Vi kan helhjertet anbefale thrilleren «Argo», som har kinopremiere i Norge denne uken.

Filmen tar for seg den sanne historien om hvordan CIA-agenten Tony Mendez (spilt av regissør Ben Affleck) klarte å smugle ut seks amerikanske diplomater fra Teheran, midt under gisselkrisen i 1980. Og han gjorde det på en temmelig oppfinnsom måte: ved å posere som en filmprodusent, som var i Iran for å speide etter location til et sci-fi-opus med tittelen «Argo» – og Tony tok deretter med seg diplomatene ut av landet som medlemmer av det kanadiske filmteamet sitt.

I motsetning til hvordan flukten er skildret i «Argo» kom diplomatene i virkeligheten seg ut av Iran uten problemer eller dramatikk. Tony Mendez fikk ikke engang brukt for konsepttegningene eller filmmanuset til «Argo», og han uttalte senere: »Jeg var utstyrt med «Argo»-mappen min, og var forberedt på å overvelde enhver som stilte seg i veien for oss med Hollywood-snakk. Men de iranske myndighetene på flyplassen kunne ikke ha brydd seg mindre».

Gjengen hoppet på flyet, og dro hjem. Easy peasy. Operasjonen var hemmeligstemplet frem til 1997, og ble senere beskrevet i Mendez’ selvbiografi «The Master of Disguise: My Secret Life in the CIA».

Det var først da bladet Wired skrev om redningsaksjonen at filmplanene startet, og du kan lese artikkelen i sin helhet her. Plakaten til «Argo» hevder at: «The movie was fake. The mission was real», men filmen var faktisk også ekte.

Manuset og konsepttegningene CIA tok i bruk under denne redningsaksjonen ble opprinnelig skapt for en storproduksjon med tittelen «Lord of Light» (senere omdøpt til «Argo» av CIA) – som hadde enorme ambisjoner, men endte med stor dramatikk og arrestasjoner.

Historien om «Lord of Light» er minst like interessant som den «Argo» tar for seg. Alt startet med den eksentriske oppfinneren Barry Ira Geller, en entusiastisk sci-fi-fan med veldig store planer. Drømmen hans var å produsere en science fiction-film av et format verden aldri hadde sett maken til, og med den: starte en teknologisk revolusjon.

I 1978 kjøpte Geller filmrettighetene til den prisbelønte besteselgeren «Lord of Light» av Roger Zelazny, og han skrev selv filmmanuset. En komplisert saga som er nærmere «Dune» enn «Star Wars», og i følge flere kjennere av sjangeren en av de beste science fiction-romanene noensinne skrevet.

Boken ble først publisert i 1967, og tar for seg en fjern fremtid der mennesker har evnen til å reinkarnere seg selv i en form for teknologisk hinduisme, som gir eliten guddommelige krefter. I mellomtiden går den åndelige cowboyen Sam til krig mot de selvutnevnte gudene for å stoppe undertrykkelsen. Far out, man.

Geller aktet å produsere filmversjonen av «Lord of Light» uavhengig, med et budsjett på femti millioner dollar. Til sammenlikning hadde «Star Wars» (1977) et budsjett på elleve millioner. Barry Geller var en eksentrisk bohem fra fattige kår, men hadde en enorm kapasitet for entusiasme. Han hadde dessuten et bredt kontaktnett, og fikk med seg en oppsiktsvekkende samling kreativ talenter til «Lord of Light»-filmen.

Den legendariske forfatteren Ray Bradbury ble hyret inn som konsulent, sammen med og arkitekten Paolo Soleri. «Dungeons & Dragons»-skaperen Gary Gygax ble rådført. Spesialeffektene skulle lages av effektmesteren John Chambers, som vant en Oscar for «Planet of the Apes» (og blant annet skapte ørene til kaptein Spock i «Star Trek»). Det var Chambers som senere introduserte «Lord of Light»-manuset til CIA-agenten Tony Mendez, etter å ha jobbet med forkledninger til CIAs spioner i mange år (Chambers har en sentral rolle i «Argo», der han er portrettert av John Goodman).

Så da CIA trengte et filmprosjekt som kunne brukes under redningsaksjonen i Teheran, dro John Chambers frem manuset og konsepttegningene til «Lord of Light». Disse illustrasjonene var ikke tegnet av noen hvem-som-helst. Design- og konsepttegningene til «Lord of Light» ble laget av selveste Jack Kirby – som før sin død i 1994 var med på å skape Marvel-helter som «The Avengers», «X-Men», «The Fantastic Four», «Hulk», «Thor», «Captain America» og «The Silver Surfer».

En av de mest innflytelsesrike tegneserieskaperne på kloden, og viden kjent som «The King of Comics».

Barry Geller klarte å samle sammen litt av et team til «Lord of Light», ingen til om det. Dette skulle bli den mest kostbare og ekstravagante science fiction-filmen i verdenshistorien, men også noe mye mer. «Lord of Light» var springbrettet som i følge Geller ville starte en hel bevegelse. Jack Kirby designet også settene til filmen, som skulle bygges opp i naturlig størrelse på et enormt område i Aurora, Colorado – og deretter brukes som basis for en fornøyelsespark: «Science Fiction Land»!

Geller hadde enda mer ambisiøse planer for dette prosjektet, som kom til å bli den største fornøyelsesparken verden noensinne hadde sett.

