Så er det på tide å summere opp tv-året som gikk, og kåre våre tjue favorittserier.

Vi har begrenset oss til seriene som hadde premiere i løpet av året, så favoritter som bl.a. «Game of Thrones», «Hannibal» og «House of Cards» er dermed ikke med. Men vi gleder oss til mer av dem også, da.

Uansett, dette er Filters tjue favorittserier fra året som var to tusen og fjorten:

 

20. «BROAD CITY»

Broad City - Comedy Central

We are garbage people living on garbage island!

Tilhengere av stonerkomikk (hvem er ikke det) har endelig fått noen damer å heie på! Ilana Glazer og Abbi Jacobson spiller to bestevenninner som overlever på strøjobber og weed i New York, mens de til stadighet roter seg opp i selvforskyldt trøbbel. Bonuspoeng også for Hannibal Buress’ fine rolle som Ilianas pulevenn som egentlig ønsker seg noe mer.

Konseptet er enkelt, og serien var også en webeksklusiv greie før Amy Poehlers produksjonsselskap plukket opp jentene og ga dem en serie på Comedy Central. Suksessen ble kjapt et faktum, og i januar er det også klart for sesong to!

Denne Drake-hyllende åpningen av episode ni, «Apartment Hunters», har vi sikkert sett sånn omtrent tusen ganger:

Kan ikke sees på noen av strømmetjenestene i Norge, men kan streames/leies hos amerikanske Amazon.

 

19. «THE STRAIN»

The Strain.

«Throughout my life I’ve learn how it feels to cross a line. That line, it has been crossed now».

Ok, denne moderne vampyrserien har ikke helt klart å leve opp til potensialet, men med nedjusterte forventninger er «The Strain» fortsatt solid underholdning. Basert på romanserien av Guillermo del Toro, som også er om bord som utøvende produsent og regissør av pilotepisoden.

Han hadde først planer om å lage denne serien tilbake i 2006, men forhandlingene brøt sammen etter at den daværende sjefen for Fox forlangte at serien ble skrevet om til en… komedie. Nok et bevis på at Fox er TV-verdenens svar på endetarmskreft.

Så isteden forvandlet del Toro TV-planene til en serie bøker, som til slutt ble forvandlet tilbake til en TV-serie for kabelkanalen FX. En slags krimgrøsserserie der vampyrene ikke er følsomme forførere, men groteske udyr som sprer seg som et dødelig virus. Dette er del Toro sånn som vi kjenner ham fra «Mimic», «Blade II» og «Cronos», og ikke så mye den del Toro som lagde «Pan’s Labyrinth» og «The Devil’s Backbone».

En forholdsvis konvensjonell grøsserserie preget av noen hårreisende parykker, effektive spesialeffekter og stilig filmfoto. FX har planer om fire sesonger, og den andre kommer til sommeren.

Kan ikke sees på noen av strømmetjenestene i Norge – men kan leies hos amerikanske Amazon.

 

18. «MANHATTAN»

manhattan

«This war will be fought on the battlefield, but peace will be won by brains, not brawn».

Her er nok en TV-serie som forhåpentligvis får mer oppmerksomhet i 2015. Opprinnelig produsert for den obskure kabelkanalen WGN America, som i 2014 slo til med sine to første, egenproduserte TV-serier. Den første var heksemessen «Salem», og den andre «Manhattan». En ambisiøs, lettere fiktiv skildring om arbeidet med å konstruere den første atombomben under andre verdenskrig.

De fleste har hørt om Manhattan-prosjektet og J. Robert Oppenheimer, men denne TV-serien understreker at bomben ble laget av en hel by full av forskere. Los Alamo i New Mexico har «en høyere snitt-IQ enn noen annen by i Amerika», og fungerer et lags mikrokosmos for hele USA anno 1943.

På overflaten et småbyidyllisk samfunn der konene prøver å opprettholde den småborgerlige fasaden med hvite gjerder og grillfester, mens mennene i all hemmelighet jobber febrilsk med å lage det mest dødelige masseødeleggelsesvåpenet menneskeheten har sett. Under overflaten syder paranoiaen, misunnelsen, frustrasjonen og desperasjonen.

