Det har vært gjort sporadiske forsøk på å lage spillefilm med Michael Connellys populære romanhelt Harry «Hieronymus» Bosch i årenes løp, men ingen av dem har båret frukter.

Til gjengjeld fikk Harrys halvbror Mick Haller sin egen film med «The Lincoln Lawyer» (2011), som kickstartet comeback-turneen til Matthew McConaughey. En helt kul advokatthriller, men den eneste måten man kan filmatisere Connollys romaner trofast er på kabel-tv.

Den svenskfødte produsenten Henrik Basin har jobbet med å få liv i dette prosjektet i ti år, og i fjor fikk han napp hos Amazon. Resultatet ble pilotepisoden til «Bosch», som var en del av Amazon Instant Videos andre pilotsesong – der brukerne selv fikk lov til å velge ut hvilke prosjekter som skulle bli utviklet til serie.

«Bosch» slapp gjennom det demokratiske nåløyet, sammen med suksessen «Transparent» og «Mozart in the Jungle». Fordelen med Amazon er at de operer helt uten sensur, og i likhet med Netflix slipper komplette sesonger i en bolk. Et must for «Bosch», som forteller en sammenhengende historie i ti kapitler, og ruller ut intrigene i sitt eget slentrende tempo.

Aldri i verden om man kunne ha brukt så langt tid i oppløpet i en ordinær tv-krim, der vi trolig hadde vært nødt til å se Harry Bosch løse en krimsak i uka – uten å si stygge ord som begynner på «f» og ender på «ucking». Den første sesongen i «Bosch» er i hovedsak viet en sak, som riktig nok har en del avgreninger og sideveier.

Den intense LAPD-detektiven Bosch (Titus Welliver) sliter med sitt. To år etter å ha skutt ned en mistenkt seriemorder i en regnfull bakgate, står Harry nå på tiltalebenken i et sivilt søksmål. Advokaten Honey Chandler (Mimi Rogers) representerer den avdødes enke, som prøver å presse ut politietaten for en betydelig pengesum.

Harry har imidlertid nektet å inngå noe forlik, noe som betyr at han må punge ut en cool million dollar fra egen lomme hvis han taper saken. Han står også i fare for å miste jobben. Selv om politietatens eget etterforskningsorgan frikjente Bosch for å ha gjort noe galt, er ikke akkurat tilliten til LAPD stor etter en rekke politivoldskandaler. Den glatte politisjefen Irvin Irving (Lance Reddick) ser hele rettssaken som en belastning, og Bosch som en skikkelig plageånd.

Og her har vi kjernen i Harry Bosch; han er en mann med uovertruffen integritet og en sterk yrkesstolthet – men han er også en kompromissløs jævel med nulltoleranse for inkompetente autoriteter og sleipe byråkrater. En veteran med 25 års fartstid i politiet, som er skråsikker på at han ikke har gjort noe galt.

Dette var en «good shooting», et berettiget drap utført i selvforsvar. Mens saken prosederes burde Bosch ha holdt seg hjemme i det elegante styltehuset sitt i Hollywood Hills, men i stedet fortsetter han politijobben som om ingenting har skjedd. Jobben er tross alt det eneste denne einstøingen har igjen.

Så får Bosch en melding om en Golden Retriever-hund, som har kommet hjem med et menneskebein mellom tennene, gravd opp i skogen ved Lauren Canyon. Hundens eier er tilfeldigvis en pensjonert lege (spilt av «The Walking Dead»-kjenningen Scott «Hershel» Wilson, for anledningen med begge ben og hodet intakt). Han kan fortelle at dette beinet tilhørte armen til en liten gutt, som åpenbart var offer for systematisk mishandling før han ble slått i hjel.

Et stykke oppe i skogen ved Laurel Canyon finner Bosch resten av skjelettet, og står ovenfor en tjue år gammel mordsak. Denne saken har en spesiell betydning for Bosch, som selv ble utsatt for grov mishandling i barndommen. Han er, som lesere av bøkene vet, sønn av en prostituert kvinne som ble myrdet da Harry var elleve år – og han tilbrakte de neste årene i brutale fosterhjem. Offeret kunne ha vært ham selv.

