Jeg har hatt store forventninger til «Not Fade Away», debutfilmen til David Chase – skaperen av «The Sopranos». Først og fremst på grunn av Chases HBO-meritter, såklart, rent objektivt er det derimot grunn til å være litt skeptisk: Mange flinke tv-folk har tidligere snublet i overgangen til langfilmformatet, og det har – med noen unntak – vist seg vanskelig å lage en film basert på en bandhistorie uten å ty til trøtte klisjeer.

Men er det noen som skulle klare å hoppe over slike hindre må det være David Chase? Eller?

Før du leser videre, bør du kikke på den nylig utgitte traileren i videovinduet over.

«Not Fade Away» hadde verdenspremiere under New York Film Festival i går. Filmen er satt til New Jersey på midten av 60-tallet, og følger hovedkarakteren Douglas (John Magaro) som vokser opp i en italiensk-amerikansk familie. Doug får en streng katolsk oppdragelse, og pappa Pat (James Gandolfini) styrer familien med  hard hånd.

Som så mange andre tenåringer på den tida spiller Douglas i band – først som trommeslager, men når vokalisten svelger en påtent joint blir det Douglas’ som må ta ansvar bak mikrofonen. Det viser seg at han har et kjempetalent.

Hos mor og far er det ikke veldig populært når Doug kommer hjem med langt hår og høyhælte sko, og når Pat blir syk er Douglas nødt til å gjøre noen tøffe valg.

Filmen er basert på David Chases egne erfaringer, han spilte også trommer i band, og at han har god følelse for musikk for perioden har vært veldig tydelig for alle som har sett på «The Sopranos».

Dessverre ser det ut til å være veldig delte meninger om «Not Fade Away»  blant kritikerkorpset.

For å begynne med det positive først: The Hollywood Reporter mener filmen kan minne litt om Cameron Crowes «Almost Famous», som er en god ting. De roser Chase for å ta seg god tid og gi historien luft, og tror filmen kommer til å funke som en varm og morsom minnebok for generasjonen som ble født i årene like etter krigen.

Derimot får Chase hardere medfart hos et par andre kritikere det kan være verdt å lytte til.

Rodrigo Perez i The Playlist mener David Chase maler 60-tallet med bred pensel (Vietnam, generasjonskonflikter, musikk, seksuell revolusjon), men at oppvekstfortellingen blir altfor konvensjonell til å etterlate noe varig inntrykk hos seeren. Dette synet støttes også av Slashfilm, som kritiserer Chases regi for å gi rom til for mange subplots som det ikke gis tid til å utforske videre.

Slashfilm mener også at hovedkarakteren er en pretensiøs drittfyr det er vanskelig å sympatisere med, og ender med å gi karakteren 4 av 10.

Det er forresten uvisst om «Not Fade Away» kommer på kino i Norge.