I løpet av dette første Comoyo-året har vi sett en stadig strøm av førsteklasses filmer på VOD, til de grader at flere av årets sterkeste filmopplevelser har kommet på liten skjerm – ikke stort lerret.

Det har vært en tøff jobb å kutte ned utvalget til bare tjue toppfilmer, men nå har i alle fall tiden kommet til å avduke redaksjonens topp 20 fra det siste årets godbiter.

Disse filmene har alle til felles at de er ikke fikk ordinær kinopremiere her hjemme, til tross for at de er mer severdige enn det meste vi har fått servert på stort lerret i år. En tankevekker, særlig i et år der det har vært mye snakk om å privatisere oslokinoene. Hvilke typer vurderinger gjør de som bestemmer hvilke filmer som skal opp på kino? Er det nå opp til VOD-markedet å plukke opp alle godbitene faller mellom sprekkene i kinosystemet? Og hva i svingende har egentlig kinofolket i mot sjangerfilm fra det store utland…?

Mange spørsmål, foreløpig få svar – men her er i alle fall tjue førsteklasses filmopplevelser som hadde VOD-premiere i det herrens år 2012!

20: «POINT BLANK» (se den her)

Franskmennene lager stadig actionthrillere av skyhøy kvalitet, som sjelden blir satt opp på kino her hjemme. «Point Blank» er en av de mest intense adrenalinfilmene vi har sett derfra på lenge: en tett redigert pulsøker, som er rundt nitti prosent jaktscener og klampen i bånn hele veien.

«Point Blank» treffer bakken i løpefart, mens sykepleierstudenten Samuel (Gilles Lellouche) har tre timer på seg til å redde sin høygravide kone fra å bli henrettet av kidnappere. «Point Blank» følger formelen, men man skal slett ikke kimse av en energisk thriller som leverer varene så effektivt som dette. Her er det ikke et overflødig minutt: du sitter i helspenn hele veien og rekker knapt å trekke pusten før filmen er over.

19: «MARGIN CALL» (se den her)

Hils pent på personene som føkker opp verdensøkonomien! «Margin Call» ble Oscar-nominert for beste originalmanus i år, og har en enorm ressurs i en rolleliste full av kjente talenter. Kevin Spacey, Jeremy Irons, Paul Bettany, Stanley Tucci, alle er helt fabelaktige her.

Vi befinner oss i en investeringsbank i New York, i løpet av et intenst døgn i 2008. Dette er endetiden før finanskrisen detonerer, og bankens gjeldsinvesteringer er så langt ute på minussiden at det ikke bare kan velte selskapet, men også hele Wall Street. Konsernsjefen John Tuld er overbevist om at her er det store penger å tjene!

«Margin Call» har mye interessant å si om mentaliteten som førte til den økonomiske kollapsen. Et karakterdrama som overbeviser: smart, balansert og desto mer urovekkende.

18: «RED STATE» (se den her)

Moromannen Kevin Smith overrasket de fleste med denne  svarte skrekksatiren; der tre kåte tenåringer blir tatt til fange av en fanatisk kristen sekt, som går i overkant langt i sitt korstog mot synd. De har dog et veldig avslappet forhold til Bibelens femte bud.

Mens disse ungdommene blir torturert i hjel av salmesyngende psykopater eskalerer situasjonen til Waco-proporsjoner – og sklir ut i voldsomme, konstant uforutsigbare retninger. Dette er dessuten et veldig treffsikkert frontalangrep på de religiøse »God Hates Fags»-idiotene i Westboro Baptist Church.

«Red State» er sterke saker fra en tykksak mange hadde avskrevet, drevet av eksentriske skuespillerprestasjoner fra Michael Parks, John Goodman og Oscar-vinneren Melissa Leo.

17: «THE REVENANT» (se den her)

«The Revenant» har sanket over tjue filmpriser rundt om på kloden, og er en oppfinnsom sjangerblanding som på forskjellige tidspunkter er en svart kompis-komedie, en vampyrfilm, muligens en zombiegrøsser, en «vigilante»-thriller, sci-fi og en tragedie.