Advokaten Honey Chandler prøver senere å bruke Harrys fortid mot ham under rettssaken, men han får snart andre ting å tenke på. Raynard Waits (Jason Gedrick): en psykopatisk seriemorder med sans for unge gategutter, som blir pågrepet under en rutinemessig undersøkelse av varebilen hans.

Waits blir tatt på fersken med et kneblet lik i bagasjerommet og bilen full av DNA fra sju tidligere offer. En god kandidat til dødsstraffen, som hevder at han har kjennskap til barneliket i Laurel Canyon. Men det er bare begynnelsen. Bosch innleder dessuten et forhold til den bråkjekke politikvinnen Julia Brasher (Annie Wersching), en romanse som går sånn passelig bra. Historien er basert på tre av Connollys bøker; «City of Bones», «Echo Park» og «The Concrete Blonde», som byr på sine barduse overraskelser. La gå at de først kommer et stykke ut i sesongen.

«Bosch» har tre store styrker: for det første er serien laget i nært samarbeid med forfatteren Michael Connelly, som er utøvende produsent, manusforfatter og har vært til stede på settet hele veien. Så ingen tvil om at serien er totalt trofast mot universet han har bygget opp i løpet av de hittil nitten Harry Bosch-romanene.

Den andre store styrken er at alt er spilt inn på location i Los Angeles, i en tid der det koster såpass mye at stadig flere Hollywood-filmer foretrekker å ta turen over til Canada. LA Noir er en sentral del av den mørke sjelen i disse bøkene, så det er en enorm resurs at «Bosch» har viet en betydelig slump av budsjettet til autentiske miljøskildringer.

Den tredje og største resursen i serien er Titus Welliver, en knakende dyktig karakterskuespiller som er som skapt for denne rollen.

Han er en veteran med lang fartstid i bransjen, og trolig en fyr de fleste kjenner fjeset til, men de færreste husker navnet på. Welliver har bl.a. dukket opp i tv-serier som «Deadwood», «Lost» og «Sons of Anarchy», samt filmer som «Gone Baby Gone», «Argo» og «Transformers; Age of Extinction». Mest iskalde skurkeroller, men «Bosch» er utvilsomt hans mest høyprofilerte rolle – og et garantert gjennombrudd. Fyren er virkelig bra her, og er omgitt av dyktige fagfolk.

Medprodusent Eric Overmeyer har jobbet mye med David Simon på tv-serier som «Homicide: Life on The Streets», «The Wire» og «Treme». Han drar med seg den samme auraen av realisme, autentisitet og intelligens i «Bosch», men det gjenstår å se om dette er en serie som fortjener å bli nevnt i samme åndedrag som dem.

Fremfor å dra inn anerkjente filmregissører er «Bosch» regissert av rutinerte tv-veteraner, noe som kan vise seg å bli en liten belastning for serien. De fire episodene vi har sett sliter litt med å opprettholde spenningsnivået og nerven. Ting blir til tider litt for slentrende og saktmodig, med mye jazz på lydsporet og litt for mange scener der Bosch tusler rundt på egen hånd med tankefull mine.

Alt dette vil trolig rette seg etter hvert som historien øker i intensitet, men det er lett å tenke seg at enkelte dovne, utålmodige publikummere vil ha meldt seg ut innen den tid. Vi får nå se etter at vi har fått sjansen til å se resten av sesongen i ro og mak, men for fans av romanene burde dette uansett være en gavepakke.

P.S. Pilotepisoden har vært tilgjengelig på Amazon et års tid, men den har gått igjennom noen forandringer siden den gangen og flere scener er spilt inn på nytt. Advokaten Honey «Money» Chandler portretteres ikke lengre av britiske Amy Price-Francis, nå har ekskona til Tom Cruise, Mimi Rogers, tatt over rollen. En del av dialogen hennes er også omskrevet, selv om forandringene ikke er så fryktelig store.

Hele sesong en er nå tilgjengelig på HBO Nordic!