For en landing! Med dagens fantastiske innsats fra NASAs Mars-mobil «Curiosity», er den røde kjempeplaneten nok en gang på alles lepper.

Og nå som sekshjulingen har tatt sine første omdreininger på fremmed jord for menneskeheten, er vi kanskje et lite skritt nærmere svaret på det store spørsmålet: Er det fremmed liv der ute?

Skal jeg være helt ærlig, vet jeg ikke helt hva vi skal håpe på. Gjennom mer enn hundre års popkultur har det stort sett gått SKIKKELIG galt hver gang vi har oppnådd nærkontakt med levende vesener fra Mars. Se bare her:

Selv om det nå er fascinerende å følge de daglige oppdateringene fra «Curiosity» på twitter, er det kanskje ikke like spennende med den røde planeten som det kanskje en gang var. I en tid der drømmer og fantasier, og ikke eksakt vitenskap, kunne få definere hva som faktisk befinner seg på (og under) planetens overflate.

Om ikke marsboerne kjører samme taktikk som nazistene på månen, hadde vi nok oppdaget dem forlengst. Kan hende finner «Curiosity» spor av liv, men da er det i så fall på mikroorganismenivå. Spennende nok, men ikke helt på høyde med grønne menn.

Det er i hvert fall noe noe Hollywood åpenbart tror, skal vi tro de avgjørelsene som er tatt der i gården gjennom de siste årene. Der stikkordet ‘Mars’ en gang i tiden var det tøffeste i (og langt utenfor) verden, er det i dag nærmest et ikke-ord når filmer skal markedsføres.

Muligens begynte det med den animerte Disney-filmen «Mars Needs Moms», fra de samme folka som sto bak «Polar Express». Med et budsjett på 150 millioner dollar, var det mer enn en smule skuffende da åpningdagen bare ga en inntjening på 1,7 millioner dollar. Fadesen var et faktum, og «Mars Needs Moms» fikk den tvilsomme æren av å toppe listen over den største box office-bomben fra Disney noen gang (fjerdeplass på listen totalt).

Denne traileren klarte åpenbart ikke å overbevise mange nok folk til å gå på kino:

«Oida», må en eller annen i Disney ha tenkt. Og samtidig sett bort på en annen av Disney filmer som var på vei ut i markedet, «John Carter of Mars», løst basert på den nesten hundre år gamle fortellingen «A Princess of Mars» skrevet av Tarzan-skaper Edward Rice Burroughs.

Sett i lys av at andre filmer med ordet ‘Mars’ i tittelen heller ikke hadde gjort det altfor godt («Mission to Mars», «Mars Attacks!»), var det enkelte internt i Disney som ifølge THR ivret etter å fjerne ordene «of Mars» fra «John Carter». Ordet ‘Mars’ ble ansett som en uting, og motstanderne altså fikk det som de ville:

For det var jo dritsmart. Om man vil introdusere en film om en fyr som får superkrefter på Mars (og som de aller fleste aldri har hørt om før), lønner det seg jo virkelig å kalle en film simpelthen «John Carter».

– De gjør en ekstraordinær jobb med å ikke selge det de tror de har, sa en anonym topp fra et rivaliserende studio til THR, mens en tilsvarende anonym Disney-insider la til:

– Du mister ethvert begrep om hvilken rekkevidde filmen kan ha. Tittelen «John Carter of Mars» ga filmen en kontekst.

Filmens regissør, Pixar-veteran Andrew Stanton («Wall-E», «Finding Nemo») hevdet på sin side at navnebyttet gjenspeilet hans ønske om nå et bredere publikum (og da spesielt jenter).

Vel, hvem vet hva grunnen til navnebyttet egentlig var: Floppet gjorde filmen uansett, selv uten ordet ‘Mars’ i tittelen. Disney-boss Rich Ross valgte litt senere å trekke seg som en følge av den labre mottakelsen av «John Carter».  Her på Comoyo har filmen faktisk gjort det ganske bra de siste regnværsukene, bare så det er sagt.

Kanskje har det faktisk ikke så veldig mye å si om en film inneholder ordet ‘Mars’ eller ei. Men Hollywood-frykten for at det muligens er en kobling mellom den røde planeten og potensielle fallgruver i filmmarkedet har muligens hatt innvirkning på enda en ny film.

