I morgen åpner Film fra Sør, Oslos største filmfestival.
Siden den spede starten i 1991 har festivalen blitt en svært viktig visningsarena for filmer fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. Onde tunger som ertende har gitt festivalen kallenavn som «Film fra Sør-Frankrike» eller ment den bare har passet for kulturkjerringer i batikk har heldigvis blitt færre – og er det noe årets program med all tydelighet viser, er det at merkelappen «film fra sør» gir rom for enorm variasjon – fra sjangerfilm til barnefilm til kunstfilm og tilbake igjen.
Festivalen er altså rett rundt hjørnet, og vi tenkte derfor at kunstnerisk leder Lasse Skagen skulle få lov til å peke på noen av høydepunktene i årets program – slik at også dere som vanligvis ikke ser så mye film av denne typen vet hvor du skal begynne.
– Det er jo mange interessante og gode titler å velge mellom. Kan du likevel forsøke å presentere noen filmer som publikum ikke må gå glipp av?
– Rykende fersk fra hovedprogrammet i Venezia kommer Takashi Kitanos «Outrage Beyond». Vi avslutter årets Film fra Sør med et dypdykk ned i Kitanos mørke Yakuza-univers. «Outrage Beyond» er en intrikat fortelling om ære, hevn og lojalitet. Under festivalen viser vi også Kitanos tidligere Yakuza-film «Outrage». Sammen ser de to filmene ut til å være starten på en særdeles solid trilogi fra Kitanos hånd.
– Kult! Noe mer?
– Meksikanske Carlos Reygadas siste film «Post Tenebras Lux» vil nok bli en snakkis under årets festival. Det var en «blow» å se filmen i Cannes. Jeg kjenner Reygadas godt som regissør siden han var gjest på Film fra Sør i 2009 med filmen «Stellet Licht». Reygadas er totalt kompromissløs og klar for å bruke magisk realistiske elementer i sitt univers. Og det har han til de grader gjort i «Post Tenebras Lux». Noen elsker den, andre hater den. Men Reygadas er uansett en kunstner med en fantastisk fremtid.
– En spennende nysatsning i år er Mangapolis-seksjonen.
– Her viser vi utelukkende japansk animéfilm og et av høydepunktene er utvilsomt «Children who Chase Voices From Deep Below». Lurer du på hvordan en symbiose av Den lille havfruen og Brødrene Løvehjerte ser ut i japansk animé-innpakning, så er dette svaret.
– Av titler som skiller seg ut i programmet er det lett å legge merke til «The Women in the Septic Tank»?
– Radarparet Rivera og Martinez har laget den ultimate «slumploitation»-filmen, som harselerer med sosialpornografien innen dokumentargenren,og driver gjøn med all verdens filmfestivaler. Hvor fæl og tåredryppende må en film være for å få plass i programmet til Berlinalen? Eller Film fra Sør?
– Hvordan vil du karakterisere årets program i forhold til de tidligere årene? Vil du si at det er et bredere program i år?
– Programmet er, som tidligere år, mangfoldig. Alle skal finne noe de liker i årets program, enten det er filmer som reflekterer over aktuelle samfunnsproblemer eller ren underholdning man er på jakt etter. De siste årene har vi jobbet mye med å tilgjengeliggjøre festivalen for større publikumsgrupper, blant annet ved å hente inn mer sjangerfilm. Samtidig står kvalitetsfilmen fremdeles sterkt og vi har hentet inn flere store internasjonale prisvinnere og «snakkiser».
– Årets åpningsfilm, «No», var en av de mer omtale filmene under årets Cannes-festival. Kan du fortelle litt om hvorfor dere valgte denne, og hva slags kvaliteter filmen har?
– Chileneren Pablo Larraín er en festivalyndling, og vi har vist de to andre filmene hans i den såkalte Pinochet-trilogien; «Tony Manero» i 2008 og «Post Mortem» i 2010. «No» er kul satire, et muntert blikk på 1980-tallet, et samtidsdokument basert på faktiske og utrolige omstendigheter i chilensk historie, og har kanskje den største stjernen fra Latin-Amerika – Gael Garcia Bernal – i hovedrollen. Det er gode kvaliteter. Larraín kunne ikke komme fordi han er midt i opptak på en ny film, men han har sendt oss en tre minutter take på video der han introduserer filmen. Den spiller vi av før visning på åpningen torsdag 4. oktober. Det blir bra!
– Til slutt: Hva kan publikum se frem til under årets festival, enten være seg debatter, seminarer eller liknende?
– Jeg har lyst til å trekke frem et par av spesialvisningene våre – filmvisninger med noko attåt. Torsdag 11. oktober inviterer vi til stumfilmkonsert i Oslo konserthus. Britisk-indiske Nitin Sawhney har laget musikk til den indiske stumfilmen «A Throw Of Dice» fra 1929. Filmen lå lenge og støvet ned i arkivene på Det britiske filminstitutt, men er nå blitt restaurert. Sawhney har reist verden rundt med forestillingen sin og endelig kommer han til Oslo. Her kan publikum vente seg en tradisjonsrik historie med ikonografi fra India kombinert med teknikken til tysk stumfilmkunst og Nitin Sawhneys helt særegne musikalske univers. I samarbeid med Cafeteatret og Nordic Black Theatre inviterer vi også til generalprøve på den musikalske forestillingen The Legends etterfulgt av dokumentren Marley fredag 12. oktober kl 20.00. Livet til legenden Bob Marley fortelles i en musikalsk teaterforestilling med dans, bilder og liveband på scenen. Dette blir en kveld fylt med god musikk og det glade budskap – One Love!
– Så vet jeg det er mange som ser fram til den heseblesende mafiakrøniken «Gangs of Wasseypur»?
-Filmen er syvmilssteg unna livsbejaende utopier eller sukkersøte kjærlighetshistorier, men like fullt Bollywood. Sergio Leone og Quentin Tarantino spøker i bakgrunnen, men fra ende til annen er bildene og musikken umiskjennelig indisk. Vi stopper fimlen midtveis og serverer indisk mat for å gi deg en skikkelig krydret film- og matopplevelse.
