Det sies at skatter for milliarder av dollar ligger skjult rundt om i verden. Alt fra gammelt inkagull til nazistæsj og forliste fraktfartøy som bare venter på å bli funnet.

For en liten del av meg – en del som høyst trolig har vært der helt fra spede barnsben – er den innsikten helt vilt fascinerende. Jeg er sikkert på at det har blitt produsert en haug av tv-serier om dette, kanskje på oppdrag fra stadig mer schizofrene History Channel, og en vakker dag skal jeg lete dem opp.

Seriene altså, ikke skattene. Ser jeg ut som Harrison Ford, liksom?

Inntil videre nøyere jeg meg uansett med å følge mer moderne skattejegere, i form av et knippe auksjonsjunkies som, likt kapitalismens åtselgribber, flokkes over forlatte lagringsboder,

I visse amerikanske delstater er det nemlig slik at man mister eierskap til tingene sine om man ikke har betalt leie på tre måneder – og for mange amerikanere med små leiligheter er lagerboder av denne typen helt nødvendige.

Myndighetene bryter opp låsen, inviterer inn spekulanter og selger inneholdet på auksjon. Dette er – paradoksalt nok med tanke på innehaverens privatøkonomi – hva som skjedde da Paris Hiltons sexfilmer fikk nye, profitthungrige eiere.

Hele prosessen er som skapt for å bli tv-underholdning. Hengelåsen kappes med boltesaks, døren åpnes og holdes åpen i eksakt fem minutter. I løpet av denne tida tillates spekulantene å undersøke inneholdet i lagringsplassen med lommelykter og livlig fantasi, men de får hverken gå inn eller røre noe. Potensialet for spekulasjon er dermed enormt.

Noen ser et klistremerke på en skuff og trekker konklusjoner om bodens tidligere eier. En annen mener han kan avgjøre verdien på rommet basert på et par sko. Hva betyr bobleplasten? Alle har ulike teorier. Står madrassene lengst ut for å skjule potensielle skatter langs veggen bak? Det kommer an på hvem du spør.

Det finnes flere auksjonsserier av dette slaget, for eksempel «Spikes Auction Hunters» og beslektede samlerserier som «Ball Boys», men jeg konsentrerer meg helhjertet om originalen «Storage Wars», som er kanalen A&Es største kommersielle suksess noen gang.

Her møter vi et antall ordentlige originaler, fra auksjonsmogulen Dave Hester til villbassen Darrell Sheets, white trash-paret Jarrod og Brandi, samt den steinrike eksentrikeren Barry Weiss.

Hvert avsnitt er en slags hjernenes – og de velsmurte kjeftenes – kamp, der folk byr over hverandre på pur faen, psyker ut konkurrenter og krangler med partnere. Faktum er at spillet bak kulissene i veldig stor grad likner den sosiale kampen rundt et pokerparti, fra strategielementene til de usannsynlige personlighetene og deres tvilsomme motesans.

Dave kommer til hver auksjon med en kjempestor lastebil der hans catchphrase «Yuuup!» står skrevet langs hele siden i blokkbokstaver. «Yuuup!» er også det han hoier hver gang han vil by over noen annen.

Dave Hester

Den småfeite, tatoverte og skallede Jarrod med bukkeskjegget og Oakley-solbrillene er involvert i endeløse krangler med sin respektive, og må som oftest erkjenne at han blir beseiret – ikke minst mentalt. Darrell har mindre av en personlighet, men desto mer framgang. En gang fant han fire Picasso-litografier i en lagerbod, en annen gang et menneskelik.

Og som oftest er det nettopp kunstfunnene som drar inn de store pengene. I «Storage Wars»‘ mest innbringende auksjon noensinne fant Darrell kunst verdt 300 000 dollar i en bod som han kjøpte for 2500.

Barry er imidlertid mindre interessert i pengene enn i spenningen. Han har drevet et fremgangsrikt matvareselskap i mange år, og har ingen økonomiske bekymringer. Derimot er han nysgjerrig, interessert i samlerobjekter og ikke minst eksentrisk. Ofte kommer han kjørende til auksjonene i en ny, merkelig farkost og han bruker gjerne et medium som på forhånd kan si noe om innholdet i et lager.

Appellen ved «Storage Wars» er todelt, og minner ikke så rent lite om hvordan man som barn forholdt seg til julegaver under treet. Dels finnes spenningen innen Den Store Avsløringen. Hva finnes bak ståldøren? På et øyeblikk slås den opp, og blikket scanner kjapt innholdet på den andre siden.

Sykkeldekk, møbler, gamle strømper, flytteesker og… er det der et smykkeskrin? Deretter følger vurderingen – «Storage Wars»‘ svar på å åpne julegavene, rangere sine favoritter, kanskje ringe en kompis og sammenlikne.

I denne sekvensen tipper kjøperne selv (ofte påfallende optimistisk) hvor mye deres stæsj kan tenkes å innbringe i en sekundær auksjon eller i en butikk. Men iblant snubler de over ting de ikke selv er kapable til å vurdere, og da blir det mer interessant. Med et kamera på slep drar skattejegerne til en spesialist, som kan være alt fra en gallerist til en aldrende basketlegende til en arkeolog, for å finne ut eksakt hva de har gått til anskaffelse av.

Her kommer enda et spenningsmoment inn, og utvikles straks til å bli et slags smakløshetens og LA-personlighetenes «Antiques Roadshow». Våre helter får et krasjkurs i jazz, porselen eller dinosaurtenner, før de endelig får svar på det eneste de egentlig er opptatt av – hvor mye er skiten verdt!?

Svaret er som regel helt umulig å forutse, og veksler mellom en håndfull sympatidollar til flere hundretalls nypressede Benjamins.

Som alltid med amerikansk reality er det helt rimelig å stille seg selv spørsmålet om hvor sannsynlig dette opplegget egentlig er. Personlighetene og dramaet er mildt sagt litt for bra.

Det råder ingen tvil om at Dave, Darrell og Jarrod har handlet på auksjoner i mange år, men Barry er for eksempel en nær venn av seriens produsent og ble nysgjerrig først da han fikk høre om premisset (og samtidig ble fristet av eksponeringsmulighetene).

Med tanke på funnenes mange ganger spektakulære natur er det lett å spekulere i om de virkelig ble forlatt av sine tidligere eiere, eller av seriens produsenter. For bare en drøy måned siden saksøkte Dave «Yuuup!» Hester produksjonsselskapet nettopp av disse årsakene. Han hever at hele skiten er rigget, og at produsentene planter eksotiske og dyre gjenstander for å øke dramaet.

Representanter for A&E tilbakeviser anklagene, og hevder at de utvalgte gjenstandene definitivt er ekte vare. Om Daves sak kommer opp for en domstol får vi forhåpentligvis vite hvordan det faktisk ligger an før 2013 er over.

Fake eller ikke, som lettkonsumert reality er «Storage Wars» ikke bare et unikt og spennende format, det lykkes også å stimulere noen av våre mest grunnleggende drifter – vår nysgjerrighet, våre samlerimpulser, vår grådighet – på helt uimotståelig vis.

«Storage Wars» sendes av History Channel i Norge.