Litt for mye av spilletiden i disse tretten episodene skusles bort på såpete familieproblemer og unødige sidespor, men «Manhattan» har et skikkelig interessant utgangspunkt og en spennende historie. Sesong to kommer til høsten.

Kan ikke sees på noen av strømmetjenestene i Norge – men er på Hulu Plus og amerikanske iTunes.

 

17. «KINGDOM»

Kingdom-review

«Most guys run from fights, ‘cause they don’t want the answer to the inevitable question that they whisper to themselves. Am I one of the weak? Am I one of the strong?»

Dette kan minne mye om en TV-versjon av vår rett-på-VOD-favoritt «Warrior», et inntrykk som forsterkes av at Frank Grillo spiller en MMA-trener i dem begge. Andre naturlige referanser er «Rocky», «Friday Night Lights» «Sons of Anarchy» og kanskje «The Fighter».

«Kingdom» har fått alt for lite oppmerksomhet, og har nærmest sneket seg ut i håp om å bli oppdaget. Serien ble opprinnelig laget for den obskure, amerikanske kabelkanalen Audience Network, men kan nå ses på TV 2 Sumo her hjemme. Du kan også se hele pilotepisoden på YouTube. Et testosterondrama om Mixed Martial Arts-fighteren Alvey Kulina (den undervurderte hardhausen Frank Grillo), som nå driver et treningsstudio i Venice Beach sammen med kjæresten Lisa (Kiele Sanchez).

Her trener Alvey opp de to sønnene Nate (Nick Jonas, av alle i verden!) og Jay (Jonathan Tucker). Sistnevnte er et ustabilt uromoment som kan være en fare både for seg selv og andre, mens Nate har sine egne hemmeligheter gjemt i (host) skapet. I tillegg til alle familieproblemene kommer også en skikkelse fra fortiden: Ryan Wheeler (Matt Lauria), et lovende MMA-håp som akkurat har kommet ut av fengsel.

Han kan være en enorm resurs for Alveys studio, men er også eks-forloveden til Alveys kjæreste Lisa, noe som unektelig kompliserer alt. «Kingdom» fokuserer mer på forholdet mellom disse personene enn de brutale kampene, men er gripende saker enten du er en MMA-fan eller bare liker velspilte, maskuline dramaer.

Kan sees på TV 2 Sumo.

 

16. «KAMPEN FOR TILVÆRELSEN»

kampen

«Vi skal bo her resten av livet. Da går vi for de beste lysforholda».

Den polske lingvisten Tomasz bestemmer seg for å fø familien ved å ta jobb som mildt sagt ukvalifisert håndverker – samtidig som han benytter anledningen til å lete etter sin norske far.

Det høres kanskje ut som et typisk politisk korrekt «la oss drite ut den norske middelkassen»-plot – og det er det selvsagt også – men «Kampen om tilværelsen» stikker heldigvis dypere og endte opp som noe så sjeldent som et mangefasettert, klokt og ikke minst ekstremt morsomt norsk drama.

Hurra!

Kan sees på NRK nett-tv.

 

15. «COSMOS: A SPACETIME ODYSSEY»

Cosmos

«The greatest story science has ever told».

Gjett hvem som gjenopplivet Carl Sagans banebrytende, populærvitenskapelige mesterverk «Cosmos»? Tro det eller ei: «Family Guy»-skaperen Seth MacFarlane.

Som en ivrig ateist er han glødende opptatt av å øke det kollektive kunnskapsnivået om universet vårt, og investerte en god slump av sine egne penger for å få laget «Cosmos: A Spacetime Odyssey». MacFarlane har også fått med seg astrofysikeren Neil deGrasse Tyson, en entusiast som trolig er den nærmeste vi kommer salige Carl Sagan i dag (selv om han mangler forbildets poetiske sjel).

Neil hopper om bord «Ship of the Imagination», og tar oss med på en fascinerende rundtur ut i universets milliarder av galakser – der vi får vite ting som er helt fantastiske og forunderlig betryggende. «Cosmos» er fullstappet av spennende informasjon, og det har skjedd litt siden den første serien kom i 1980. Ikke minst når det gjelder spesialeffekter.

