Du kunne gjort noe produktivt denne helga, men er det ikke greiere å bare se litt TV og slappe av?

Fredag
21.00 «Skavlan» på NRK1
21.00 «Talleken» på National Geographic Channel

Her er et valg mellom glede og angst, mellom frykt og «Skavlan». Fredrik er en evig trygg og livsbejaende havn, så la oss spolere høydepunktene umiddelbart:

David Hasselhoff er der, han kommer til å slenge ut noe komplett spontangalskap a la «vi kunne laga babyer og solgt dem til til Japan» (faktisk sitat) og Malcolm Gladwell kommer til å le høflig i sin titusende talkshowgjestopptreden, noe som betyr at han omsider har mestret popvitenskaplig bokpromotering. Ingen blir for fulle.

Og det blir topp som vanlig – en velsignet fritime hvor du slipper å tenke på alt som kan gå galt i livet ditt. Antagelig er sånne programmer bra for folkehelsa. Det er nok ikke tilfeldig at broren til Fredrik Skavlan er lege.

Legebesøk er forresten det mest antiklimatiske i verden, noe som ble veldig klart etter to timer på venteværelset i morges. Hvorfor viser aldri tilfeldige kroppssmerter seg å være kreft, selv om de alltid er det på Google? Betale 415 kroner for å få vite at trening er sunt og at hvis man skyter bjørkepollen intravenøst kan det teoretisk vise seg å være ubehagelig?

Kom igjen, trykk litt ekstra på noen punkter’a. Vis litt bekymring, mumle noe om at vi «må nok ta litt flere tester» og fyll et par rør med blodprøver. Ser ikke leger andre programmer på TV enn «Skavlan»? Vet de ikke hvor farlig verden kan være?

Ta Jake, som har programmet «Talleken» på National Geographic Channel hvor han tallfester alt mellom himmel og jord. I kveld forteller han oss hvor lenge vi har igjen.

Jake er memento mori personifisert. Jake går ikke rundt og sier at små smerter «ikke er noe å bekymre seg for». Jake skjuler tusenvis av funfacts under den vannkjemmede nerdesveisen sin, og alle handler om hvorfor du ikke kommer til å bli spesielt gammel.

Jogger du i stedet for å gå? Venstrehendt i stedet for høyrehendt? Glad i feil type kjøtt? Har du et yrke? Har du en stol du liker å sitte i?

I så fall er Jake der for å komme med hjelpsom informasjon om hvordan alt du gjør og er vil forråde deg før du aner det, og han er i stand til å tallfeste alt sammen.

Blir Jake i det hele tatt invitert til sosiale sammenkomster? Tvilsomt. Et pokerlag blir for eksempel kjempeukoselig når han forsøker å finne ut hvem av gutta rundt bordet som vil leve lengst:

Phil, hold ut hånda. Folkens, ser dere hvordan pekefingeren er lenger enn ringfingeren? Det er kobla til høy testosteron ved fødselen, noe som også er kobla til høyre sjanse for prostatakreft.

Jake leverer alt dette med et entusiastisk «er ikke dette interessant?»-tryne, selv når Phil titter ut i lufta, resignert, og konstaterer:

– Jeg kommer til å få kreft og dø.

I kveld blir det «Skavlan».

Lørdag
20.55 «Spellemannprisen 2013» på NRK1


Hva blir årets skandale? Noen spådommer:

#1 Firedeling av salen. Videreutvikling av fjorårets suksess med to herlig uforutsigbare saler hvor halve publikum med et par unntak fikk glede seg over felegnukk og symfoniorkester mens den andre halvparten fikk artister de hadde hørt om. I år skal stolene også snus bak frem, for å få mer fokus på musikk og mindre på artistenes utseende og kjønn.

#2 At Øystein Greni lot som han var Stein Torleif Bjella under nominasjonene i fjor var kjempemorsomt. Morten Harket prøver å spille på dette i kveldens opptreden ved å late som han er Kristian Valen som parodierer Morten Harket. Fordi salen han spiller i heter Fartein Valen, lissom, alle må jo ta den? Vitsen faller på steingrunn og resten av kvelden preges Harket av en eksistensiell angst som får sitt endelige utløp ved at Harket forsøker å forklare vitsen til alle han møter på Spellemann-nachspielet.

#3 Moddi bestemmer seg for at «faen heller, ingen skal vit kor de har meg» og brenner et palestinaskjerf på scenen med olje donert fra Statoil. Evt. kler han på seg sko for å markere en ny artistisk retning.

Søndag
18.10 «Catfish: The TV Show» på MTV

Dating-appen Tinder! Trend! Jeg har lest om det! Så vidt jeg har skjønt: Der man før i tida måtte lese profiler og kunne sile på ord og ikke minst måtte formulere egne ord for å oppnå kontakt later alt nå til å være redusert til et binær pøk/ikkepøk-valg basert på om man liker et bilde eller ikke.

Det finnes gode sider ved det, selvsagt. Effektiviteten, for eksempel, og at man plutselig blir glad for å motta sånne almanakk-bøker med firmalogo (det e’kke en årntli gave, vettø), fordi de er perfekte verktøy for å legge opp det hektiske underlivs-tidsskjemaet man nødvendigvis ender opp med.

Hva gjør man om man drar ut på Tinder-date, forresten? Nikker og grynter bekreftende, eller er det ord involvert?

Således føles «Catfish»-serien nesten litt anakronistisk i sin personlighetsfokuserte tilnærming. Akkurat som filmen den er basert på handler det nemlig om klassisk nettdating: Å sende ømme ord frem og tilbake på nett, for så å oppdage at Pernille på 25 egentlig er Ørjan på 82. Og at Ørjan har den fineste hudsamlinga i hele Østfold.

I kveld er det det tidligere mobbeofferet Jen som skal få vite at verden er akkurat så vond som hun mistenkte da hun vokste opp. Søndagstitting som vil harmonere perfekt med angsten fra gårsdagens fem-på-tre-om-natta-Tinder-date. Vel bekomme!

Foto: Eyeworks Dinamo