Sekondløytnant Bart Gregory (David Anders) blir drept i et bakholdsangrep under Irak-krigen, men en måned senere banker han på døren hjemme hos bestekompisen Joey (Chris Wylde). Med kulehull i hodet, uhyggelige øyne og veldig vond odør.

Joey tar gjensynet med fatning, og blir overbevist om at Bart er en «revenant»: et lik som gjenoppstår for å terrorisere de levende. Noe Joey føler er temmelig kult. «The Revenant» er skrekkelig morsom, med glimrende dialog og gørrete spesialeffekter. En av disse sjeldne kultrullene som bare venter på å bli oppdaget!

16: «CORIOLANUS» (se den her)

Et perfekt eksempel på at Shakespeare er like aktuell i dag som for nærmere fire hundre år siden.

«Coriolanus» har aldri blitt filmatisert før nå, og er regidebuten til Ralph Fiennes, som også tolker tittelrollen. Generalen Caius Martius Coriolanus er en mann skapt for krig, som blir landsforvist etter et folkeopprør i fredstid – og erklærer krig mot nasjonen som vendte ham ryggen, sammen med sin gamle erkefiende Aufidius (Gerard Butler).

Historien er forflyttet til nåtidens Serbia, men den klassiske språkdrakten er uforandret. «Coriolanus» er en tung kraftpakke som bobler over av rasende energi. At Vanessa Redgrave ikke ble Oscar-nominert for sin rolle som Volumnia er en skam!

15: «YOUR SISTER’S SISTER» (se den her)

Lynn Shelton har laget en romantisk komedie for alle oss som mangler den helt store tålmodigheten med denne sjangerens dvaske klisjeer. Den er romantisk og morsom, men slett ingen tradisjonell «rom-com». Jack (Mark Duplass) sliter fortsatt med storebroren Toms død, og sendes til en avsidesliggende hytte i Seattle av venninnen Iris (Emily Blunt).

Her finner han Iris’ halvsøster Hannah (Rosemary DeWitt), og de har en rask, fomlete «one night stand» – som utvikler seg til et trekantdrama etter at Iris dukker opp. For å sitere filmanmelder Erle Marie Sørheim: «Your Sister’s Sister» er filmet uten det sedvanlige såpefilteret, hvilket gjør personene mer realistiske, og Emily Blunt enda vakrere. For dette er hennes film, hun briljerer i alle scener hun er med i, med sin perfekte kombinasjon av komikk og følelsesliv.

Søsterforholdet blir skildret med all den ømhet og enorme frekkhet som er så fint og unikt i nære søskenforhold. Grå søndager har nå fått en perfekt måte å bli litt mindre grå på!

14: «DETENTION» (se den her)

Det er umulig å summere opp den gloriøse galskapen i «Detention» på noen setninger, men tenk deg en blanding av «Heathers», «Donnie Darko» og «Sixteen Candles». En eksentrisk High School-komedie som byr på en seriemorder kalt «Cinderhella», en tidsmaskin formet som en utstoppet bjørn, flere UFO-er, pornogrevlingen Ron Jeremy, tidsparadokser, en fotballspiller med flue-DNA og TV-hånd pluss svaret på hvem som hadde vunnet i en kamp mellom Patrick Swayze og Steven Seagal.

Villmannsfilmen «Detention» er selvfinansiert av musikkvideomakeren Joseph Kahn, og noe helt for seg selv: en av årets store kultfavoritter! Den typen film du bør se flere ganger, og vil oppdage noe nytt hver bidige gang.

13: «BERNIE» (se den her)

«Slacker»-regissøren Richard Linklater gir oss den sanne historien om Bernie (Jack Black): en korpulent, skaphomofil begravelsesagent som innleder et slags kjærlighetsforhold til rivjernet Marjorie Nugent (Shirley MacLaine).

En rik enke på over åtti år, som absolutt ingen andre enn Bernie kan utstå – og fint få vil savne. Basert på en mordsak som utspilte seg i Texas på midten av nittitallet, av typen «så absurd at den bare er nødt til å være basert på fakta».