«Cosmos» er visuelt imponerende, og iscenesatt av bransjens mest kyndige fagfolk. Med filmfoto av Bill Pope («The Matrix») og et episk musikkspor av Oscar-nominerte Alan Silvestri («The Avengers»). Her lærte vi blant annet at universet er antatt å være 13.8 milliarder år gammelt, noe som betyr at hele menneskehetens historie har utspilt seg i løpet av de siste 1.4 sekundene av universets første døgn.

Noe som unektelig setter ting i perspektiv hvis du har en dårlig dag. Folkeopplysning på sitt aller beste!

Kan ikke sees på noen av strømmetjenestene i Norge (men er tilgjengelig på amerikanske Netflix)

 

14. «LAST WEEK TONIGHT WITH JOHN OLIVER»

lastweek

«Edward R. Morrow can suck it».

I det øyeblikket John Oliver fikk jobben som sommervikar for Jon Stewart (som dro til Jordan for å regissere det politiske dramaet «Rosewater») lå det i kortene at han aldri ville kunne gå tilbake til birollen som korrespondent.

Oliver var en fullgod erstatning som «The Daily Show»-vert, og fikk umiddelbart tilbud om sitt eget halvtimesshow på HBO. Med full kreativ frihet til å gjøre akkurat hva han vil.

Siden «Last Week Tonight» er et ukentlig kabelshow har Oliver mer tid til å utarbeide sakene sine, kan gå litt dypere inn i ting og er utstyrt med et høyere budsjett. Noe som har ledet til en rekke kostbare sketsjer, dukketeater, gjestespill og bl.a. en fin laksekanon.

Et av høydepunktene var Olivers rekonstruksjon av skjeggdiskusjonene i USAs høyesterett, iscenesatt med hjelp av «en nærmest umoralsk mengde resurser», hunder og en gås:

Kan sees på HBO Nordic.

 

13. «OUTLANDER»

outlander_keyart_1200

«I’ve seem to have fallen through time».

Det var lett å avvise «Outlander», som ved første øyekast ga inntrykk av å være TV-motsvarigheten til en klissete hjerteroman. Noen i redaksjonen klarte faktisk å forveksle den med Nicholas Sparks-serien «Deliverance Creek», selv om de utspiller seg i helt forskjellige miljøer og tidsepoker.

Fort gjort, men «Outlander» er faktisk en oversett godbit. Et romantisk, historisk sci-fi-drama basert på romanserien av Diana Gabaldon, produsert av Ronald D. Moore («Star Trek: Deep Space Nine», «Battlestar Galactica»).

Året er 1945, krigen er akkurat over og sykepleieren Clair Randall (Caitriona Balfe) er på ferie med ektemannen Frank i det skotske høylandet da hun blir zappet tilbake i tid til 1743. Claire befinner seg plutselig i en primitiv, brutal verden uten å ane hvordan hun kom hit, og har ikke peiling på hvordan hun skal komme seg tilbake.

På veien blir hun kjent med den skotske hønken Jamie Fraser (Sam Haughan), og herfra kunne «Outlander» ha blitt ren husmorporno. Isteden får vi et livlig historisk drama med mye action, som nyter godt av at alt er spilt inn på location i Skottland. Med nydelig filmfoto, autentisk set-design og en historie som blir stadig mer interessant.

Den siste halvdelen av første sesong fortsetter i april, og en andre sesong er allerede spikret. Det er sannelig nok materiale å ta av her, siden romanserien spenner over førti år og åtte romaner. Noe som ikke er inkludert alle novellene, tegneserien, avlegger-bøkene om «Lord John» eller den planlagte musikalen!

Kan sees på Viaplay.

 

12. «SILICON VALLEY»

silicon

«Stop being a fucking pussy and start being an asshole».

Topplistens andre serie om datanerder har en litt annen innfallsvinkel enn «Halt and Catch Fire» (som vi kommer tilbake til litt senere i sendingen). En skarp komedie av mannen bak «Office Space», «Idiocracy» og «Beavis and Butt-head» – preget av kule figurer, vittige replikker og en total mangel på verbal måtehold som passer perfekt på HBO.