«Science Fiction Land» hadde et budsjett på 400 millioner dollar (!), og skulle bygges opp på et fire kvadratkilometers område midt ute i Colorados ødemark. En fremtidsrettet fornøyelsespark fullstappet av høyteknologiske attraksjoner, som blant mye annet inkluderte en holografisk dyrehage, en stab med cyborger, et nitti meter høyt pariserhjul, en bowlinghall med tusen baner styrt av roboter, en IMAX-aktig kino som viste tredimensjonale hologramfilmer og eget T-banenett som fraktet gjestene mellom Jack Kirbys gigantiske konstruksjoner.

Her skulle forskere og vitenskapsmenn møtes for å skape morgendagens teknologi, i et sci-fi-utopi som ville bli en av verdens store underverker. Alt omkranset av en klimakontrollert, svevende, geodetisk kuppel som skulle være «dobbelt så høy som The Empire State Building», designet av arkitekten Buckminster Fuller.

Så ganske store planer!

Barry Geller hadde absolutt ingen erfaring når det gjaldt filmproduksjon, arkitektur eller bygging av fornøyelsesparker, men var drevet av entusiasme, lidenskap og vidstrakte vyer. Han annonserte både «Lord of Light» og «Science Fiction Land» med brask og bram under en storslagen presskonferanse i november 1979. Komplett med kjendisgjester, statister utkledd i sci-fi-kostymer, «fremtidsklovner» i grønn sminke og et hundretall inviterte pressefolk.

Prosjektet fikk mye oppmerksomhet i amerikansk media, men ikke alle var like overbevist om disse høytflygende planene lot seg gjennomføre. Blant skeptikerne var amerikanske politimyndigheter, som begynte å etterforske saken nærmere i sømmene.

Alt hørtes for godt ut til å være sant, og var selvfølgelig for godt til å være sant. Geller hadde slått seg sammen med en Las Vegas-promotør, regissør og stuntmann ved navn Jerry Schafer, som hadde ansvaret for finansene. Schafer hevdet han hadde en kreditnota på 400 millioner dollar fra The Bank of Canada, og prøvde deretter å finansiere prosjektet ved å selge eiendommer i en industripark kalt «Science City».

Det viste seg at alt tilsynelatende var en stor bløff, og Schaefer ble arrestert noen uker senere for investeringsbedrageri. I løpet av denne dramatiske skandalen ble også flere lokalpolitikere pågrepet, tiltalt for insiderhandel og korrupsjon – etter at de i all hemmelighet forsøkte å kjøpe opp landområder i nærheten av den planlagte fornøyelsesparken.

Blant de tiltalte var den tidligere borgemesteren Fred Hood, og rundt halvparten av byrådet i Aurora! Det er en smule påfallende at hele prosjektet detonerte en uke før CIA brukte manuset og konsepttegningene til «Lord of Light» for å befri gislene i Iran – noe som har fått enkelte til å stille spørsmålstegn til om arrestasjonene var orkestrert av CIA.

Det er mest trolig at Barry Geller var en drømmer, som lot seg vikle inn i nettet til finansfolk som bare var ute etter å svindle ham. Men hvem vet? Med tanke på hva CIA tidligere har funnet på virker det ikke helt usannsynlig at de stakk kjepper i hjulene for «Lord of Light»-prosjektet for å bruke det til sine egne formål.

Det var tross alt snakk om å redde amerikanske liv i en politisk krisesituasjon.

Barry Ira Geller slapp selv tiltale, ble ikke mistenkt for å ha gjort noe galt – og ante neppe noe om svindelen. Han ante heller ikke noe om at CIA hadde brukt «Lord of Light»-manuset i aksjonen for å redde de amerikanske diplomatene før over tjue år senere. Drømmene hans om å forandre verden ble brutalt knust, men Geller har gjort det skarpt som dataprogrammerer, og eier patenter på krypteringssystemer for nettbanker. Så selv om Barry var blåøyd i sin entusiasme, var han langt fra noe lettlurt fjols. Snarere en mann med spennende visjoner, som med litt mer flaks kunne ha skapt noe helt utrolig.

Geller har allikevel ikke helt gitt opp håpet om å få filmatisert romanen. Han kom nære i 2001, da Sci-Fi Channel hadde planer om å gjøre «Lord of Light» til en miniserie, som fulgte opp kabelkanalens suksess med TV-versjonen av «Dune». Men etter seks måneder med forhandlinger ble prosjektet nedlagt. Hvis du tilfeldigvis skulle ha rundt femti millioner dollar liggende under madrassen er Geller fortsatt åpen for tilbud, og kan kontaktes på nettsiden http://lordoflight.com.

Historien om «Lord of Light» er såpass utrolig at den fortjener sin egen film, og den kommer.

Regissøren Judd Ehrlich har jobbet med en dokumentar om alt styret rundt Barry Geller og fornøyelsesparken hans i flere år. Filmen har den passende tittelen «Science Fiction Land», og Ehrlich begynte arbeidet lenge før «Argo» ble laget. For å få ferdigstilt prosjektet startet Emmy-nominerte Judd Ehrlich en Kickstarter-kampanje for å få samlet inn penger til fullføringen av dokumentaren, og starten av november nådde han sitt mål om å få inn 50.000 dollar med god margin.

Filmen slippes i løpet av neste år, og du kan se en presentasjon av «Science Fiction Land» her: