Er det ett kulturuttrykk som man kan si fikk sitt store kunstneriske gjennombrudd på starten av 2000-tallet, må det være den manusbaserte tv-serien.
Siden «The Sopranos», «The Wire» og «Lost» har tv-serien vært gjenstand for utallige artikler, seriøs behandling i akademiske kretser og blitt en mye brukt livbøye i traurige hverdagssamtaler (en stund var det vanligere å snakke om «The Wire» enn om været om man var på en skikkelig kjedelig fest).
Men er tv-seriens gullalder nå over?
Ja, mener Heather Havrilesky i New York Times. Hun legger også skylda for dette på ABC-serien «Lost», og begrunner med følgende:
I de tre første sesongene av «Lost» bygde seriens manusforfattere møysommelig opp en hel rekke detaljerte mysterier, som tilsynelatende hang sammen og ledet opp til én forklaring på hva som var galt på øya. Men mistanken begynte å gnage: Var det virkelig en plan her, visste forfatterne selv hva som var Den store løsningen?
Eller lekte de med oss? Bygde de plott etter plott uten tanke på hvordan man skulle avslutte serien?
Da serien til slutt fikk sin konklusjon, 23. mai 2010, ble svaret ifølge Havrilesky tindrende klart: Seeren hadde blitt holdt for narr. Som sammenhengende historie, hang ikke «Lost» på greip i det hele tatt.
Problemet var imidlertid større enn én feilslått tv-serie, mener Havrilesky, fordi kanalsjefene ikke så «Lost» som en kunstnerisk fiasko i det hele tatt. Tvert imot, de begynte å bestille flere serier bygget over samme lest.
– «Lost» lagde en farlig avhengighet til spektakulære, hjertestansende pilotepisoder. Det var ikke lenger noe krav at serieskaperne skulle vite hvor man gikk videre.
– Det primære målet for nye serier ser nå ut til å være å huke inn maksimalt antall seere med noe unikt og spesielt den første timen, uavhengig av hvorvidt disse mysteriene vil få noen løsning, skriver hun. Den langsomme karakterbyggingen fra for eksempel «The Sopranos» og «The Wire» er derimot så godt som forsvunnet.
Som eksempler på slike serier nevner hun «The Killing», den amerikanske versjonen av danske «Forbrydelsen», som begynner på TV 2 1. januar. Denne er fryktelig spennende de første episodene, men faller totalt igjennom i sesongens siste episode, ifølge mange tv-kommentatorer.
Hun nevner for øvrig også «American Horror Story» og «Homeland» som eksempler på det samme, noe som kanskje virker rarere. Særlig synes «Homeland» å også være et drama med spennende karakterer (selv om det såklart blir en utfordring å holde på seeren når/hvis denne saken med Brody blir helt avklart).
Uansett: Interessant sak (som også inneholder noen spoilere). Gi oss gjerne dine tanker om Havrileskys teori i kommentarfeltet under.
