Regissør Arild Frølich leser dem angivelig aldri, men anmeldelsene til hans fjerde film er, i likhet med «Pitbullterje», «Fatso» og «Doktor Proktor» svært lite å grue seg for. «Grand Hotel» er, i tillegg til en tour de force for Atle Antonsen som dramaskuespiller, en varm og lite sentimental hyggestund i kinosetet, ifølge omkvedet.

Hvis du ikke har fått det med deg spiller Antonsen en damebedårer og ansett forfatter som beklageligvis er døende av skrumplevcr og flytter inn på Grand for å skrive sin siste roman.

I tillegg til Antonsen består det sentrale rollegalleriet av ti år gamle Håkon Bøhmer som mot alle odds blir forfatterens nye kompis, og svenske Vera Vitali (34), som spiller guttungens mor og med dette gjør sin andre norske film etter «Blind» i 2012.

– Da jeg leste manuset minnet det meg om Jack Nicholson-filmen «Livets lyse side» («As Good As It Gets», 1997) – der en sur gammel gubbe blir kompis med en gay mann. Det var noe intimt over filmen, et kammerspill, forteller hun til Filter Film og TV over en cappucino på Palmen, hotellets restaurant.

Intuisjon!

– Så prøvefilmet jeg, og traff Arild for første gang. Etter det ville jeg virkelig ha denne rollen – og slik er det slett ikke alltid, men denne gangen var det slik. Det var bare en magefølelse – jeg måtte bare være med, sier hun og minner om at hun for noen år siden hadde en liten rolle mot Antonsen i «Dag».

– Da vi var ferdige sa jeg til Atle at jeg hadde en sterk følelse av at vi kom til å jobbe sammen igjen. Og slik det ble det.

I fjor flyttet hun dermed inn på virkelighetens Grand Hotel, som ble både hjem og arbeidsplass.

– Jeg bodde her, jeg spiste her og jeg jobbet her. Det var praktisk – og det holdt på å gjøre meg gal. Det var tilfeller der jeg ikke var utenfor hotellet på flere døgn. Men det var bra for rollefiguren, siden jeg lærte de ansatte og miljøet og kjenne. Det var gratis research, ler hun.

Vokste opp på Kubrick-sett

Vitali har ingen skuespillerutdannelse, men fikk sitt gjennombrudd i Ruben Östlunds «De ufrivillige».

Hun har dessuten vokst opp tett på film- og teatermijøer: Moren er en den efarne svensk kostymemaker Kersti Vitali, faren den britiske skuespilleren Leon Vitali, kjent for sitt mangeårige samarbeid med Stanley Kubrick, både som skuespiller (ikke minst som Lord Bullingdon i «Barry Lyndon») og regiassistent.

Vera har dermed barndomsminner fra settene til klassiske filmer som «Full Metal Jacket» (da hun var fire) og ikke minst «Eyes Wide Shut», der faren spilte den uhyggelige, gullmaske-bekledde lederen av den bisarre sexsekten Tom Cruise roter seg borti.

Denne karen.
Denne karen.

– Jeg kan forstå at det høres absurd ut, men for meg var det det normale – Stanley Kubrick var liksom bare pappas sjef. Jeg var blant annet tilstede under innspillingen av scenene med ritualet i «Eyes Wide Shut» i det store huset, og syntes var kjempegøy. Jeg ble riktignok skånet for å se på da de spilte inn orgiene, jeg var jo et barn, sier hun.

Verdens teiteste yrke

– Jeg vet ikke i hvilken grad oppveksten påvirket meg til å bli skuespiller selv. Og å ta utdannelse var jeg aldri interessert i – jeg tok bare et forberedende år til skuespillerutdannelsen, og kan ikke huske at jeg tok til meg noe som helst av informasjon derfra. Jeg synes det er mer gøy når det er på ekte, selv om det førte til at jeg var helt uerfaren da jeg gjorde mine første roller, sier hun.

– Men filminnspillinger og teateroppsetninger var alltid tiltrekkende på meg. De er så intense mens de pågår, og så er det plutselig over. Og så er det noe med leken, det å leke på jobb – nå leker vi at vi er et par, jaha! At det går an å ha det som jobb er fortsatt helt absurd for meg. På den ene siden er det verdens teiteste yrke, og på den andre siden er det verdens mest naturlige yrke. For alle leker jo, sier hun.

Og å gjøre det i Norge har gitt mersmak.

– Jeg trives veldig godt her. Nordmenn har den kombinasjonen av å være veldig profesjonelle og veldig snille. De har en naturlig ydmykhet som jeg kan like, sier hun.