Hvordan kan vi eller forklare det faktum at nyinnspillingen av «Total Recall» ikke involverer Mars i det hele tatt?!? Hele historien i den opprinnelige Arnold Schwarzenegger-klassiken fra 1990 dreide seg om hans reise (eller?) til Mars.

I oppfølgeren er Colin Farrell mest opptatt av å kjøre fort i svevebiler:

Og se nå her: En film som verken har ‘Mars’ i tittel eller handling, og som likevel ikke trumfet på kino. Ifølge LA Times hentet filmen inn magre 26 millioner dollar – noe som riktignok er en god slump penger, men mindre enn forventet (det hjalp sikkert heller ikke å gå side om side med «The Dark Knight Rises»).

Kanskje er det på tide å følge opp hypen fra «Curiosity», og igjen begynne å omfavne Mars i filmverden? Og da gjerne med noen filmer som faktisk er kjempebra?

Vi vet det går an, ettersom filmhistorien har mange nok eksempler på fascinerende beskrivelser av Mars … eller? Vi tar en titt på filmhistorien:

Allerede i 1910 så geniet Thomas Edison i Kinetoskop-filmen «A Trip to Mars» for seg nettopp en reise til Mars. Det var bare åtte år etter Georges Méliès‘ klassiske «A Trip to the Moon», men det var likevel ikke noe å si på fantasien hans:

Noen år senere hadde folk åpenbart ikke klart å venne seg til tanken om at fri fantasi kunne utfolde seg i mediene. Da amerikanske radioer 30 oktober 1938 meldte om en invasjon fra Mars, brøt panikken ut – ikke alle fikk med seg at det dreide seg om den framtidige filmskaperen Orson Welles’ radioteater basert på H.G. Wells‘ «War of the Worlds» (vi velger å nevne denne framfor Tom Cruise-filmen fra 2005. der kom ikke engang invasjonen fra Mars):

«Robinson Crusoe on Mars» fra 1964 er en frisk (og «vitenskapelig korrekt»!) gjenfortelling av den opprinnelige Daniel Defoe-fortellingen, bare uten selve Crusoe. I stedet følger vi astronauten Christopher Draper, som sammen med apekatten Mona er skibbrudden på Mars. Jaggu møter han ikke på sin egen Fredag også:

En av tidenes største science fiction-forfattere, Ray Bradbury skrev i 1950 en rekke historier som ble samlet i «The Martian Chronicles». Her tar han for seg hvordan det går til når menneskene, på flukt fra sin istykkerbrukte planet, skal kolonialisere Mars. Det er ikke marsboerne bare fornøyd med, en konflikt som gikk igjen også i den tre deler lange tv-filmatiseringen som ble til i samarbeid mellom NBC og BBC i 1980:

Okei da, så har kanskje ikke alle Mars-filmer gjennom historien gjort det like bra som «Total Recall» (den opprinnelige, altså).

Et eksempel på at publikum ikke alltid flokker til forteller fra den fremmede planeten, finner vi i «Red Planet» fra 2000, med Val Kilmer, Carrie-Anne Moss og Tom Sizemore i hovedrollene. Filmen spilte inn snaut en tredel av de 80 millioner dollarene det kostet å lage den, og NASA nektet å bidra som vitenskapelige støttespillere fordi nøyaktighetsnivået i filmen var «off the wall».

Og enda verre gikk det for John Carpenter året etter, da han i 2001 ga ut kalkunen «Ghosts of Mars» med Natasha Henstridge, Ice Cube, Jason Statham og Pam Grier i hovedrollen. Snakk om bombe: Bare 14 av 28 millioner dollar ble spilt inn.

En film som imidlertid gjorde det helt ålreit på kino (til slutt), var «Watchmen» fra 2009 – basert på Alan Moores fantastiske tegneserie med samme navn. Moore ville ikke ha noe av filmatiseringen, men vi synes den ble rett så flott likevel. Spesielt scenene der Dr. Manhattan stikker av til Mars:

Og så, bare for å avslutte mens saklighetsnivået er på topp: Hvem vet hva «Curiosity» egentlig finner på Mars? Alle som har sett «kvalitetsfilmen» «Doom» (eller spilt spillene filmen er basert på) vet jo at det er ikke nødvendigvis bare er godhet som skjuler seg under den den røde sanden (rødfargen kommer fra rust, forresten):