Puh, bare fem dager igjen til Oscar nå. Det er jo nærmest et pliktløp å liksomhate det meste rundt denne utdelingen såklart, samtidig er det et faktum at det pleier å dukke opp en del bra filmjournalistikk rundt omtrent på denne tida.
Og med vinterferie og alt tenkte vi at dere kanskje trenger litt lesestoff.
Derfor har vi samlet sammen fem Oscar-relaterte saker vi tror du kommer til å like:
Tidenes beste Oscar-år:
For første gang i år er hele ni filmer nominert i beste film-kategorien, og fjoråret var et helt ålreit år for amerikansk film. Men hvilke Oscar-år var de aller beste?
Det har The Playlist forsøkt å finne ut av. I sin nypubliserte kåring lander de på filmårene 1939 (vinner: «Tatt av vinden»), 1948 (vinner: «Hamlet»), 1972 (vinner: «Gudfaren»), 1975 (vinner: «Gjøkeredet») og 2007 (vinner: «No Country for Old Men»).
Åh, for et usaklig år 2007 var. «No Country for Old Men» mot «There Will Be Blood», og enda var det ikke plass til beste film-nominasjoner til «Zodiac», «Eastern Promises», «The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford», «Ratatouille», «Gone Baby Gone» eller «Dykkerklokken og sommerfuglen».
The Playlist har for øvrig også kåret tidenes verste Oscar-år.
Bekymret for framtida?:
Nettstedet The AV Club har gjennomgått årets nominerte til beste film og funnet ut at de alle deler én viktig tematisk likhet: De handler på ett eller annet nivå om frykt for framtida.
«Samtlige filmer har karakterer som er truet av katastrofal endring: fra teknologisk nyvinning, sosial endring, politiske problemer eller personlig tap. Alle karakterene er livredde for framtida, noe de reagerer på ved enten å klamre seg til nåtida eller søke tilflukt i fortiden», skriver nettstedet i artikkelen.
Oscar-folka er gamle og hvite
Vi håper du allerede har blitt med i Oscar-tippekonkurransen vår. Hvis ikke, bør du fylle ut skjemaet først etter at du har lest denne saken.
For hvem er det egentlig som stemmer fram vinnerne hvert år? The Academy of Motion Picture Arts and Sciences har ikke for vane å være åpne om deres medlemmer og hvordan de er satt sammen, men Los Angeles Times har gjort et lite stykke gravende journalistikk og funnet ut det alle egentlig visste fra før: Det er faktisk en grunn til at så få kvinner og minoriteter vinner Oscar.
Det viser seg nemlig at hele 94 prosent av de stemmeberettigede er hvite, og 77 prosent er menn.
Artikkelen til Los Angeles Times har irritert mange, og akademiet lover nå endringer.
Ekstremt dritt og veldig fælt
Om det er akademi-sammensetningen som gjorde at «Ekstremt høyt og utrolig nært» ble nominert til beste film, til tross for å ha fått overveldende dårlige kritikker, skal ikke jeg si noe om.
Men etter hvert har det egentlig blitt ganske slående hvor mye filmkritikere og generell kulturelite forakter filmatiseringen av Jonathan Safran Foers roman.
Det hele kulminerte i forrige uke, da The Guardians superkritiker og kjempesnobb Peter Bradshaw ga filmen fattigslige én stjerne i sin anmeldelse.
Det fikk kollega David Cox til å ville se nærmere på hvorfor filmen provoserer så fryktelig. Her er svarene han fant.
Oscar og festivalene:
Klisjeen om Oscar er jo at det bare handler om amerikansk studiofilm, glitter og fjas – og at det ikke har noe med filmkunst å gjøre. Ingen av dem som hevder dette har sannsynligvis fått med seg at det er en fransk stumfilm i sort-hvitt som er kjempefavoritt før årets utdeling.
Guy Lodge i amerikansk Hitfix har sett nærmere på påstander av denne typen, og funnet ut at det var langt vanligere før at det var de store studiofilmene som dominerte Oscar.
Nå er det derimot en ganske tett integrasjon mellom filmfestivalene (Cannes, Venezia, Toronto) og Oscar – hele fem av de seks siste «beste film»-vinnerne ble først vist på en av de store festivalene.
