Fra 1991 og fram til i år har den japanske regissøren Takashi Miike regissert hele 88 filmer, både gode og mindre gode. Men med «13 Assassins» (2010) viste han også at han har et øye for samuraier, og klarte med filmen å gjøre de ofte svært tradisjonstunge samuraidramaene attraktive for et moderne, internasjonalt publikum.

Se bare på traileren, så skjønner du at «13 Assassins» kan være vel verdt å se – selv for dem som ikke setter pris på alt ærebabbelet som gjerne hører hjemme i tradisjonelle japanske historiedramer:

«13 Assassins» var samtidig en ganske actionpreget runddans med en særs kløktig slagscene i siste halvpart av filmen. Derfor er det spennende når Miike skal følge opp samuraisuksessen med en gjenskaping av den klassiske «Hara-Kiri» (også kjent som «Seppuku»), regissert av Masaki Kobayashi i 1962.

Hara-kiri og seppuku er to forskjellige ord for samme grufulle handling, den svært rituelle og brutale selvmordsakten der en samurai stikker en tantō-kniv eller et lite sverd inn i egen mage og skjærer opp buken på langs. Au.

I Miikes nyinnspilling «Hara-Kiri: Death of a Samurai», som nå får sin kinopremiere i USA, går regissøren i en helt annen retning enn han gjorde med «13 Assassins». Her er det nesten ingen voldsscener. Faktisk er det også langt færre enn i originalen, som Miike følger ganske trofast.

Til gjengjeld er det én scene i nyinnspillingen som skildres svært inngående i all sin grusomhet – og det skal vel ikke store fantasien til for å forstå hva som foregår i den.

Filmen er blitt godt mottatt av kritikere, og ble faktisk plukket ut i konkurransen under fjorårets Cannes-festival – som den første 3D-filmen noensinne (ja, det er faktisk en 3D-film, tro det eller ei).

Hvordan publikumsmassene tar den imot, er imidlertid litt mer usikkert. Greit nok at en samuraifilm med superkoreografert ekstremaction går bra, men hvordan blir det med en mer nedtonet affære der en hel haug med passivaggressive menn snakker om ære og truer med vold?

Faktisk ganske intenst. Sjekk for eksempel ut dette klippet fra 1962-filmen:

Vi skal ikke røpe noe mer av handlingen fra verken originalen eller nyinnspillingen – originalen er i hvert fall verdt å se, og det satser vi en femmer på at nyinnspillingen også kommer til å være (foreløpig finner vi ikke noe norsk kinodato på den, men vi lover å si fra når den kommer i sjappa vår).