– Nei, nei, vi vil ikke være med i andre sesong. Første sesong var endelig, sa Matthew McConaughey til journalistene backstage under Oscar-utdelingen nylig.

Hva snakker han om? I neste sesong av «True Detective» erstattes en av de mest populære politiduoene på tv om dagen, Rust Cohle (McCounaghey) og Martin Hart (Woody Harrelson) av to helt andre hovedroller.

Sted og handling blir også en helt annen.

HBO-hiten er en antologi-serie, siste tilskudd i et tv-format som inntil nylig var nesten utdødd.

Antologiformatet hadde sin glansperiode under «The Golden Age of Television» på 50-tallet og kjennetegnes ved at den presenterer et annerledes konsept og/eller skuespillerensemble for hver nye episode eller hver nye sesong.

Uavhengig av format er «True Detective» med sin gjennomførte estetikk, cinematografi og perfeksjonerte manus av Nic Pizzolatto et herlig bidrag til TV-seriehistorien.

Matthew McConaughey har strippet av seg musklene og blitt en senete «hva er meningen med livet»-einstøing med talerøret så på plass at du kommer til å google mange sitater av ham fremover.

Hans makker Martin Hart, spilt av Woody Harrelson, er hans eneste venn, men også den som tar all æren for deres løste saker og dessuten er utro og har sex med yngre horer som ikke vet bedre. Han er en mann vi ikke liker å like, men som utviser god dømmekraft oftere enn vi liker å tro.

Som tilskuere blir vi veldig knyttet til Cohle og Hart, så det gjenstår å se om «True Detective» egner seg som antologiserie. Det finner vi først ut i neste sesong, når Cohle og Hart byttes ut med andre rollefigurer.

Vil det ikke bli ganske kjipt å si farvel til dem? Er det feil å knytte seg for mye til hovedpersonene? Kanskje vi heller burde holdt oss fast ved seriens estetikk, som mest sannsynlig forblir det eneste konsistente trekket ved serien.

– Fremover vil jeg at seriens estetikk skal ha et mål om å forbli naturalistisk, med rom for stillhet og vidstrakte bilder, med vekt på landskap og kultur. Og jeg håper på en fortelling som presenterer nye karakterer på et nytt sted med autensitet og gjenklang, og en fortellende stemme som står i stil med denne sesongen. Dominante farger vil endre seg. Sør-Lousiana var grønn og børstet gull, sier Nic Pizzolatto til Buzzfeed om hvordan han ser for seg seriens andre sesong.

Ifølge IndieWire trakk manusforfatteren nylig tilbake en tweet der han delvis lovet at neste sesong ville være annerledes i respekt for de kvinnelige karakterene, etter klaging på internett over hvordan kvinnene i serien fremstilles.

– Jeg slettet den fordi jeg ikke ønsker å love noe, for så og ombestemme meg. Jeg skriver andre sesong akkurat nå, men jeg ønsker ikke å røpe noe, fordi så mye kan endre seg. Jeg vil for eksempel ikke at en kjønnsskjev kritikk skal påvirke hva jeg gjør, svarer Pizzolatto.

«True Detective» ser ut til å ha banet vei for antologi-formatet som er i ferd med å formere seg. Serien har fått selskap i sjangeren av flere kommende serier, i tillegg til at «American Horror Story» som har gått en stund, nå er ferdig med tredje sesong, er en antologi-serie.

Samtidig skal også remaken av Cohen-klassikeren «Fargo» til pers i TV-serieformat, og denne blir ifølge Zap2it også en antologi-serie.

Rollebesetningen består blant annet Allison Tolman som spiller karakteren basert på Frances McDormands Oscar-vinnende rolle fra filmversjonen i 1996 (du veit, den høygravide politikvinnen med god skuddarm og apetitt), samt blant andre Billy Bob Thornton, Martin Freeman, Colin Hanks og Bob Odenkirk.

– Jeg tror det er noe virkelig utfordrende med de ulike stedene, og med Coen-brødrenes historiefortelling som ikke er plotdrevet. Men i det å fortelle en historie som både er mørk og komisk, ser jeg egentlig ikke noe endepunkt for meg, kreativt sett, sier manusforfatter og utøvende produsent Hawley. 

Han har allerede begynt å skrive på andre sesong, som igjen vil bli en annerledes story og med en ny skuespillergjeng, på et nytt sted.

I likhet med Pizzolatto, sier Hawley at hver fremtidige sesong av «Fargo» vil fokusere på et annerledes aspekt av småbylivet og byens «uskyldighet» og påpeker at han ikke vil ha en «ukas sak»-type serie fordi det vil få karakteren Molly Solverson (Tolman) til å ha å gjøre med så mye mørke at hun heller kunne vært med i «Criminal Minds», skriver Zap2it.

Cohen-fans er kanskje skeptiske til at «Fargo» skal bli «noe mer» enn kun utspille seg på ett sted og med skiftende karakterer, men Hawley legger til at han håper folk etter hvert vil skjønne at «Fargo»-filmen passer perfekt inn i rekken som en annen «true crime»-fortelling.

Britiske «Inside No.9» er et annet eksempel på antologitrenden, en sorte komiserie som har fått varm mottakelse hjemme i England.

Gode kritikker til tross, Mark Lawson i The Guardian påpeker i sin anmeldelsen av serien, nettopp haken med antologi-formatet og grunnen til at denne formen «døde ut» etter at TV-gullalderen var over.

– Grunnen til at antologiserier har vært relativt sjeldne, og hovedsakelig har hopet seg opp i den tidligere perioden av TV-historien – er fordi de etter hvert ar blitt upopulære blandt produsenter. Dette er delvis av samme grunn som gjør utgivere fordomsfulle og dermed har en negativ holdning til det å gi ut novellesamlinger: Frykten, for at etter å ha lest én historie, vil publikum mangle motivasjon for å fortsette, og dette er noe av grunnen til at man blir tiltrukket til et lengre narrativ delt opp i kapitler eller episoder, skriver han om hvordan gutta har gjenopplivet den utdødde sjangeren.

Spesielt kan kritikken gjelde for antologiserieformatet som skaperne Reece Shearsmith og Steve Pemberton har benyttet seg av, der hver eneste episode har et nytt ensemble, foruten gutta selv, og foruten sjangeren og estetikken, er episodene kun lenket sammen ved at tallet 9 står på døra.

– Det er bare en skam, etter å ha brukt en halvtime på å være så tett innpå og personlige med dem, at vi overhodet ikke vil få se noen av karakterene igjen, var Paul Kendalls kommentar etter å ha rost første episode av serien for The Telegraph.

Kanskje en bedre løsning på antologi-«problemet» er måten «American Horror Story» gjør det på, der størsteparten av ensemblet beholdes, mens handling og plot endres for hver sesong.

Dermed kan vi heller ikke vite om vi kan stole på om karakterene vi kjenner er snille eller slemme, og det blir ekstra spennende å finne det ut for hver sesong. Det er i hvert fall en nyoppdaget måte å la oss bli kjent med skuespillerne på.

Uansett, The Daily News skriver at Pizzolatto tidligere har hintet om en «True Detective» tilbakekomst i 2015, som kan inkludere et skuespillerensemble og en story som hele tiden endres, på lik linje med «American Horror Story».

Imens gjenstår det å se om antologi-formatet holder seg, eller om det bare vil være et forbigående vindkast.