Nyheter om filmer fra 90-tallet som nå blir tv-serier ser ut til å bli en daglig foreteelse.
I går ble det offentliggjort at kanalen SyFy bestiller «12 Monkeys»-serien, og i dag melder The Wrap at også Jim Carreys «The Truman Show» kan finne vei til den lille skjermen.
Filmen, som var regissert av Peter Weir, ble nominert til tre Oscar i 1999.
«The Truman Show» er en slags satirisk scifi om Truman Burbank (Jim Carrey), som tilsynelatende lever et helt perfekt amerikansk middelklasseliv i pittoreske Seahaven.
Det han ikke vet er at hele livet hans i virkeligheten er en del av et realityprogram, der alle hendelser er regissert og manipulert av showrunneren Christof (Ed Harris).
Det er ikke kjent hva slags type serie Paramount ønsker å lage av «The Truman Show», men vi regner vel med at ingen er gale nok til å planlegge et realityprogram likt det vi finner i filmen – i steden regner vi med at vi her snakker om en ren manusbasert serie som tar utgangspunkt i originalmaterialet.
Paramount har prosjektet under utvikling, men det er ikke kjent om noen tv-kanal foreløpig har bestilt en pilot. Trolig vil du derfor måtte smøre deg med tålmodighet før du får se noe ferdig resultat på skjermen.
Som nevnt er det en ganske tydelig trend for tida å gjøre serier av filmer fra 90-tallet, med «From Dusk Till Dawn» på Netflix og «Fargo» på vei til HBO Nordic. NBC har også en serieversjon av Ben Stillers regidebut «Reality Bites» (1994) under utvikling, i tillegg til en serie basert på blockbusteren «Outbreak» (1995).
Miramax har på sin side jobbet med tv-seriekonsepter basert på filmer som «Bad Santa» og «Shakespeare in Love», og har en serie basert på Martin Scorseses «Gangs of New York» under utvikling.
Hvorfor skjer dette nå? 90-tallet var en god tid for sterke regissører som lagde dialogtung film. Én av dem, Billy Bob Thornton, slo igjennom med «Sling Blade» (1996) – som han skrev og regisserte – og i år har han en av hovedrollene i «Fargo».
Han tror ikke filmstudioene lenger har rom for sånne som ham når såpass mye ressurser brukes på store eventfilmer, og hevder tv-selskapene er bedre forvaltere av drama myntet på et voksent publikum.
– Plutselig var det ikke plass for meg i systemet lenger. Studioene har sluttet å bruke penger på indiefilmer som det koster litt å lage, og det var i det markedet jeg opererte. Så jeg tenkte: «Hva gjør du nå?». Alt har forsvunnet, men det var da jeg oppdaget tv og skjønte at «ok, det er her man jobber nå», sier han til Reuters.
