- Her kan du se «Hvidsten gruppen»
Det er bare å innse at danskene er dyktigere på å lage film enn oss nordmenn. Filmplakatene og Blu-ray-coverne ser vanligvis ikke overdrevent innbydende ut, men de fleste danske filmer overrasker positivt.
Det samme gjør «Hvidsten gruppen» (ja, med mellomrom), selv om dette er nok et krigshistorisk drama som bygger på virkelige hendelser. Begynner å bli ganske mange av dem. Undertegnede ante for å være ærlig fint lite om motstandsfolkene i Hvidstengruppen, men i følge ekstramaterialet på Blu-ray-utgivelsen visste heller ikke de fleste skuespillerne noe særlig om dem før de startet arbeidet med filmen.
Så dette er åpenbart en historie som var i ferd med å bli glemt, selv om den spilte en sentral rolle for Danmarks holdning til den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig.
Vi befinner oss i gårdsidyllen på Nordjylland, og året er 1943. Den tyske okkupasjonsmakten er et konstant nærvær i Jylland på grunn av flybasene, men for kroeieren Marius Fiil (Jens Jørn Spottag) går forretningene omtrent som før på Hvidsten Kro – selv om de får langt færre gjester inn fra København. De tyske soldater blir en del av hverdagen, som en konstant påminnelse om at Danmark ikke lenger er et fritt land.
Marius tilbringer mesteparten av dagen med å spille kort sammen med sine gode venner, bare avbrutt av en sporadisk «lille en», mens kona Gudrun (Bodil Jørgensen) jobber på kjøkkenet sammen med døtrene Tulle (Marie Bach Hansen) og Gerda (Laura Winther Møller).
De fleste er opprørte over statsministerens taler, om hvordan sabotasje mot tyskerne må straffes med døden – og hans nazivennlige attityde skaper grobunn for sivil motstand.
De første tjue minuttene av filmen er viet til ekteparet Fiils feiring av sølvbryllupet sitt, som gir oss et bra innblikk i den jyske omgangstonen, deres lune humor og dempede forakt for de tyske invasjonsmakten. Men ikke alle gjestene er motstandere av nazistene: noen hevder de er «redelige mennesker som betaler for seg», og er i Danmark «for å beskytte oss».
Etter middagen forteller familiens fødselslege Thorup i forbifarten at han er involvert med en gruppe som driver med sabotasje mot tyskerne, og muligens vil trenge Fiil-familiens hjelp i tiden som kommer. Med konas velsignelse rekrutterer Marius Fiil en gjeng sambygdinger, som inkluderer veterinæren Albert Carlo Iversen (Bjarne Henriksen), samt sønnen Niels (Thomas Ernst), svigersønnen Peder Sørensen (Jesper Riefenstahl), og etter hvert de to døtrene.
Deres kontakt er motstandslederen Ole Geisler (Mads Wille), som advarer Marius om at krigsinnsatsen deres kan sette hele familien i livsfare hvis de blir oppdaget av tyskerne.
Oppgaven deres er å stille seg opp på et jorde midt på natten, og signalisere til britiske fly som slipper ned fallskjermer med sprengstoff, hjelpemidler, våpen – og, fra tid til annen, agenter trent opp av motstandsbevegelsen i England. Arbeidet går strykende, helt til en av motstandsagentene blir pågrepet av Gestapo. Det er bare et tidsspørsmål før han knekker under avhør, men familien Fiil nekter å flykte med falske pass til Sverige hvis det betyr å etterlate gamle venner i stikken. Så innfører tyskerne dødsstraff for sabotasje, og alvoret i situasjonen begynner å demre for familien. Alt ender tungt, trist og temmelig deprimerende, akkurat som den andre verdenskrig gjorde for så mange andre.
Historien om disse motstandsheltene er langt fra like filmatisk og sensasjonell som «Flammen & Citronen», men føles desto mer troverdig. «Hvidsten gruppen» er mest å regne som et sosialrealistisk familiedrama om hverdagslig heltemot, og de tragiske konsekvensene sånt kan forårsake i krigstid. Alt er skildret med stor realisme, uten melodramatiske overdrivelser. Selv de tyske soldatene er stort sett portrettert som helt alminnelige mennesker, ikke sadistiske monstre. For det meste tenårige guttunger, som ikke aner konsekvensene av krigsmaskineriet.
Dette er regidebuten til Anne-Grethe Bjarup Riis, som har markert seg som feminist, rabulist, skuespiller og reality-tv-deltager i Danmark. Så bare det at hun skulle regissere et kostbart krigsdrama sørget for å gi filmen vanvittig mye medieomtale i hjemlandet. La gå at Riis hadde god hjelp av sin «tekniske instruktør» Anders Refn: en dreven filmfotograf, filmklipper og regiassistent for bl.a. Lars von Trier (forresten også faren til Nicolas Winding Refn). Så jeg tipper at han fortjener sin del av æren for at filmen fungerer.
Selv om «Hvidsten gruppen» fikk veldig variert mottagelse av kritikerne i hjemlandet, endte den opp som årets meste sette filmene på danske kinoer i 2012. Jeg aner ikke hvorfor «Hvidsten gruppen» ikke ble satt opp på kino i Norge, men det er mulig at man har antatt at publikum har mistet interessen for denne typen danske krigsdramaer.
Filmen er absolutt severdig og mot slutten skikkelig gripende, selv om den ikke når opp til «Flammen & Citronen» (2008):
Sånn til slutt, her er en halvtimes innspillingsdokumentar om «Hvidsten gruppen»:
Og en dokumentar om virkelighetens Hvidstengruppe:
- Her kan du se «Hvidsten gruppen»
