- Lei «Final Destination 5» her
Ha ha, noen burde sette seg ned med produsentene av denne filmserien og forklare dem hva ordet «Final» betyr.
Jeg vil aldri i verden påstå at «Final Destination»-serien er essensielle saker, men flere av disse skrekkfilmene er skikkelig underholdende – og denne femte delen er faktisk en av de beste. Ja, jeg har sett hver eneste en. Og nei, jeg er ikke særlig stolt av det.
Men har du sett en, har du for så vidt sett dem alle. Formelen er den samme hver bidige gang: en gjeng ungdommer snyter døden, og så snyter døden dem. I likhet med forgjengeren «The Final Destination: Well, Not Really» ble film nummer fem spilt inn i 3D, og det er naturligvis derfor ting slenges mot kamera med jevne mellomrom – men på hjemmekino er «Final 5» i 2D, så gimmiken føles litt malplassert.
Undertegnede er ingen stor tilhenger av 3D-formatet, men dette er den typen tøysesplatter der de tredimensjonale effektene er en del av moroa. Oh, well.
Sam Lawton (Nicholas D’Agosto) har akkurat blitt dumpet av kjæresten Molly (Emma Bell), og er på en teambuilding-busstur sammen med kollegaene på kontoret. Deriblant den jappete kompisen Peter (Tom Cruise-imitatoren Miles Fisher), hans elskerinne Candice (Ellen Wroe) og sjefen Dennis (David Koechner). Men noe er galt. Under bussturen får Sam en visjon av at hengebroen de kjører over kollapser, og kverker dem alle på oppfinnsomt gørrete måter. Forutanelsen viser seg å stemme bra. Broen raser sammen i beste Roland Emmerich-stil, mens Sam redder sju av vennene sine fra den sikre død – noe døden slett ikke setter pris på. Som den mystiske obdusenten Bludworth (Tony Todd) sier: «death doesn’t like to be cheated».
Så i likhet med alle de andre filmene i serien blir karakterene drept, en etter en, på diverse kreative måter. Blant de groteske høydepunktene denne ganger finner vi «falle ned fra en bro og bli spiddet på masten til en seilbåt», «brekke alle ben i kroppen under en turnøvelse», «trille ned fra et bord med kroppen full av akupunkturnåler», samt gode gamle «få øyeeplet kuttet opp og revet ut under laserkirurgi for nærsynthet». Au.
Akkurat sistnevnte er helt utsøkt ubehagelig, særlig for de av oss som har planer om å ta denne synsoperasjonen. Vel, etter å ha sett denne filmen liker jeg plutselig kontaktlinsene mine mye bedre.
«Final 5» er nok et godt et eksempel på at det først og fremst er loddtrekning, tipping og intens inkompetanse som avgjør hvilke filmer som settes opp på kino, og hvilke som slippes rett på DVD. Den skuffende forgjengeren «The Final Destination» gikk på norske kinoer tilbake i 2009, men «Final 5» ble ikke funnet verdig til å fortjene et stort lerret – til tross for at den er en betydelig bedre film på absolutt alle områder. «Final 5» har flere velorkestrerte kverke-sekvenser, som er iscenesatt med høy kompetanse og mye svart galgenhumor.
Spesialeffektene er dessuten av betydelig høyere kvalitet enn vi er vant til å se i denne serien, med en åpningsscene som er overraskende spektakulær. Mytologien i «Final Destination 5» er fortsatt skikkelig vag og lite gjennomtenkt, men på dette punktet i serien er det ingen som tar noe av dette særlig seriøst. Så regissøren Steven Quale (en protesjé av James Cameron) står fritt til å ha det moro, teste ut 3D-utstyr og gjøgle litt med hele konseptet.
«Final 5» binder også sammen historien til den aller første filmen, med en snedig twist mot slutten. Før rulleteksten får vi en lystig montasjesekvens med mange av dødsfallene fra de fire første filmene, til tonene av AC/DCs «If You Want Blood (You’ve Got It)» – bare for å understreke at dette blir det aller siste kapittelet i serien. Noe som er en garanti for at vi om rundt to år får servert «Final Destination 6: Finally Final. Even More Final Than All the Other Final Movies In This Series. No Really, You Guys: We Mean it This Time!».
Gjerne for meg.
- Lei «Final Destination 5» her