En slags geeky docom-sitcom, men den rake motsatsen til de dvaske, forutsigbare, klisjefulle, tannløse skaplatter-ablegøyene til plastikknerdene i «The Big Bang Theory». «Silicon Valley» er smart skrevet, selv om serien ikke går av veien for rølpete, idiotisk moro. I en av episodene vies mye av tiden til å finne algoritmen for å runke av åtte hundre publikummere på kortest mulig tid.

Serien fikk en liten, melankolsk skyggeside etter at birolleinnehaveren Christopher Evan Welch (som spilte den eksentriske, Bill Gates-aktige milliardæren Peter Gregory) døde midtveis i innspillingen, men hvordan hans bortgang påvirker serien får vi først vite i sesong to.

«Silicon Valley» gjenstår uansett som et av årets komiske høydepunkter, og en kilde til noen skikkelige latterkick.

Kan sees på HBO Nordic.

 

11. «PENNY DREADFUL»

Blabla

«With me you will behold terrible wonders».

Før Sam Mendes startet arbeidet med neste Bond-film produserte han denne undervurderte, elegante, gotiske skrekkserien for kabelkanalen Showtime. En alternativ tolkning av en rekke klassiske skrekkhistorier, som utspiller seg i viktorianske London – og horver over alt fra vampyrer, varulver, Frankenstein-monsteret og evigunge Dorian Grey, til en rystende demonbesettelse som nesten er på nivå med «Exorcisten».

Eva Green gjør virkelig en imponerende kraftprestasjon her, og får sjansen til å være mer enn bare sexy. Hun kan også være oppriktig skremmende. Dette er en ambisiøs storsatsning laget på romslig budsjett, med betydelige talenter foran og bak kamera.

Alle åtte episoder er skrevet av Oscar-nominerte John Logan («Gladiator», «Skyfall», «Hugo»), og de to første episodene er regissert av Juan Antonio Bayona («The Impossible», «The Orphanage»).

«Penny Dreadful» blir bedre for hver eneste episode, så vi har stor tro på sesong to – som starter på forsommeren.

Kan sees på HBO Nordic.

 

10. «HALT AND CATCH FIRE»

Halt and catch fire. (Foto: AMC)

«A lot of people are going to want us to fail, but that’s because we’re the future – and there’s nothing scarier than that».

Kall gjerne denne kabelserien en «Mad Men» for dataalderen, «Halt and Catch Fire» er allikevel et helt førsteklasses drama… som fint få har sett.

Året er 1983, stedet er Texas og den jappete rikmannssønnen Joe McMillan (Lee Pace) har en drøm om å konstruere en PC som kan utkonkurrere IBM på hjemmebane. Han rekrutterer den neurotiske datateknikeren Gordon Clark (Scoot McNairy) og den unge programmeringsgeniet Cameron Howe (Mackenzie Davis) – men det er et åpent spørsmål om McMillan egentlig vet hva han driver med, eller bare orkestrerer en ambisiøs hevnaksjon mot pappa.

Han er en komplisert fyr; en del Patrick Bateman og to deler Don Draper. Lystløgner, bløffmaker og muligens dypt ustabil. Men Joe kan hale hele prosjektet i havn på ren viljestyrke. Ingen av personene i «Halt and Catch Fire» er spesielt sympatiske, men de er på hvert sitt vis fascinerende – og fulle av overraskelser. Tre av episodene (inkludert piloten) er forresten regissert av Oscar-vinneren Juan Jose Campanella.

Datateknologi var en av TV-trendene i 2014, men man behøver slett ikke å ha noen interesse for programmering eller elektronikk for å sette pris på denne smarte, psykologisk komplekse dramaserien. Den har dessuten en usedvanlig kul åpningssekvens.

Til tross for lave seertall har AMC så stor tro på serien at de har bestilt en andre sesong, som kommer sommeren.

Kan sees på TV 2 Sumo og HBO Nordic.

 

9. «THE HONOURABLE WOMAN»

The Honourable Woman

«Is your secret safe?»

