Harold Ramis er død, 69 år gammel.
For oss som liker de gamle komediene med Bill Murray, Dan Aykroyd, Chevy Chase og John Candy, er Ramis en legende på høyde med dem alle sammen, til tross for at han aldri hadde en hovedrolle.
I filmene fra 80-tallet er han kompisen du vil dele en sixpack med, og i de siste filmene er han onkelen du vil ha en lang og dyp samtale med. Det var noe udefinerbart fantastisk med den mannen.
Var det stemmen? Ansiktsuttrykket? Øynene? Mimikken? Kroppsspråket? Sannsynligvis en heldig kombinasjon av alt.
Ramis var en av dem som klarte seg like godt foran som bak kameraet. Som skuespiller, regissør og manusforfatter var Ramis en mester i å blande det morsomme med det fine.
Å gå igjennom filmografien hans er som å bla i et fotoalbum spekket med hyggelige minner. Den første «Vacation»-filmen (1983), «Caddyshack» (1980), «Stripes» (1981) og «Ghostbusters» (1984).
Og det er unektelig kult å tenke på at Dr. Egon Spengler i «Ghostbusters» faktisk skrev og regisserte en av tidenes aller beste komedier, «Groundhog Day» (1993).
En av hans flotteste skuespillerprestasjoner mener jeg er i «Knocked Up» (2007) hvor han spiller faren til Seth Rogen.
Fremfor å kjefte på sønnen for at han smelte ei dame på tjukka under en one-night-stand, er han sympatisk og forståelsesfull. Jeg tror alle vil ha en Harold Ramis som pappa i situasjoner hvor alt virker bekmørkt.
Folk som kjente Ramis skryter ham opp i skyene.
– Han var den snilleste av alle regissører jeg har jobbet med. Harold var et geni. Jeg er veldig heldig som fikk kjenne ham så godt som jeg gjorde. Jeg vil savne ham, sier Andie MacDowell til Entertainment Weekly.
Tidligere denne uken browset jeg gjennom filmene mine og endte med å se «Walk Hard: The Dewey Cox Story» (2007).
Harold Ramis spiller en liten rolle, og jeg sverger at jeg tenkte «åh, jeg håper jeg får se ham i flere filmer snart».
Og nå, drøyt 100 timer senere, kommer dødsbudskapet. Så trist.
