åpningsfilm under årets Cannes-festival. Og har du sett rollelisten, hallo! Fassbender, Charlize Theron, Noomi Rapace … og Idris Elba! Vet du hvor kul Idris Elba er, eller? Har du sett «Luther», den nye TV-serien med ham? Alle skryter jo så mye av «Sherlock» nå for tiden, men i forhold til «Luther» er det som en TV-serie som er laget for fjortenåringer. «Luther» er laget for voksne mennesker. Det handler på sett og vis også om en genial detektiv som går rundt og løser mord i London, men den er mye mer gritty. Som en troverdig «Dexter», nesten. Utrolig kul serie.