Denne ambisiøse BBC-miniserien snører et komplisert nett med løgner, konspirasjoner og hemmeligheter, som sirkler rundt baronessen Tessa Stein (Maggie Gyllenhaal, for anledningen utstyrt med en stødig, britisk aksent).

«The Honorable Woman» krever full konsentrasjon, og er ikke akkurat noe man døsig ser med et distrahert blikk på mobilen. Et familiedrama, en spionthriller og et politisk drama om konfliktene i Midtøsten – som i liket med så mange av årets toppserier er laget med en helhetlig visjon, ikke av en komité med produsenter.

Serien er skrevet, produsert og regissert av den britiske manusforfatteren Hugo Bick, som forteller en kompleks, krevende og til tider ekstremt innfløkt historie. Alle de åtte episodene er tilgjengelig på HBO Nordic her hjemme.

Kan sees på HBO Nordic.

 

8. «THE LEFTOVERS»

Leftovers1

«We’re still here».

Utgangspunktet høres ut som en av disse billige kristen-thrillerne som slippes rett på DVD, men «The Leftovers» har tilsynelatende ingen annen agenda enn å skape ubehag og forundring. To prosent av jordens befolkning forsvinner sporløst. Muligens som en del av kristendommens «oppstandelse», muligens på grunn av noe helt annet.

Men selv om 140 millioner mennesker har forduftet fortsetter livet for resten av befolkningen. Tre år senere har apokalypsen fremdeles ikke kommet, og ekstreme kulter har tatt over arven etter den mer organiserte religionen. Dette er grimme, mystiske greier, basert på romanen av Tom Perrotta. Sjefsprodusert av manusforfatteren Damon Lindelof, som fikk fryktelig mye tyn fra nerder etter at han føkket opp finalen i «Lost».

I likhet med vår virkelige liv gir «The Leftovers» få klare svar på meningen med alt sammen – men serien har i alle fall et klart endepunkt, selv om det kan drøye litt før den kommer. Sesong to starter til sommeren, og vil angivelig by på drastiske forandringer.

Kan sees på HBO Nordic og C More Play.

 

7. «THE AFFAIR»

Showtime – The Affair.

«Welcome to the end of the world».

På kino fikk parforhold hardt gjennomgå i bl.a. «Gone Girl» og «Turist», som også utforsket det totalt forskjellige perspektivet menn og kvinner kan ha på samliv – mens på TV sørget «The Affair» for å knuse alle illusjoner om varig kjærlighet.

Som tittelen avslører: dette er et nyansert blikk på utroskap, og den enorme skaden dette sviket kan ha på alle de involverte. Forfatteren Noah (Dominic West) har egentlig ingen god forklaring på hvorfor han innledet et forhold til den flørtende servitrisen Alison (Ruth Wilson). Han er forholdsvis lykkelig gift med kona Helen (Maura Tierny), har fire barn og er omtrent der han ønsker å være i livet.

Allikevel kaster han seg inn i en lidenskapelig affære med den betydelig yngre Alison; som selv er gift med rancheren Cole (Joshua Jackson). Ting er allikevel ikke helt som de først gir inntrykk av, mysterier åpner seg opp og vi får se hendelsene fra to helt forskjellige perspektiver. Historien skifter mellom synsvinkelen til Alison og Noah, som avslører at vi alle er fanget inni våre egne hoder.

Det er et åpent spørsmål om «The Affair» har nok historie til å bære ti episoder og en planlagt andre sesong (serien rullet fortsatt mot finalen da dette ble skrevet) – men opptakten er fryktelig lovende.

Dette kunne ha blitt fryktelig såpete og en formell stiløvelse, men har i stedet endt opp med å bli et nyansert, sobert, smart og virkelig velspilt drama.

Kan sees på HBO Nordic.

 

6. «THE KNICK»

the-knick-cinemax

«Doctors are the new American gods».

En av årets store TV-trender er anerkjente filmskapere som regisserer hele sesonger, og Steven Soderbergh sto i teten med denne usedvanlige legeserien. Selv om historien utspiller seg rundt New Yorks nedslitte Nickerbocker-sykehus på starten av 1900-tallet, er ikke akkurat «The Knick» noe stivt periodedrama.

