• Her kan du se hele Christopher Nolans Batman-trilogi

Den monumentale «The Dark Knight»-triologien har løftet superheltsjangeren opp til tidligere uoppnåelige høyder.

Christopher Nolans Batman-filmer er av både fans og kritikere blitt sammenlignet med «Gudfaren»-trilogien som en filmatisk treretters utover det vanlige – en trilogi som trolig vil sette spor i flere generasjoner fremover.

Og Nolans tredjeakt «The Dark Knight Rises» vil trolig stå igjen som en av filmhistoriens mest velorkesterte avslutninger.


Å avsløre en såret Gordon allerede i filmtraileren var med på å skru opp forventningene.

Mens «Gudfaren» er basert på Mario Puzos klassiske bok, tar Christopher Nolan tak i over 70 år med tegneseriehistorie om nattens ridder. Batman foldet ut kappen for første gang i Detective Comics # 27 i 1939.

Det er ufattelig mange år med tegneseriehistorie å holde styr på, men vi har sortert ut de mest obskure epokene, som for eksempel flower power-perioden på det glade sekstitallet da Batman hadde en hang til rosa spandex. Bildet under kunne kanskje blitt en filmatisk realitet dersom Joel Schumaker hadde fått lov til å fortsette å voldta Batman enda en gang?:

Vi lar imidlertid knallfargene hvile litt og guider deg i stedet gjennom de grafiske hovedverkene som er utgangspunkt for Nolans trilogi. I likhet med filmene starter vi med begynnelsen: Batmans fødsel i «Batman Year One».

Drapet på Bruces foreldre – hardt og brutalt.

Tegneserielegenden Frank Miller står bak selve historien, mens David Mazzucchelli slår an tonen med sin stemningsmettede strek. Denne historien blir av de fleste Batman-kjennere ansett som den beste historien av dem alle.

Ikke overraskende er derfor Nolans «Batman Begins» kraftig inspirert av nettopp «Year One», som handler om Bruce Waynes hjemkomst til Gotham City etter flere år i eksil.

Batman informerer byens korrupte samfunnstopper at de har spist godt og lenge av Gothams sjel, og nå er festen over. Vi tror ham.

I likhet med «Year One» er «Batman Begins» også en realistisk og dyster tolkning av Nattens Ridder. Mazzusiellis strek er mer nøktern og stilren enn den mer gotiske og eventyrlige formen som dominerte for eksempel Tim Burtons Batman-film.

I «Year One» tar Batman opp kampen mot mafiaen og Carmine Falcone i Gotham City, akkurat som han gjorde i «Batman Begins». Hovedforskjellen er at Celina Kyle, alias Catwoman, også gjør sin entre i «Year One» samtidig som en ung kommisjonær Gordon faktisk fyller større deler av historien enn Batman.

Gordons personlige korstog mot korrupsjon i egne rekker, samt hans skjebnesvangre affære med en kvinnelig kollega, er en av tegneseriens trumfkort som ikke blir tatt med i «Batman Begins». Gordon har stadig en fremtreden rolle i filmen, men han gjennomgår ikke en like stor emosjonell utvikling som han gjør i tegneserien «Year One».

Til gjengjeld likner Gary Oldman ekstremt mye på Gordon i «Year One». Noe som i seg selv er beundringsverdig, og som vitner om Nolans respekt for Batmans røtter.

Det er Batman og Gordons skjebner som er drivkraften i «Year One».

Cristopher Nolans «Batman Begins» flyr definitivt på egne vinger. Hele historien om den unge Bruce Waynes reiser i Asia og møtet med økoterroristen Ra’s Al Ghuls skyggekrigere – så tidlig i karrieren – er Nolans egen idé, og virker som en motor for Batmans fødsel.

På denne måten fikk Nolan belyst et hittil ukjent kapittel i Batmans bakgrunn, noe som i seg selv er en bragd for en rollefigur med over 70 års historie.


Ra’s Al Ghul lærer Bruce å omfavne skyggene, og med det er kimen til Batman lagt.

Sluttscenen i «Batman Begins» er som revet ut av de siste heseblesende sidene i «Year One». Gordon står på taket av politihovedkvarteret og advarer Batman om en ny trussel som kaller seg for Jokeren. Nattens Ridder er en realitet, og hans nemesis venter i Nolans neste film, den kompromissløse «The Dark Knight».

Ingenting vil være som det en gang var.


Mørk, mørkere, Dark Knight.

Heath Ledger (R.I.P) stjeler showet i Nolans andre akt. Han leverer en fryktinngytende tolkning av en de mest ikoniske skurkene gjennom tidene, stjernepsykopaten med det djevelske gliset: Jokeren.

Tegneseriene «The Man Who Laughs» og «The Killing Joke» er to av de mest definitive historiene om Jokeren. De bekrefter hans status som Batmans fiende nummer én. Han er yinget til Batmans Yang.

Spesielt «The Killing Joke», som er forfattet av Alan Moore (også kjent for «Watchmen» og «V for Vendetta») prøver å avdekke Jokerens psyke gjennom å fokusere på galskapens anatomi.


Våger du å le av punchlinene hans?

Jokeren ønsker å drive omverdenen til samme vanvidd som han selv har i sitt kaotiske indre. Det gjør han først ved å skyte Gordons datter, Barbara, for så å filme henne der hun ligger og vrir seg av smerte i en blodpøl. Deretter kidnappe Gordon og ta ham med til en nedlagt fornøyelsespark for å tvinge ham til å se videoen av sin datter på repeat.

Jokeren skyter Gordons datter i en av de tidenes mest voldsomme scenene i amerikansk mainstream-tegneseries historie.

Dette er ikke ulikt målsettingen Heath Ledgers Joker har i «The Dark Knight», der han vil bevise at alle kan korrumperes og komme ned på hans nivå dersom de presses langt nok.

Til alles store ulykke, lykkes Jokeren i å stoppe statsadvokaten Harvey Dent, som i filmens kullsvarte klimaks personifiserer sin skyggeside med sitt splittede Two-Face.


Mynt eller krone… Two-Faces splittede personlighet styres av mynten.

Dersom du ønsker å se nærmere på dramaet mellom Batman, Harvey Dent og kommisjonær Gordon er tegneseriemesterverket «The Long Halloween» essensielt.

Dette er et mordmysterium i tretten kapitler i beste noir-stil – med fokus på Harvey Dents storhetstid og fall. Og på hans påfølgende hevn mot rettssystemet som sviktet ham da han trengte det som mest.

Den hellige treenighet: Batman, Dent og Gordon.

Man kan se flere scener fra tegneserien i «The Dark Knight» – blant annet sekvensen der de brenner et lite fjell av gangsterpenger.

«The Long Halloween» er forfattet av Jeph Loeb og rikt illustrert av Tim Sale som har en sublim og flamboyant strek, og som åpenbart vet hvordan Catwomans former skal se ut.

Mjau! Motsetninger møtes og søt musikk oppstår.

…Fortsettelse følger i del to, der det episke klimakset i «Yhe Dark Knight Rises» tas i nærmere øyesyn.