10. «Stikket» (1973)

Paul Newman er sjarmerende, all bløffingen småspennende og ragtimejazzen sympatisk. Men herregud, at «Stikket» vant over «Eksorsisten» får hodet mitt til å snu seg 360 grader og spy ertesuppe over Robert Redfords landstrykerlue.

9. «Chicago» (2002)

Musikalvirtuosene Kander & Ebbs «Cabaret» ble en minneverdig film som ble overdrysset med Oscar-statuetter. Duoens Broadway-suksess «Chicago» ble en verdiløs film som også ble overdrysset med Oscar-statuetter. Catherine Zeta-Jones kler riktignok bobfrisyre og charlestonkjole veldig godt, men at denne banale bensparkorgien vant over Stephen Daldreys forheksende drama «The Hours» er en tragedie.

8. «Rocky» (1976)

Det er ikke noe galt med «Rocky» (eller «Rocky II», «Rocky III» og «Rocky Balboa», selv om firer’n og femmer’n er skikkelig dårlige). Men hva tenkte egentlig det Amerikanske filmakademiet da de ga «Rocky» statuettene for beste film og beste regi, mens «Taxi Driver» ikke fikk en eneste? Styrket av framgangen gikk «Rocky»-regissør John G. Avildsen videre med «Karate Kid», «Karate Kid II» og «Karate Kid III». Martin Scorsese måtte på sin side vente i 30 år før han fikk en Oscar for beste regi.

7. «Titanic» (1997)

«I’m the king of the world!» skrek James Cameron. Det var han muligens da han regisserte «Terminator». Dette skipsforliset fortjente bare én av sine elleve stauetter (den for spesialeffekter). En vakker dag skal jeg bygge en tidsmaskin og sende en T-1000 til Oscar-utdelingen i 1998 så «LA Confidential» får prisen for beste film i stedet.

6. «Jorden rundt på åtti dager» (1956)

John Fords westernklassiker «På sporet» fikk ikke en eneste nominasjon. Akira Kurosawas «De sju samuraier» ble nominert for beste scenografi og kostyme, men vant ingenting. Cecil B De Milles «De ti bud», som ble nominert til sju Oscar, måtte nøye seg med prisen for beste spesialeffekter. George Stevens episke «Giganten» ble nominert til ni priser, men fikk bare én for beste regi. Gallaens store vinner ble den frekke komedien «Jorden rundt på 80 dager», som dro i land fem statuetter. Mye tyder på at det Amerikanske filmakademiet dro på ferie hele 1956 og overlot juryarbeidet til orangutanger.

5. «Ringenes Herre: Atter en konge» (2003)

Som Tolkien-hateren Randall påpeker i «Clerks 2», kunne kanskje «Atter en konge» fortjent en Oscar om man erstattet filmens altfor mange finaler med én der alle hobbitene går ned på hverandre. At man etter to dusin sluttscener – og til sammen 11 timer med sirkelrunking – ikke engang får en scene der Sauron legger Hobsyssel i grus er like irriterende som at denne fantasysuffleen vant over Clint Eastwoods spennende fulltreffer «Mystic River».

4. «Grønn var min barndoms dal» (1941)

John Ford regisserte «Siste vogn til Lordsbury», «På sporet», «Fort Apache» og «Mannen som skjøt Liberty Valance». Ingen av disse mesterverkene vant Oscar for beste film. De gjorde derimot dette sentimentale gruvearbeiderdramaet. «Grønn var min barndoms dal» er ikke nødvendigvis en dårlig film (om man liker nedsotete walisere som omkommer i gruveulykker), men at den seiret over «Citizen Kane» anses fortsatt for å være den største tabben i prisens historie.

3. «Braveheart» (1995)

I 2006 regisserte Mel Gibson sin beste film: Det kaldsvette jungeldramaet «Apocalypto». Den ble sluppet seks måneder etter at han ble arrestert for fyllekjøring og bablet om «fucking jews». Hadde han klart å styre utenom den episoden hadde muligens «Apocalypto» fått bedre kritikk.

Hadde filmen vært laget av en regidebutant, ville det regnet priser over den. Ting var imidlertid litt annerledes på nittitallet, da Mel Gibson kunne slippe alskens tull og bli hyllet for det.

2. «Danser med ulver» (1990)

Enkelte kritikere anklaget James Camerons «Avatar» for å være en kopi av «Danser med ulver» (i «South Park» beskrives det blåhudede sci fi-eventyret som «Danser med smurfer»). Og ja, intrigene i de to filmene minner unektelig mye på hverandre.

En viktig forskjell er imidlertid at «Danser med ulver» suger eselpung. Den er til og med kjedeligere enn «The Postman» og «Waterworld», mageplaskene som senket karrieren til Kevin Costner på slutten av nittitallet. Det er vanskelig å avgjøre hva som er mest opprørende: At «Danser med ulver» vant sju (!) Oscar, eller at den danket ut Martin Scorseses monumentale «Mafiabrødre».

1. «Forrest Gump» (1994)

Om man ser bort fra Srebrenica-massakren og at Alan Wilders forlot Depeche Mode, var Oscar-gallaen det verste som skjedde i 1995. Og da spesielt at denne imbisile fortellingen ble tildelt seks statuetter. Moralen er at alt ordner seg om du er mentalt tilbakestående, slåss for fedrelandet og ikke stiller spørsmålstegn ved noe (om du gjør det, risikerer du å bli en pasifisthippie med aids).

Bare navnet Forrest Gump er eksemfremkallende. «Life is like a box of chocolate, you never know what you’re gonna get,» sier han. Det er feil. Man kan alltid være sikker på at den siste konfektbiten inneholder eggelikør. Loven om alle tings iboende jævelskap sørget på samme måte for at «Forrest Gump» vant over nittitallets beste film: «Pulp Fiction».