Denne Cinemax-serien føles moderne, energisk og elektrisk. Nærmere «Deadwood» enn «E.R.». Preget av rastløs kameraføring (av Soderbergh himself), et elektronisk musikkspor av Cliff Martinez («Drive») og oppriktig ubehagelige operasjonsscener.

Clive Owens kirurgisjef John «Thack» Thackery er heller ingen vanlig lege: en intens villmann med rusproblemer, som snorter kokain på jobb og blåser ut på opiumbuler i fritiden. At Soderbergh har regissert hver eneste episode gir «The Knick» en helhetsfølelse, som en førsteklasses spillefilm på sammenlagt ti timer. Noe som bare er begynnelsen.

Sesong to kommer sensommeren 2015, og Steven Soderbergh kommer til å regissere alle episodene av den, også. Etter at fyren annonserte sin førtidspensjon fra filmbransjen har han aldri jobbet hardere – trolig vel vitende om at han finner de mest saftige prosjektene på TV.

Kan sees på HBO Nordic.

 

5. «TRANSPARENT»

trans

«My whole life I’ve been dressing up, like a man. This is me».

Amazon.com satser stadig sterkere på egenproduserte serier til sin Prime-tjeneste, og denne nådde våre breddegrader via Viaplay. Deres hittil beste serie er «Transparent», et varmt, humoristisk og lettere dysfunksjonelt (samt delvis selvbiografisk) familiedrama av Jill Soloway – en dramatiker som tidligere har jobbet på bl.a. «Six Feet Under».

Hun har selv skrevet, produsert og regissert åtte av episodene, som sirkler rundt ringvirkene i familien etter at den aldrende pappa Mort (Jeffrey Tambor) kommer ut av skapet som transperson. Soloman baserte serien på sine egne opplevelser med en far som er transperson, så dette er et tema hun kjenner bedre enn de aller fleste.

Vi er vant til å se Tambor spille eksentriske raringer i bl.a. «Arrested Development», men har gjør en skikkelig nyansert, sympatisk innsats som er blottet for campy gjøgling. Dette er like mye er serie om hvordan Morts forvandling til Maura påvirker resten av familien, og konsekvensene av at han ikke våget å være seg selv før så sent i livet.

«Transparent» er gjennomført realistisk, velobservert, kompleks og dønn ærlig – og føles som motsvarigheten til den typen indie-dramaer som gjør det skarpt på Sundance-festivalen. Vel, den virkelig bra typen.

Kan sees på Viaplay.

 

4. «THE MISSING»

7222848-high_res-.jpg

«I found something».

Denne britiske thrilleren følger oppskriften til flere av årets beste serier: en helhetlig visjon. Hver episode er regissert av Tom Shankman («Ripper Street», «The Children»), og skrevet av brødrene Harry og Jack Williams. En dønn solid BBC-serie med en gripende prestasjon av James Nesbitt.

Han er familiemannen Tony Hughes, som mister fotfestet etter at den fem år gamle sønnen Olly forsvinner sporløst under en ferie i Frankrike. «The Missing» hopper frem og tilbake i tid; fra tiden rundt forsvinningen i 2006, og fortsettelsen av mysteriet åtte år senere – mens en fraskilt og mentalt ustabil Tony vender tilbake til Frankrike i håp om å spore opp sønnen.

Utgangspunktet er ikke all verdens forskjellig fra en rekke andre krimserier, men alt ligger i den utsøkte utførelsen. «The Missing» holder grepet hele veien, er totalt engasjerende og har den sjeldne evnen til å overraske.

Ikke minst mot slutten, som var fullkomment troverdig og opplevdes som en knyttneve i magen.

Kan ikke sees på noen av strømmetjenestene i Norge, men kan streames på Hulu Plus og kjøpes på Vudu.

 

3. «OLIVE KITTERIDGE»

olive2

«It baffles me, this world».

Denne filmatiseringen av Elizabeth Strouts Pulitzer-prisvinnende roman kunne ha fungert som en kinofilm, men HBO gir historien pusterom med sine fire timelange episoder.

