I kveld klokka seks og de neste tre dagene kan du ta deg en tur på kino for å se en film som egentlig ikke settes opp på kino i Norge.

Den selvfinansierte norske spillefilmen «Kano», som er blitt til for den nette sum av 50.000 kroner, settes nemlig opp på Ringen Kino i Oslo etter at produsent Bendik Strønstad og regissør Paul Tunge selv tok kontakt med Oslo Kino.

I «Kano» møter vi paret Daniel og Yvonn, som begge er kunstnersjeler med ambisjoner.

– Som i kronikken som nylig var i Dagbladet er Daniel litt i samme båt. Han har vokst opp med store tanker om sitt kreative virke, men ikke funnet sin plass, og har satt seg selv i et ventemodus hvor han venter på at noen skal se hans genialitet. Yvonn er motsatsen, som jobber hardt og vil kjempe sin vei frem mot dyktighet, forteller regissør Tunge til Filter.

Ikke overraskende er det bare Yvonn av de to som kommer inn på kunstskolen de begge har søkt på, og da begynner det å skurre i forholdet. Spesielt ille blir det når Daniel begynner å smugfilme Yvonn til sitt eget kunstprosjekt, uten at hun vet om det.

– Etter mange år på diverse fagskoler ble jeg interessert i hvor alle har tenkt seg hen. Det har kommet vanvittig mange kreative skoler den seneste tiden, mange med store ambisjoner, forteller Tunge, som selv har gått veien fra fotografering av graffiti, via filmskolen i Kabelvåg, til manusstudier på en fagskole i København. De siste årene har han jobbet stort sett som innspillingsleder og -assistent, blant annet for «Oslo 31. august», «Kompani Orheim» og en rekke andre filmer.

– Filmen beskriver den siste vonde tiden i et forhold der vennlighet og kjærlighet blir byttet ut med destruktivitet og falskhet. Når Daniel får en mulighet til å realisere seg selv, utnytter han forholdet til Yvonn og bruker henne som objekt i kunstfilmen sin. Uten hennes viten. Så jeg har forsøkt å skildre egoismen til en karakter som ønsker å fremme seg selv på tross av grusomheten mot hans kjæreste, sier Tunge.

– Premisset for filmen virker jo spennende, med smugfilming i et anspent forhold og det hele. Men hva i alle dager er greia med den usedvanlig handlingstomme teaseren? (se den øverst i saken)
– «Kano» ble spillt inn på 11 dager. Jeg hadde to uker sommerferie mellom «Oslo 31. august» og «Jeg reiser alene». Så det var tiden jeg hadde til å gjøre «Kano». Teasern er det litt det samme med. Når det ikke finnes penger, kan man heller ikke forvente seg at det skal bli klippet flotte trailere og så videre. Kompromissene må ligge litt langs hele linja for at det skal gå opp. Teaseren er jo et bilde på stemmningen i filmen, og informasjonstrømmen i filmen, til publikum, er jo noe av det jeg har forsøkt å jobbe mye med på «Kano». Hva kommer når, hvor mye må egentlig fortelles, hva gjør det med karakteren og publikum? Det ble også det som var det vanskeligste med hele produksjonen.

– Grepet med å bruke hovedrollens smugfilmede materiale gjør det jo kanskje lettere å holde budsjettet nede? Er dette «found footage»-sjangerens inntreden i relasjonsfilmer?
– Det er på ingen måte det. Det utgjør ikke et stort element, rent bildemessig i filmen. Det er mer konsekvensene og moralen i at han faktisk gjør det som blir tatt opp.

– Hva er planene videre etter debuten med «Kano»?
– Jeg er for tiden innspillingsleder på «Jag etter vind», som Motlys produserer. Etter det skal jeg være innspillingseder på «Teresa og hennes 8 minutter eldre bror» som Paradox produserer i samarbeid med Ape & Bjørn. Ellers så skal jeg og produsent Bendik Strønstad snart i gang med å søke om midler til en ny spillefilm jeg har skrevet, som er lagt til Stavanger og Jæren, med innspillingsstart våren 2013.

Comoyo Filter har også snakket med produsent Bendik Strønstad om det å lage filmer på lavt budsjett, noe han også ble vant til med hans andre aktuelle film om dagen, «Thale».

Det kan du lese mer om her i morgen – i mellomtiden kan du pelle deg på kino.