Dette kunne lett av blitt en spydig, svart satire i «Southern Spinal Tap»-stil, men Richard Linklater vokste opp i denne delen av verden, og skildrer alle med mye varme og velobservert humor. Han får også sterke skuespillerprestasjoner fra Jack Black og Matthew McConaughey – som virkelig har glimtet til i år! Mer om den karen litt senere i sendingen.

12: «ANOTHER EARTH»

En rørende sci-fi-film laget på lavt budsjett, av og med indie-dronningen Brit Marling. Hun er studenten Rhoda, som frontkolliderer med familiemannen John Burroughs (William Mapother) bil. Hun har drukket, han mister kone og barn. En lysende karriere og et lykkelig liv hviskes ut på noen sekunder.

På bilradioen forteller nyhetene om en nyoppdaget planet. Et kosmisk speilbilde av jorden kalt «Earth 2» – som kommer stadig nærmere vår egen klode. Fire år senere møtes Rhoda og John igjen, begge er knuste mennesker som desperat drømmer om et nytt liv. En vakker indiefilm som varmer hjertet – veldig ambisiøs, men slett ikke pretensiøs!

11: «THE GUARD» (se den her)

Denne irske godbiten ble kåret til beste regidebut under Berlin-festivalen i fjor, men er langt fra noen sær smalfilm. «The Guard» er en fordømt morsom krimkomedie, med noen av de vittigste replikkene vi hørt i år.

Selve konseptet kunne ha kommet rett fra en «buddy cop»-film fra åttitallet: en politimann fra den irske landsbygda slår seg samme med en straight FBI-agent, og sammen knuser de narkotikaliga. Utførelsen er derimot noe for seg selv.

Den sardoniske politimannen Gerry Boyle (Brendan Gleeson) har et avslappet forhold til paragrafrytteri, politisk korrekthet, prostitusjon og rus, men han viser seg å være en skarp etterforsker med et hode fullt av utspekulerte spydigheter. Underholdende, oppfinnsom, vittig og skikkelig trivelig selskap. Gleeson ble nominert til en Golden Globe for «The Guard», og for vår del burde de ha gitt ham en Oscar!

10: «MISS BALA» (se den her)

Denne prisvinneren gir oss en grim skildring av hvordan narkokartellene har kuppet kontrollen over hele Mexico, sett gjennom øynene på en fattig skjønnhet fra et utkantstrøk i Tijuana.

Laura lever i en verden der drap og dop er dagligdags. Skjønnhetskonkurransen «Miss Bala» er en av hennes få sjanser til å rømme fra fattigdommen, men Laura blir i stedet fanget i nettet til kartellbossen Lino Valdez. «Miss Bala» gjør en foruroligende effektiv jobb når det gjelder å gjenskape uvissheten som befolkningen i Mexico lever under; der man aldri kan være helt sikker på hvem man kan stole på, og myndighetene stadig spiller på lag med narkokartellene.

Mer et smalt «arthouse»-drama enn en eksplosiv thriller, men «Miss Bala» har allikevel en intensitet som gradvis strammer grepet.

9: «13 ASSASSINS» (se den her)

En klassisk samuraifilm med en moderne attityde, som eksploderer i en action-massakre som virkelig er definisjonen av «badass».

Et konvensjonelt epos til en japanske sjokkfilmskaperen Takashi Miike å være, laget på et mye høyere budsjett enn han vanligvis har til rådighet. Den aldrende samuraien Shinzaemon (Koji Yakusho) får i oppdrag å samle sammen et dusin samuraier, som kan delta i et selvmordsoppdrag for å stoppe den sprøyte gale tyrannen Naritsugu en gang for alle. «13 Assassins» bruker litt tid på å bygge seg opp, men så fort kampen begynner detonerer alt ettertrykkelig, med en slagscene som varer i over tre kvarter – og den er helt gloriøs!

En av de beste samuraifilmene siden Kurosawas høytid, og utvilsomt en av de mest underholdende!

8: «THE MUPPETS»

Wocka, Wocka, Wocka, mutherfocka’! «The Muppets» ble en kassasuksess i statene, og en triumf for radarparet Jason Segel og Nicholas Stoller – som lagde den første muppetfilmen på tretten år med smittende entusiasme og mye varme. Den sanket dessuten muppetene deres første Oscar, så det er desto merkeligere at filmen ikke ble satt opp på kino her hjemme.

OK, det er godt mulig at «The Muppets» har størst appell for de av oss som vokste opp med disse dukkene på TV-skjermen, men finnes det virkelig noen der ute som ikke har et nært forhold til Kermit, Fozzie, Gonzo, Animal og gjengen? Vi snakker om en familiefilm som faktisk er like mye moro for hele familien, og en uforbeholden suksess.

Det jobbes nå med en oppfølger, som skal ha kinopremiere i løpet av 2013. Bortsett fra i Norge, da sikkert.

7: «KILLER JOE» (se den her)

Her er noe absolutt ingen av oss ville ha sagt i fjor rundt disse tider: «Hei, jeg lurer på om Matthew McConaughey blir Oscar-nominert for beste birolle eller hovedrolle?». Men det var før vi så fyren i «Killer Joe».

McConaughey er helt fantastisk i denne tittelrollen, som kler den selvsikre sørstatssjarmen hans perfekt. «Killer Joe» Cooper er en psykopatisk politimann, leid inn for å drepe den forhatte moren til en klan med hjernedøde rødnakker – som er ute etter forsikringspengene. Filmen er basert på et teaterstykke av Pulitzer-prisvinneren Tracy Letts, og regissert av 77-årige William Friedkin. En gotisk sørstats-noir preget av nattsvart humor, grov mishandling med hermetikkbokser og grisete misbruk med frityrstekt kyllinglår.

«Killer Joe» er tett fortalt, knakende bra spilt og vittig skrevet. En smart film om veldig dumme mennesker, og en smakløs film laget av en regissør med veldig god smak.

6: «GOD BLESS AMERICA» (se den her)

«God Bless America» er et kompromissløs, provokativt manifest av Bobcat Goldthwait, som summerer bra opp hva som er galt med dagens trash-kultur.

Middelaldrende Frank (Joel Murray) har mistet tålmodigheten med et samfunn der folk bare er opptatt av overfladisk kjendissladder, sport og pop-politikk. I løpet av en ekstra dårlig dag får Frank sparken, og får deretter vite at han bare har noen måneder igjen å leve. Så han slår seg sammen med tenåringen Roxy (Tara Lynne Barr), og drar ut på en drapsturne i «Natural Born Killers»-stil.

Målene i deres popkulturelle Jihad inkluderer drittfolk ser opp til Kim Kardashian, religiøse som nekter homofile å gifte seg, reality-TV-deltagere, FOX News-løgnerne, samt alle som generelt mangler empati og anstendighet. En skarp satire preget av smart dialog og gode poenger – som må ses av alle som synes det er helt greit å snakke høyt på kino:

5: «I SAW THE DEVIL» (se den her)

Den sørkoreanske regissøren Kim Jee-won gir oss en av de sterkeste seriemorderthrillerne siden David Finchers «Seven». En ultravoldelig råtass som har sanket drøssevis av filmpriser og hyllest kloden rundt.

Den sprøyte gale seriemorderen Kyung-chul forsegler sin egen skjebne da han slakter forloveden til den hemmelige agenten Kim. En kampdyktig tøffing som sverger at han skal finne monsteret som drepte henne, og sørge for at han betaler tilbake all smerten med renter. Hevntokten sklir ut i en sadistisk katt-og-mus-lek mellom to jevnbyrdige motstandere, og gir oss en mørk elitethriller som stirrer langt ned i avgrunnen.

Mesterlig laget og sikkert i meste laget for mange. Men et must hvis du er i besittelse av god smak, sterk mage og har sansen for asiatisk ekstremfilm.

