Vi lever i en velsignet tv-æra hvor såpete botox-sosialrealisme ikke nødvendigvis preger sofakosen. Det fantastiske og overnaturlige gjennomsyrer tv-programmet. Gullrush! Bare se på tyggis-skrekkisen «True Blood», eller zombie-dramaet «The Walking Dead» – svære greier.
Men det er mye fint å hente i det mellomstore sjiktet også. Det er her «Grimm» kommer inn i bildet.
Den første sesongen av «Grimm» var livlige saker – fengende og upretentiøst.
Ok, samtlige av brødrene Grimms eventyr var faktisk ekte. «Rødhette og ulven», «Gullhår og de tre bjørnene», «Rottefangeren fra Hameln»…. Brødrene Grimm vandret ikke rundt og diktet, de dokumenterte. Ikke nok med det, de var monsterjegere som kverka alt de fant av skrømt. Dette ble en tradisjon for samtlige etterkommere. Grimmene kan dessuten peile ut styggingene som gjemmer seg i menneskeham.
Skru fram til nåtid, og møt politimann Nick Burkhardt fra Portland Police Bureau. Buckhardt ble kontaktet av en rar new age-tante med kreft, som fortalte at vår mann var en Grimm, og introduserte ham til en verden spekket med ufyselige «wesen». Nick hadde en del voksesmerter som Grimm-skolling, men fikk etterhvert hasen på monsterslakt. Godt hjulpet av en varulv som makker.
I sesong to er Nick en rutinert jeger, med fjongt armbrøst og greier. Sesongpremieren kjører rett på sak. Ekkel rottemann (?) har etegilde på guffen lastebåt. Containerne er proppfulle av menneskematrester. Og Nick får mer info om Grimm-slekta, midt i en heftig slåsskamp med en yakuza-sjakal. Nok spoilere. Men episoden er raus på blod og gørr.
En kan jo lure på hvor lenge man kan koke spikersuppe på brødrene Grimms historier. Hver episode tar gjerne utgangspunkt i et separat eventyr. Forrige sesong hadde intet mindre enn 22 episoder. Det er egentlig spennende at serien før eller senere sluker for mye av opphavet. Tid for nybrott, i form av nye «wesen»… Pirrende. Hva skjer da? Men brødrene var jo en produktiv duo. Det er fortsatt mye inspirasjon å hente.
Og apropos inspirasjon; Grimm sprudler av kreative friheter. Artig konsept. Skamløs actionhorror som virkelig jager kjedsomheten på flatmark.
Her er det bare å ete seg tjukk på smågodt med god samvittighet. Heksa i skogen skal jo tross alt feite deg opp.
Mens vi er innom eventyrlig territorie: krydre høstmørket ytterligere med «Supernatural» og «Once Upon a Time». Ikke glem «Åndenes makt»! Eller rett og slett spillefilmen «The Brothers Grimm», som tufter blodspruten på samme kildemateriale.