Hele miniserien er følsomt regissert av Lisa Cholodenko («Laurel Canyon», «The Kids Are All Right»), som holder seg trofast til bokens ånd. Tung saker om selvmord, utroskap, dårlige foreldre, mentale problemer, død og depresjoner. Vi følger hovedpersonen Olive Kitteridge (Frances McDormand) gjennom 25 år, og hun er ikke akkurat noen solstråle.

En streng, sylskarp, temperamentsfull, krass, kronisk deprimert misantrop, og et skikkelig vanskelig kvinnfolk som ikke behandler sine nærmeste særlig bra. Hun er allikevel dypt menneskelig, brutalt ærlig og helt fantastisk spilt av Frances McDormand – som har bra oppbakking av en rolleliste som inkluderer alltid severdige Richard Jenkins, Peter Mullan og Bill Murray.

Kan sees på HBO Nordic og C More Play.

 

2. «FARGO»

Billy Bob Thornton som Lorne Malvo i «Fargo». (Foto: HBO Nordic)

«The problem is you spent your whole life thinking there are rules. And there are not.»

Vi må ærlig innrømme at dette virket som en skikkelig råtten ide: en miniserie basert på en av Coen-brødrenes mest populære filmer, som ikke engang utspiller seg i Fargo (men i Bemidji, Minnesota).

Den første gangen man prøvde å lage TV-serie av dette (tilbake i 2003) ble prosjektet lagt ned etter pilotepisoden. Coen-brødrene er oppført som utøvende produsenter her, men de begrenset sin medvirkning til å gi prosjektet deres velsignelse. Allikevel, Emmy-vinneren «Fargo» viste seg å være en enorm opptur, som utrolig nok var helt på høyde med filmen.

Teknisk sett holder denne serien høy kinokvalitet, manusene er skarpt skrevet og skuespillerne er helt førsteklasses. Best av dem alle er Billy Bob Thornton, som gjør sin sterkeste rolle på mange år som den demoniske leiemorderen Lorne Malvo.

Dette var en uforbeholden triumf for kabelkanalen FX, som freser i gang sesong nummer to til høsten – med en helt ny historie som hopper tilbake til 1979, og en gjeng nye skuespillere. Det burde være helt overflødig å si at vi gleder oss. «Darn Totin’!».

Advarsel, here be spoilers:

Kan sees på TV 2 Sumo.

 

1. «TRUE DETECTIVE»

true-detective95008

«Something deep and dark».

Det definitive beviset på at TV-mediet nå overskygger den tradisjonelle langfilmen. «True Detective» ruller ut et mørkt, kryptisk mysterium som er mer velskrevet, velspilt og vellaget enn så godt som alt vi fikk se på kino i år.

HBO har gitt oss et tungt, trykkende krimdrama som stirrer ned i avgrunnen gjennom åtte kapitler, alle skrevet av forfatteren Nic Pizzolatto og regissert av Emmy-vinneren Cary Fukunaga. De kommer opp med noen vanvittig sterke øyeblikk her, som topper seg under en seks minutter lang, sammenhengende tagning. I seg selv noe av det mest intense vi har sett på TV i år.

Man kan bruke mye tid på å pønske ut de litterære referansene i «True Detective», som inkluderer alt fra Robert W. Chambers «The King in Yellow» til Alan Moores tegneserieroman «From Hell». Man kan også trekke paralleller til filmer som «Zodiac», «Seven» og sørkoreanske «Memories of Murder», men «True Detective» er noe helt for seg selv.

Totalt karakterdrevet, med to av USAs fremste karakterskuespillere i hovedrollene. Hverken Matthew McConaughey, Woody Harrelson eller regissør Carey Fukunaga er tilbake i den andre sesongen – som i likhet med «Fargo» vil ta for seg en helt ny mordsak, med en ny gruppe skuespillere. Blant dem finner vi Colin Farrell, Vince Vaughn og Rachel McAdams.

Det spørs om de vil klare å leve opp til denne mesterlige første sesongen, som var årets desidert største TV-øyeblikk.

Kan sees på HBO Nordic.