4: «ATTACK THE BLOCK» (se den her)

Meteorer regner ned rundt en blokkjungel i Sør-London, og ut spretter en horde rasende beist med sylskarpe tenner. En gjeng småkriminelle pøbler i tenårene står ovenfor en invasjon fra ytre verdensrom, og må håndtere en situasjon som «byr på mer galskap enn du kan få plass til i en tekstmelding».

«Attack the Block» føles som en blanding av «Gremlins» og «La haine»; en underholdende opptur produsert av gjengen bak «Shaun of the Dead» og «Scott Pilgrim vs. The World». En oppfinnsom blanding av sci-fi, skrekk, gjengfilm, komedie og «hold fortet»-thriller. Både sjangertro og skikkelig original, effektivt fortalt, velregissert og tilsvarende velspilt av en rolleliste full av unge debutanter.

3: «TAKE SHELTER» (se den her)

Ta dekning, stormen kommer! Denne psykologiske thrilleren vekker sterke følelser og ubehag, mens familiefaren Curtis (fantastiske Michael Shannon) forbereder seg på et eksistensielt uvær. Han bruker opp alle pengene på å bygge et tilfluktsrom i hagen, etter å ha blitt advart mot en kommende dødelig storm gjennom en serie voldsomme mareritt.

Problemet er at Curtis er arvelig belastet, med en mentalt ustabil mor som fikk diagnosen paranoid schizofren da hun var omtrent på hans alder. Som Ulrik Eriksen skriver i sin anmeldelse av filmen: Jeff Nichols’ «Take Shelter» fungerer på fabelaktig mange plan. Den er en effektfull og ubehagelig thriller, en nær og realistisk studie av et parforhold, samt et interessant innblikk i en manns kamp med sin egen psykiske helse. Men først og fremst er den en usedvanlig nyansert parabel over hvilke utfordringer USA står overfor i dag.

2: «WARRIOR» (se den her)

Dette er en engasjerende arbeiderklassehistorie, et gripende familiedrama og en av de sterkeste sportsfilmene på lang tid – som blant annet ga Nick Nolte en velfortjent Oscar-nominasjon. En mytisk tvekamp mellom to brødre (spilt av Tom Hardy og Joel Edgerton) som møtes som motstandere i ringen, under MMA-turneringen «Sparta».

«Warrior» tar for seg tunge, tidløse ting som tilgivelse, selvforakt, fedres synder og sårede følelser. Det hjelper også veldig at slåsskampene er så ekstremt velkoreografert, og føles så autentiske. Et imponerende håndverk, drevet av sterke skuespillerprestasjoner og følelsesmessig engasjement.

Vi har kanskje hørt historien før, men «Warrior» forteller den på en fordømt ektefølt måte. Så fremfor å få oss til å himle med øynene over klisjeene, sitter man igjen med en stor klump i halsen og en liten tåre i øyekroken.

1: «THE RAID: REDEMPTION» (se den her)

Dette er den mest ikoniske actionfilmen vi har sett siden John Woos høytid. En heftig råtass som er alt for barsk til å bli satt opp på kino her hjemme. Skrevet og regissert av walisiske Gareth Evans, med den indonesiske kampsportmesteren Iko Uwais i hovedrollen.

Tjue topptrente, tungt bevæpnede politifolk stormer inn i en boligblokk full av kampdyktige forbrytere – og må kjempe seg opp til toppetasjen for å få has på den kriminelle mesterhjernen Tama. Denne prisvinneren er et presisjonsverk ned til minste detalj, der hvert eneste sekund med action er møysommelig gjennomarbeidet, timet og utregnet. Den totalt kompromissløse attityden til action er godt forankret i asiatiske tradisjoner, men konseptet føles amerikansk.

En eksplosiv voldsbalett som kjempet seg på toppen av listen og overvant motstanderne uten problemer. Mine damer og herrer: vi har en vinner!

 

Enig eller uenig i våre valg? Filmer du savner? Kommentarer blir som alltid satt stor pris på!